Denne uken smalt nyheten inn om at Norges største bank DNB vil kjøpe konkurrenten Sbanken. Norges minst populære bank skal dermed kjøpe Norges mest populære bank. Med mindre Konkurransetilsynet skulle sette foten ned eller aksjonærene i Sbanken får kalde føtter, kommer kjøpet høyst sannsynlig til å gjennomføre.

DNBs bud priser den norske bankmyggen til 11,1 milliarder kroner og det virker som en god deal for Sbankens aksjonærer. Konsernsjefen i DNB, Kjersti Braathen, toppet sitt bud med nye 30 prosent av markedsverdien til Sbanken før budet ble kjent, og tilbudet var nesten 50 prosent høyere enn gjennomsnittskursen det siste halvåret. Storaksjonærer som investeringsfondet Altor har allerede akseptert tilbudet, og det er ikke så rart når et salg vil gi private equity-selskapet over én milliard kroner i fortjeneste.

Men Sbankens aksjonærer møter seg selv i døren dersom de takker ja til tilbudet fra DNB. Helt siden Skandiabanken ble lansert på begynnelsen av 2000-tallet har bankens merkevare vært bygget på en anti-establishment-posisjon. Visst var den Norges første gebyrfrie og heldigitale bank med renter ingen andre kunne matche, men Sbanken har også skapt en fortelling om banken som ikke var en del kapitalismen. Det er knapt mulig å tenke seg to merkevarer med større avstand enn Sbanken og DNB. 

For ikke mange år siden hadde Sbanken en stor markedsføringskampanje der de omtalte de største bankaktørene i Norge som åtselsfugler. «Styr unna gribbene», kunne Sbanken fortelle. Det var reklamebyrået Good Morning Naug som stod bak kampanje som viste frem en dresskledd gribb. «Flytt heller til oss – nå kutter vi prisen på over 400 fond».

Nå kan banken selv bli slukt av den samme rovfuglen – eller sin egen reklamekampanje.

At DNB er sulten på Sbanken er ikke overraskende. Sbanken har tatt digital banking til et nivå de store aktørene ikke klarer å løfte seg, noe som kommer tydelig til syne på målinger av både kundeopplevelse. På de store kundetilfredshetsundersøkelsene er det Sbanken som topper, mens DNB skraper bunnen. Som en stor forretningsbank vil aldri DNB klare å matche Sbanken på de områdene. DNB er totalbanken fra A til Å, for både næringsliv og forbruker, men det gjør den også dyrere og mer tungvinn sammenlignet med de rene nettbankene.

Det er også et tegn i tiden i bankmarkedet at de store aktørene satser med flere merkevarer. Etter en periode med store konsolideringer i bankmarkedet med mange store bankfusjoner, bygget den forrige konsernsjefen, Rune Bjerke, opp den monolittiske DNB-merkevaren. Rekken av merkevarer som er fusjonert inn i DNB var mange, det være seg Gjensidige Nor, Postbanken og Vital for å nevne noen. Strategien til DNB har vært én merkevare.

Men de siste årene har det dukket opp stadig nye bankmerkevarer både utenfor og under de store markedsaktørene. Hva som skjer med merkevaren Sbanken dersom DNB lykkes med oppkjøpet er derfor ikke godt å si.

Kjersti Braathen sier bankreglene tilsier at det skal være tydelig hvem som eier banken. DNB fikk aldri lov til å fortsette med merkevaren Postbanken, men samtidig har DNB allerede lagt ut på en reise som omfatter nye merkevarer. Selv om Vipps og den nye forsikringsmerkevaren Fremtid er joint ventures, finnes det også eksempler der store banker opererer med andre merkenavn ved siden, som for eksempel Sparebank 1 og BN Bank. 

Det største spenningsmomentet og det mest overraskende er uansett den voldsomme motstanden mot oppkjøpet, som kom til syne blant Sbankens kunder. Tilbakemeldingen fra Sbankens kunder var krystallklar – i hvert fall de mange tusen som raste på sosiale medier og truet med kundeflukt. Det er ikke hverdagskost at folk går på barrikadene og stiller opp for banken sin. Banker tilbyr ikke akkurat tjenester som skaper høyt engasjement (pensjon, sparing etc.) blant forbrukerne og det ville vært mer nærliggende å tenke seg at motstanden skulle komme fra investormiljøet eller aksjonærene. Men i motsetning til DNBs kunder, bryr Sbankens kunder seg så mye at de villig til å stikke av hvis det er blir en ny eier (til stor glede for nykommeren Bulder Bank og Storebrand, som begge brukte tiden svært godt i går til å markedsføre seg digitalt.)

Men det er neppe omdømmeeffekter og fornøyde kunder DNB er ute etter å kjøpe. Kundelojaliteten Sbanken-kundene har lagt for dagen, kan uansett ikke kjøpes. Den må fortjenes og her er utgangspunktet det aller verste. Sbankens kunder elsker banken sin, og de hater tydeligvis DNB. Det blir en stor utfordring for DNBs Kjersti Braathen, og noe som banken må løse. 

Da er det heller andre drivere bak kjøpet. Etter det Kampanje kjenner til er det ikke første gang DNB snuser på Sbanken. Ønsket om å ta digital banking til et nytt og høyere (enklere) nivå, skal lenge ha vært diskutert internt i DNB. Å bygge opp en egen digitalbank a la Sbanken på DNBs komplekse IT-systemer, ble imidlertid ansett som for krevende. Det ville satt alle andre utviklingsløp i DNB på hold i mange år, og risikoen for at mer lønnsomme DNB-kunder migrerte over på rimeligere nettløsninger ville også blitt stor.  

Da ble det i stedet lettere for DNB-sjefen å kjøpe Sbanken.