Etter at NRK 23. mai meddelte at de skal forlate Facebook, lot ikke Simen Sandelien kritikken vente. Kritikk er fornuftig, men man må forvente et høyere nivå på argumentasjon enn det Sandelien presenterer i kommentaren i Kampanje 23. mai.

Sandelien tegner et feilaktig bilde av Facebook. Forskning viser at Facebook ikke er en faktaorientert plattform og at sosiale medier kan ha bidratt til å redusere tilliten til redaktørstyrte medier. Ved å trekke seg fra Facebook river NRK seg løs fra et avhengighetsforhold fra sensasjonalistiske mediegiganter og tar dermed grep om tilliten til egen merkevare. 

Argumentene Sandelien presenterer kan først og fremst deles i to. Det første er at NRK, ved å trekke seg fra Facebook, samtidig signaliserer hva som er positive verdier. Dette oppleves som fremmedgjørende for publikummet Sandelien tilhører. Det andre er at Facebook er en god plattform for faktaorienterte debatter.

Det siste argumentet mangler ikke bare et faktagrunnlag, men er direkte feil. At Facebook er en faktaenes høyborg er i beste fall en drøm fra Disneyland.

Jeg kan ikke uttale meg om hvorvidt Sandelien føler seg personlig truffet av NRKs formulering om positive verdier, men skal forsøke å presentere et faktagrunnlag om hvorvidt Facebook er en faktaorientert debattplattform.

I arbeidet med min masteroppgave utforsket jeg hvordan norske nyhetsmedier forvalter tillit i en periode der tillitsnivåene verden over har vært fallende. Redusert tillit til redaktørstyrte nyhetsmedier har blitt presentert som en av de største utfordringene demokratier opplever i dag.

Les også: Redaktør reagerer på NRKs Facebook-grep: - Skuffende og elitistisk

NRKs tilbaketrekning fra Facebook er et viktig steg i å beholde et høyt tillitsnivå, noe som i tur er kritisk for å bevare demokratiet.

Sosiale medier og omfanget av falske nyheter på disse plattformene har blitt utpekt som viktige forklaringsfaktorer for nedgangen i tillit til redaktørstyrte medier verden over. Falske nyheter på nett er ikke et nytt fenomen, men har økt i både volum og visninger med veksten til sosiale medier (Humprecht, 2018). Etter Trumps valgseier, viste data fra USA at 62 % av voksne amerikanere fikk sine nyheter gjennom sosiale medier, at de mest populære falske nyhetene i stor grad ble spredt på Facebook og at mange av de som leste falske nyheter trodde på dem (Allcott & Gentzkow, 2017).  

Norge er ikke forskånet fra denne virkeligheten. I 2021 presenterte Kristoffer Egeberg i Faktisk.no Facebook-profilen Robert Robertson. Profilen var falsk og hadde kommentert over lang tid og i tillegg blitt delt av politikere.  Falske profiler og sider på Facebook snakker først og fremst om konspirasjonsteorier, økonomisk vinning og helsemessige konsekvenser, og kan få sørgelige følger. I Norge har vi sett fremmedkrigere reise til Syria og Irak på bakgrunn av ekkokamre på sosiale medier. I USA vitnet vi pizzagate-skandalen hvor en 29 år gammel mann fyrte av en rifle i en pizzarestaurant i Washington. Sandelien tar ikke bare grunnleggende feil i at debatter på Facebook er faktaorienterte. Han unnlater også helt å ta stilling til hvilke konsekvenser dette kan ha for tillit i samfunnet, demokratier og i ytterste konsekvens, menneskeliv. Denne feilslutningen kan ikke norske redaktørstyrte nyhetsmedier unne seg.

NRK er ikke alene om å trekke seg tilbake fra Facebook, hverken nasjonalt eller internasjonalt. De er de første til å trekke seg fullstendig fra Facebook i Norge. Redaktørene jeg snakket med da jeg studerte dette uttalte alle at de så på kommentarfelt og lukkede grupper som faktorer som kan redusere tillit. Argumentasjonen som ligger bak er at nyhetene presenteres med støy som kan påvirke det etterlatte inntrykket og dermed tilliten til mediene. Alle redaktørene bortsett fra én indikerte at de ønsket å få større kontroll over konteksten nyhetene presenteres i, og etter hvert redusere avhengigheten av Facebook som distribueringsplattform. Her har NRK gjort en viktig jobb i å bli mindre avhengig av plattformen.

I Frankrike stolte så få som 30 prosent av befolkningen på redaktørstyrte medier i 2021, mens nivåene i Storbritannia og USA lå på henholdsvis 36 prosent og 29 prosent (Newman et al., 2021). I Norge er vi heldige med en generell høy tillit til redaktørstyrte medier i befolkningen med 57 prosent som stolte på norske medier i samme måling. Øverst troner NRK med 83 prosent som har tillit til rikskringkasteren, noe som er helt i verdenstoppen blant enkeltmedier (Newman et al., 2021).

NRKs tilbaketrekning fra Facebook er et viktig steg i å beholde et høyt tillitsnivå, noe som i tur er kritisk for å bevare demokratiet.