I flere år har den norske film- og TV-bransjen etterlyst en «strømmeskatt» som skal pålegge internasjonale strømmetjenester å bli med på spleiselaget rundt norske produksjoner. Allerede i 2015 ba Familie- og kulturkomiteen den daværende Høyre- og Frp-regjeringen om å vurdere hvordan et medfinansieringsansvar kunne gjennomføres i praksis.
Senere har kulturministere som Linda Hofstad Helleland (H), Trine Skei Grande (V) og Abid Raja (H) fått oppgaven i fanget, uten å komme noe særlig lengre i arbeidet. I fjor vinter varslet Raja at han i løpet av 2021 ville sende ut et høringsnotat om medfinansiering. Det rakk han ikke, og da kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) åpnet Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar i år, var det hennes tur å komme med et lignende løfte.
- Som opposisjonspolitiker i snart ti år har jeg etterlyst dette, og nå er det rett rundt hjørnet. Vi skal få de store internasjonale strømmeaktørene til å bidra til å skape norsk innhold. Det er på tide, sa hun ifølge Dagsavisen.
Nå er tålmodigheten til lederen i Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, i ferd med å renne ut.
- En samlet norsk film- og TV-bransje har i en årrekke etterlyst at det innføres en plikt for strømmetjenesteaktører til å bidra til nytt norsk innhold, slik AMT-direktivet åpner for. Hensikten med å innføre et slikt medfinansieringsansvar er å bidra til å styrke en uavhengig norsk produksjonsbransje, og at bransjen kan produsere, og selv ha rettighetene til, mer norsk kvalitetsinnhold til publikum. Regjeringen har lenge varslet at denne saken skal komme på høring – nå må kulturministeren utfordres på hvorfor dette tar så lang tid, sier hun til Kampanje.
Statssekretær Gry Haugsbakken i Kulturdepartementet kan forsikre Virke-lederen om at arbeidet er godt i gang.
Et forslag om hvordan en slik medfinansieringsplikt kan se ut, skal etter planen sendes ut på høring etter sommerferien.
- Dette er en sak vi jobber med nå, før den skal ut på høring. Spørsmålet om medfinansiering er en del av gjennomføringen av AMT-direktivet i norsk rett, og vi ser fram til mange innspill og bred debatt om høringsutkastet. Vi ønsker å gjøre en så grundig jobb som mulig med dette, derfor har arbeidet tatt noe lenger tid enn planlagt, men vi tar sikte på å sende lovforslaget på høring rett over sommeren, skriver hun i en e-post til Kampanje.
Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2021 at de på nyåret tok sikte på å legge frem et forslag om at «tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner.»
Virke Produsentforeningen har vært kritisk til en ren investeringsplikt som innretning av medfinansieringsplikten. De har argumentert for at medfinansieringsansvaret må innrettes slik at det sikrer midler til fond, men at det innenfor ordningen også gis en mulighet til å velge direkteinvestering for en andel av bidraget. På den måten sikrer man at pengene fører til et mangfold av norske produksjoner og at rettighetene til innholdet forblir hos de norske rettighetshaverne, mener de. Det kom frem i en høringsrunde i fjor høst.
Norsk filminstitutt anslo i 2017 at en medfinansieringsplikt kan gi opp mot 100 millioner kroner til norsk filmproduksjon i året.
Les også: Ny mediegigant vil knuse TV 2 og Viaplay på strømming - får over én million abonnenter i Norge