Etter det Kampanje kjenner til skal det ha vært flere interesserte i programmet «Maskorama», både blant produksjonsselskapene og TV-kanalene. Det sørkoreanske TV-konseptet skal nemlig ha vekket interessen til flere av de store, globale TV-produksjonsselskapene.

- Vi vurderte det jo sammen med kollegaene i Banijay sin tid, men trodde ikke at det skulle ta slik av. Det endte med at Banijay ikke gikk for å kjøpe det. I ettertid kan man jo si at det var dumt, men sånn er det med disse formatene. Det er alltid vanskelig å forutse hva som kommer til å slå an og ikke, sier Erlend Hernø Røeggen, administrerende direktør i Nordisk Film TV, som er en del av Banijay-konsernet i Norge.

Til slutt var det altså konkurrenten Fremantle-konsernet som plukket det opp.

Konkurransen om å vise programmet fortsatte like fullt og ikke minst på det skandinaviske markedet. Etter det Kampanje kjenner til, skal en av de mest interesserte ha vært TV3-eier Nordic Entertainment Group, som var på jakt etter et program som kunne sendes både i Norge, Sverige og Danmark. Særlig danskene skal ha vært fascinert av maskefesten, som nå var i Fremantles besittelse. Men sentralt i Nent var ikke viljen til å satse på Maskorama like sterk.

Dermed kunne NRK plukke det opp som første nordiske TV-kanal. I Sverige skal programmet vises på TV4 først neste år, mens det i Danmark ikke er blitt kommunisert hvem som skal vise det.

- Som europamestere innen strømming mottar vi mange pitsjer for ulike programformater. Vi er veldig stolt av vår unike portefølje av serier som engasjerer seerne på en rekke strømme- og TV-plattformer, sier kommunikasjonssjef Nicholas Smith i Nent Group i en uttalelse til Kampanje.

«Maskorama» kunne like godt ha havnet hos en annen TV-kanal enn NRK, tror Jan Egil Ådland i NRK.

- Jeg antar at vi konkurrerte med andre, for det er et såpass populært konsept at det vil overraske meg om ikke andre var interesserte, sier han.

Petter Testmann-Koch i Fremantle vil ikke kommentere på hvilke andre norske TV-kanaler som fikk presentert pitsjen. Programredaktør Kathrine Haldorsen i TV 2 tar ikke selv noe ansvar for at kjempesuksessen ikke havnet hos dem.

- Vurderte TV 2 noen gang å kjøpe «Maskorama»?

- Det var i så fall før min tid. Hadde det kommet i min tid, kan det godt være jeg hadde prøvd å få det. Det er et kjempespennende og morsomt konsept og jeg vil gratulere NRK med den suksessen, sier hun til Kampanje.

NRKs prosjektredaktør Jan Egil Ådland var klar over at programmet ville skille seg ut hos allmennkringkasteren.

- Når det gjelder ny stor helgeunderholdning er vi på jakt etter alt som er utviklet lokalt i den norske produksjonsbransjen, men vi følger også med på hva som finnes av store formater i utlandet. Det er en viktig del av samfunnsoppdraget å samle familien og gi folk noen fellesopplevelser, forklarer Ådland.

Ikke alle har syntes NRK og «Maskorama» er en god match, og blant dem som har vært kritiske er tidligere TV-produsent Geir Bie og Dagbladets kulturredaktør Sigrid Hvitsten. Sistnevnte har kalt «Maskorama» for et programkonsept «så vondt og pinlig at man nesten skulle tro det hele var en episode av Thomas Giertsens «Helt perfekt».

- Vi har vært forberedt på at noen ville stille spørsmål om dette er et NRK-konsept. I så måte tok vi en liten risiko med dette, men det jeg synes Fremantle og NRK har lykkes med, er å få til en NRK-versjon av dette. Både med å bruke karakterer fra norsk kultur og natur, ha en så stødig og «NRK-sk» programleder som Silje Nordnes, og ved å lage litt mindre hysteri i sendingen, sier Ådland.

- Noen har omtalt det som en sangkonkurranse. Vi har definert dette sammen med NRK til å være en nasjonal gjettelek, sier Testmann-Koch.

- Var det usikkerhet internt i NRK om dette var et konsept man burde gå for?

- Vi i eksternavdelingen var samkjørte om at dette kunne bli god lørdagsunderholdning for NRK. Vi møtte ikke mye motstand da dette skulle selges inn videre. Det var ikke en vanskelig prosess, sier Ådland.

Programmet var planlagt lenge før koronakrisen inntraff. Da den først var et faktum, var det store spørsmålet i NRK om det ville være mulig å ha publikum i salen når programmet skulle ha premiere i november.

- Jeg var redd for at vi måtte spille inn uten publikum og mente det ville være et tap for dette prosjektet. Men vi tok risikoen, sier Ådland.

Det så lenge lyst ut for NRK og «Maskorama». Inntil november i år ble flere TV-programmer, inkludert «Stjernekamp» og «Skal vi danse», spilt inn med et lite publikum i salen. Men da byrådet i Oslo strammet inn tiltakene for å bremse den raskt voksende smitten i hovedstaden, bestemte også NRK seg for å droppe publikum på «Maskorama», selv om det spilles inn i Lillestrøm som på det tidspunktet ikke hadde like strenge tiltak.

- Vi tok en avgjørelse dagen før programmet skulle på lufta om at det ikke ville være forsvarlig å ha publikum.

- Var det en nedtur for deg?

- Det var selvfølgelig veldig kjedelig at vi ikke kunne ha publikum på premieren. Det hadde dette programmet fortjent og deltakerne fortjent. Når det er sagt, er det ikke tvil om at det var rett avgjørelse å ta. Vi følte vi måtte ta et ansvar.

Petter Testmann-Koch mener programmet mister en dynamikk uten publikum til å respondere på panelets gjetninger.

- Vi gjør det beste ut av det og så får vi håpe at vi kan lage en sesong to eller tre med publikum til stede, sier han.

Selv om publikummet har uteblitt i studio, har det ikke manglet på publikum i de tusen norske hjem. Både første og andre episode har samlet over 800.000 seere og engasjementet i sosiale medier har vært upåklagelig.

- Dette formatet har en god historikk fra utlandet og vi har sett at publikum i andre land stort sett har elsket det. Samtidig har vi betegnet det som et rødt prosjekt. Vi har tenkt at det er risikabelt å gå på lufta med noe så «crazy» på NRK, sier Ådland.

Han gir produksjonsselskapet mye av æren for at dette har gått så bra for NRK.

- Vi føler at det har vært trygt å samarbeide med Fremantle på dette. De har masse erfaring fra stor studiounderholdning, og har også vært gjennom en krevende med prosess med «Idol» under koronakrisen tidligere i år, sier han.

En produksjon som «Maskorama» er ikke gratis å gå i gang med og anslag Kampanje har hentet fra markedet viser at et program som dette koster et sted mellom 1,7-2,5 millioner kroner per episode å produsere. Med åtte programmer kan prisen ha blitt så høy som 15 til 20 millioner kroner. Sluttsummen på et program av denne typen kan imidlertid variere mye, da det også er mange variable kostnader. I maskefesten til NRK skal både kjendiser som stiller opp skal ha betalt og ikke minst ekspertpanelet, som består av Jan Thomas, Marion Ravn og Nicolay Ramm. Prisen her kan ligge på alt fra bortimot gratis til opp mot én million kroner, får Kampanje opplyst. 

NRKs eksternsjef Petter Wallace vil ikke kommentere prisen på moroa, men erkjenner at det ikke er et billig konsept «på noen som helst måte».

- Det er ikke større enn andre store lørdagssatsinger, men heller ikke noe mindre. Det er ingen tvil om at det å lage storslått helgeunderholdning i dag, det er dyrt, for publikums forventning er etter hvert blitt så høye, sier han til Kampanje.

Mye har vært skrevet om sikkerhetsopplegget bak «Maskorama», og NRK og Fremantle har lagt mye krefter i å holde identiteten til deltakerne hemmelig. Ifølge Jan Egil Ådland er det kun tre stykker i NRK som vet hvem de er. Han selv, eksternsjef Petter Wallace og presseansvarlig for programmet.

Så langt er tre av deltakerne avslørt og sendt ut av programmet: Tidligere håndballspiller Susanne Goksøyr Bjerkreim, Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og artist og skuespiller Mia Gundersen.

- Hvordan har dere fått kjendiser til å delta?

- Når man viser promoen fra USA, så tror jeg den trigger noe hos veldig mange. Man ser at det er en lek, at det er gøy og ufarlig. Det er ingen som skal måle sangprestasjon og ingen form for utdriting. Det har gjort det enklere for folk. Og så er det enkelte som driver med musikk som synes det er befriende å opptre uten at folk vet hvem de er, sier Ådland.

- Med disse seertallene, så er det vel ikke noe å lure på, det er bare å bestille en ny sesong?

- Haha, ja, det er klart det er flere hensyn å ta enn det, men dette er et sterkt argument for mer, ler Petter Wallace.

Han tror nordmenn har fått et større behov for å leke mer i tiden vi er inne i nå.

- Vi har lyst til å leke og kanskje gjøre ting som ikke krever så mye intellektuelt av oss og dette er et sprøtt og annerledes program. Det er rett program til rett tid, og det er veldig hyggelig. Det kan hende at folk ikke er like mottakelig på et annet tidspunkt.