Regjeringen varsler ny «strømmeskatt» etter sommeren: - Har tatt lenger tid enn planlagt

I flere år har den norske film- og TV-bransjen etterlyst en «strømmeskatt» som skal pålegge internasjonale strømmetjenester å bli med på spleiselaget rundt norske produksjoner. Allerede i 2015 ba Familie- og kulturkomiteen den daværende Høyre- og Frp-regjeringen om å vurdere hvordan et medfinansieringsansvar kunne gjennomføres i praksis.

Senere har kulturministere som Linda Hofstad Helleland (H), Trine Skei Grande (V) og Abid Raja (H) fått oppgaven i fanget, uten å komme noe særlig lengre i arbeidet. I fjor vinter varslet Raja at han i løpet av 2021 ville sende ut et høringsnotat om medfinansiering. Det rakk han ikke, og da kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) åpnet Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar i år, var det hennes tur å komme med et lignende løfte.

- Som opposisjonspolitiker i snart ti år har jeg etterlyst dette, og nå er det rett rundt hjørnet. Vi skal få de store internasjonale strømmeaktørene til å bidra til å skape norsk innhold. Det er på tide, sa hun ifølge Dagsavisen.

Nå er tålmodigheten til lederen i Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, i ferd med å renne ut.

- En samlet norsk film- og TV-bransje har i en årrekke etterlyst at det innføres en plikt for strømmetjenesteaktører til å bidra til nytt norsk innhold, slik AMT-direktivet åpner for. Hensikten med å innføre et slikt medfinansieringsansvar er å bidra til å styrke en uavhengig norsk produksjonsbransje, og at bransjen kan produsere, og selv ha rettighetene til, mer norsk kvalitetsinnhold til publikum. Regjeringen har lenge varslet at denne saken skal komme på høring – nå må kulturministeren utfordres på hvorfor dette tar så lang tid, sier hun til Kampanje.

- Har tatt noe lenger tid enn planlagt

Statssekretær Gry Haugsbakken i Kulturdepartementet kan forsikre Virke-lederen om at arbeidet er godt i gang.

Et forslag om hvordan en slik medfinansieringsplikt kan se ut, skal etter planen sendes ut på høring etter sommerferien.

- Dette er en sak vi jobber med nå, før den skal ut på høring. Spørsmålet om medfinansiering er en del av gjennomføringen av AMT-direktivet i norsk rett, og vi ser fram til mange innspill og bred debatt om høringsutkastet. Vi ønsker å gjøre en så grundig jobb som mulig med dette, derfor har arbeidet tatt noe lenger tid enn planlagt, men vi tar sikte på å sende lovforslaget på høring rett over sommeren, skriver hun i en e-post til Kampanje.

Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2021 at de på nyåret tok sikte på å legge frem et forslag om at «tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner.»

Virke Produsentforeningen har vært kritisk til en ren investeringsplikt som innretning av medfinansieringsplikten. De har argumentert for at medfinansieringsansvaret må innrettes slik at det sikrer midler til fond, men at det innenfor ordningen også gis en mulighet til å velge direkteinvestering for en andel av bidraget. På den måten sikrer man at pengene fører til et mangfold av norske produksjoner og at rettighetene til innholdet forblir hos de norske rettighetshaverne, mener de. Det kom frem i en høringsrunde i fjor høst.

Norsk filminstitutt anslo i 2017 at en medfinansieringsplikt kan gi opp mot 100 millioner kroner til norsk filmproduksjon i året.

Les også: Ny mediegigant vil knuse TV 2 og Viaplay på strømming - får over én million abonnenter i Norge

Full stans i Danmark

En lignende ordning er blitt innført i flere europeiske land, senest i Danmark. I mai la den danske regjeringen frem en ny medieavtale som pålegger strømmetjenester som Netflix og Viaplay å betale et såkalt «kulturbidrag» på seks prosent av selskapenes danske omsetning. Bidraget skal fordeles 50-50 til en større allmennkringkastingspott og til å øke tilskuddet til dansk film.

- Med denne avtalen ruster vi våre medier og den demokratiske samtalen for den digitale utviklingen som altfor lenge har vært uten demokratisk kontroll. Medieforbruket i Danmark er forandret. Internasjonale strømmetjenester vokser mer og mer, og derfor er det helt nødvendig at de også er med å bidra til vårt kulturelle fellesskap, sa den danske kulturministeren Ane Halsboe-Jørgensen da medieavtalen ble presentert.

På siden av denne avtalen har en rettighetsavtale mellom den danske produsentforeningen og arbeidstakerorganisasjonen Creative Denmark, som forvalter rettigheter på vegne av fagforbundene i Danmark, skapt storm og full stans i produksjonene til Netflix, Viaplay og TV 2 Play. Avtalen skal sikre løpende utbetalinger til fagfolkene bak strømmetjenestenes danske produksjoner basert på tjenestenes abonnementstall. Resultatet er at det har blitt for dyrt å produsere dansk innhold, ifølge selskapene som nå har trukket i nødbremsen.

I et åpent brev til Create Denmark og Producentforeningen skriver Viaplay Group-topp Filippa Wallestam at hun frykter at denne avtalen, sammen med det foreslåtte kulturbidraget på seks prosent, vil gjøre Danmark til et lavprioritetsmarked når det kommer til investeringer i lokalt innhold.

Åse Kringstad frykter ikke lignende konsekvenser av en norsk medfinansieringsplikt i det norske markedet.

- Uten at jeg kjenner alle detaljene, så er situasjonen langt mer sammensatt i Danmark enn at dette kan ses som en reaksjon fra strømmeaktørene på vedtaket om å innføre kulturbidrag. Slik vi oppfatter det, er hovedårsaken til at produksjoner stoppes i Danmark nå en konsekvens av en manglende forståelse hos Create Denmark for hvordan film- og TV-produksjoner finansieres og hvem som tar risiko og hva som er rimelig vederlag. Vi har foreslått en mer fleksibel medfinansieringsløsning i Norge, og kulturministeren trenger ikke frykte at dette vil utløse produksjonsstopp i Norge dersom det innføres, sier Kringstad til Kampanje.

Hun peker på at medfinansieringsansvar for strømmeaktørene allerede er på plass i flere land.

- Og selv om det har vært debatt i forkant av innføring, har aktørene selvsagt fulgt de reglene som er blitt bestemt i hvert enkelt land. Og det er ingenting som tyder på at de har redusert sine investeringer i disse landene. Snarere tvert imot ser investeringene ut til å øke voldsomt i årene fremover. Det kommer de til å gjøre både i Danmark og i Norge også, avslutter hun.