Konkurrent om Schibsted-splitten: - De blir mer rendyrket som medieselskap

Oppdelingen kan samtidig gi mediekonsernet titalls milliarder kroner.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi, Tobias Fredø og Knut Kristian Hauger

Schibsted-konsernet var tirsdag samlet til sitt årlige toppmøte «Schibsted Strategy Summit», som denne gangen fant sted i Stockholm i Sverige. Der møttes totalt rundt 300 Schibsted-topper fra konsernledelsen, lederne i de mange Schibsted-selskapene og den største eieren Tinius-stiftelsen for å diskutere strategien videre – ikke bare for ett selskap men for to selskap.

For parallelt med strategisamlingen kom nyheten om at Schibsted deles opp i to selskaper; et nordisk mediekonsern med de norske og svenske avisene som VG, Aftenposten og Aftonbladet og rubrikksatsingene Finn og Blocket og et internasjonalt rubrikkselskap som skal børsnoteres.

Les også: Schibsted-topper: - Skal bygge to sterke selskaper med to sterke ledere

- Min umiddelbare reaksjon er at jeg synes dette virker positivt og da først og fremst ved at Schibsted blir et mer rendyrket, nordisk medieselskap og at det dermed blir et konsern som er mer tydelig på de redaksjonelle produktene og den delen av selskapet. Jeg tror også det er bra for bransjen i Norge og Norden at vi får et mer rendyrket medieselskap, sier administrerende direktør André Støylen i Sparebankstiftelsen DNB.

Støylen er eier av mediekonsernet Amedia gjennom sparebankstiftelsen og styreleder i et selskap som både konkurrerer om annonsekronene og avisleserne, men som også samarbeider med Schibsted på flere andre områder.

- Det har vært mye snakk om samarbeid på tvers av mediebransjen, tror du det Schibsted i dag gjør vil gjøre samarbeid lettere?

- Schibsted og Amedia samarbeider allerede på mange områder og noen steder har vi initiativer som går veldig bra også er det andre områder der vi har litt ulike interesser på konsernnivå. Men samarbeid er nok noe som også blir enklere å få til fremover, nå som mediedelen blir det primære i det som blir igjen i Schibsted. Jeg tror ikke det blir negativt for den norske mediebransjen det som nå skjer, sier han. 

Det jeg kan si er at jeg er stolt over det medievirksomheten i Schibsted utretter og posisjonene vi har med mediehusene våre. Rolv Erik Ryssdal

- Tydeliggjør satsingen på Norden

Også konsernsjefen i Polaris Media, Per Axel Koch, tror oppsplittingen av Schibsted i to forskjellige selskaper vil gjøre det lettere for landets største mediekonsern å vie mediedelen mer oppmerksomhet under ledelse av den nye Schibsted-sjefen, Kristin Skogen Lund.

Les også: Kristin Skogen Lund blir konsernsjef i Schibsted

Koch, som styrer et medieselskap der Schibsted er største eier med en post på nesten 30 prosent, mener det som nå skjer er en videreføring av endringen som kom i fjor da Schibsted delte opp selskapet i to divisjoner – «Marketplace» og «Media houses».

- Det er en naturlig videreføring. De tydeliggjør i større grad satsingen på Norden med norske og svenske mediehus i spiss i tillegg til de digitale satsingene. Det virker fornuftig også er det spennende at Kristin Skogen Lund skal tilbake til Schibsted virker det å være godt valg, sier Koch.

- Blir Schibsted et mer rendyrket medieselskap nå?

- De kommer nok til å fremstå mer som et mediekonsern, selv om de fortsatt vil eie store digitale satsinger som Finn, Blocket og Lendo. Men det blir litt mer fokus på mediedelen i og med at man etablerer et internasjonalt rubrikkselskap og det kan bli bra, sier Koch.

Skogen Lund skjønner hva kvalitetsjournalistikk er og det har hun også fått sett fra utsiden som NHO-sjef.

Schibsted er et konsern som utviklet seg voldsomt de siste årene og under ledelse av konsernsjef Rolv Erik Ryssdal som nærmest startet karrieren som Schibsted-sjef med å gjøre et gigantisk, internasjonalt rubrikkoppkjøp av blant annet pengemaskinen Leboncoin i Frankrike.

Les også: - En brutal trafikkmaskin

Les også: Skal bli størst i verden på rubrikk

Selskapet har siden har ekspandert til alle verdens hjørner med sine nettsteder for rubrikkannonser både på egenhånd og i partnerskap med både Telenor og erkerivalen Naspers. Ekspansjonen har skjedd til høylytt applaus fra investorer og aksjeanalytikere som med årene har verdsatt Schibsted-konsernet til over 50 milliarder kroner og der rubrikkselskapene har stått for nesten 90 prosent av verdiene.

Men sastingene på det globale rubrikkmarkedet har ikke funnet sted uten motstand internt. Nylig gikk tidligere politisk redaktør Harald Stanghelle ut med kritikk av selskapet han har jobbet for i nesten hele sitt liv for hvordan satsingen på rubrikk har gått på bekostning av avisene og at det har vært «et sprik mellom det som blir sagt om Aftenpostens viktige samfunnsrolle, og de rammevilkårene mediehuset får for å fylle den».

- Du har vært kritisk til Schibsted-ledelsen. Hvordan kan Kristin Skogen Lund ratte dette som ny Schibsted-sjef?

- Hvis hun tar med de egenskapene hun har, så kommer dette til å bli veldig bra for Schibsted og veldig bra for kvalitetsjournalistikken. Hun skjønner hva kvalitetsjournalistikk er og det har hun også fått sett fra utsiden som NHO-sjef.

Les også: Stanghelle refser Schibsted - slik svarer Ryssdal

Ryssdal: - Et fremtidsrettet grep

Påtroppende administrerende direktør i det nye Schibsted-selskapet og avleggeren som foreløpig går under navnet MPI, Rolv Erik Ryssdal, tror den nordiske medie- og rubrikkvirksomhetene Finn og Blocket er i de beste hender hos Kristin Skogen Lund.

- Jeg tror hun er veldig godt skikket til å ta på seg denne oppgaven. Jeg merker at nyheten blir mottatt med stor entusiasme i organisasjonen. Jeg var på forhånd sikker på at det var et godt valg, men det er alltid hyggelig at det mottas med entusiasme, sier Ryssdal til Kampanje.

Ryssdal skal fremover lede et selskap som i 2017 hadde en omsetning på 4,8 milliarder kroner og et driftsresultat på 1,1 milliarder kroner, mens Skogen Lund tar  ledelsen av et selskap med en omsetning på 12,7 milliarder kroner og driftsresultatet på 2,2 milliarder kroner.

- Hun sa at det blir nesten litt som å komme hjem. Det er mye som har skjedd på disse årene, men hun kjenner mange personer i konsernet og virksomhetene, så hun er utmerket godt kvalifisert til denne jobben, fortsetter han.

Han vil ikke gå så langt som å si at grepet er en erkjennelse av at det har vært vanskelig å balansere disse to delene av Schibsted.

- Jeg vil si at det er mer et fremtidsrettet grep for å se på hvordan vi kan spille en ledende rolle med våre internasjonale selskaper og skape vekst i Classifieds, samtidig som vi sørger for at Schibsted er godt posisjonert til å vokse videre med virksomhetene i Norden.

- Føler du at du har viet mediedelen av Schibsted nok oppmerksomhet under din tid som konsernsjef?

- Det får være opp til andre å bedømme. Det jeg kan si er at jeg er stolt over det medievirksomheten i Schibsted utretter og posisjonene vi har med mediehusene våre. Internasjonalt blir vi sett på som en ledestjerne, og vi får stadig forespørsler om å komme på besøk. Det har vært tøffe tider med store omstillinger hvor vi dessverre har måtte redusere bemanningen flere steder, samtidig som vi har gjort investeringer i teknologi og på produktsiden nettopp for å løfte mediehusene inn i den digitale hverdagen.

- Vil sitte med attraktive aksjer

Når Schibsted nå velger å gå på børs med det nye selskapet kan det på sikt bety milliarder av kroner i kapitaltilførsel til det nordiske mediekonsernet. Selv om planene så langt ikke er et nedsalg, kan det fort bli en realitet.

- I utgangspunktet skal de bare dele ut aksjer, så med andre ord ingen ren pengeutveksling. Men Schibsted vil jo sitte med likvide og attraktive aksjer som de ikke nødvendigvis trenger å eie, men det er en lengre diskusjon, sier analytiker i Carnegie, Preben Rasch-Olsen, som har fulgt mediekonsernet i en årrekke, til Kampanje. 

Etter at nyheten om selskapssplitten i dag ble kjent, gjorde Schibsted-aksjene et byks på børsen og selskapet har i dag en markedsverdi på rundt 75 milliarder kroner. Til Aftenposten oppgir Rasch-Olsen at mesteparten av verdiene i Schibsted, rundt 50 milliarder, vil bli overført til det nye selskapet som vil bestå av en rekke Finn-lignende selskapet.

Her skal Kristin Skogen Lunds Schibsted beholde majoriteten av eierskapet i MPI ved børsnoteringen.

Et nedsalg i et selskap med en markedsverdi på rundt 50 milliarder kan dermed bety flere milliarder av kroner som enten kan gå til utbytte til dagens aksjonær eller til å investere på det nordiske mediemarkedet.

Enten Schibsted velger å beholde aksjene eller selger seg helt eller delvis ut av MPI, er det betydelige verdier på flere titalls milliarder kroner.

Ryssdal mener det er for tidlig å si om oppdelingen av selskapet vil frigjøre kapital i Schibsted.

- Det kommer an på hvordan man strukturerer transaksjonen. Det er ikke riktig avgjort. Hovedplanen er at man vil overføre aksjer i det nye selskapet til eksisterende aksjonærer, og så eventuelt gjennomføre et begrenset nedsalg, sier Ryssdal.

- Jeg tror begge disse selskapene kommer styrket ut av dette med god balanse og finansiell fleksibilitet og vil være godt rustet til å foreta investeringer som man anser som nødvendige og interessante.

- Har ikke mistet medieidentiten:

Schibsteds mediesjef Raoil Grünthal tror den nye organisasjonen vil styrke mediehusenes posisjon. - Jeg tror ikke løsninger er å forbli slik man alltid har vært, da vil man dø, sier han.

Leter etter «the next big thing»

At Schibsted vil ha store finansielle muskler også etter oppdelingen av selskapet, er et poeng lederen av det som i dag heter Schibsted Media, Raoul Grünthal, understreker overfor Kampanje.

- Jeg tror ikke det finnes så mange medieselskaper i Europa som har en så sterk balanse og finansiell struktur, som vi har. Vi vet ikke i dag hvordan det nye selskapet vil bli vurdert, men om man ser historisk på markedet, så taler mye for at denne egenandelen vil bli mye verdt. Vi skal være glad for at vi har ledere som vil satse så mye på den virksomheten vi har, det er det ikke mange som gjør nå for tiden.

Han utelukker ikke at det er aktuelt for Schibsted å investere i andre medier.

- Vi forsøker hele tiden å vokse og finne nye gode investeringer, og historisk sett har vi funnet nye investeringer og bygget de opp, som eksempelvis med Lendo. Men hva «the next big thing» blir, er noe vi jobber med kontinuerlig for å finne. Jeg håper det kan være publisistiske satsninger, men vi vil vurdere hver satsning for seg, og så vil finne gode saker å investere i.

- Nå er dere et norsk-svensk mediehus med satsinger som Tori og Lendo i Finland. Frister det å gå tyngre inn i Finland?

- Nei, ikke per dags dato, men våre virksomheter i Finland gir et tydelig signal om at vi på sikt ikke bare vil nøye oss med Norge og Sverige. Samtidig må vi være realistiske og se at å bygge posisjoner, slik vi har i Norge og Sverige, tar tid.

Raoul Grünthal tror den nye organisasjonen vil styrke mediehusenes posisjon.

- Var Schibsted i ferd med å miste identiteten sin som mediekonsern i satsingen på rubrikk?

- Nei, det synes jeg ikke. Jeg tror at vi må forandre oss for å være et godt publisistisk foretak. Jeg tror ikke løsninger er å forbli slik man alltid har vært, da vil man dø. Man kan si at vår identitet har forandret seg, men ikke at vi har mistet den publisistiske dimensjonen. Den er hjertet i virksomheten vår og veldig viktig. Finansielt sett er den ikke viktigere enn våre andre satsinger, men til sammen utgjør de en god helhet – og det er den som er viktig. Vi skal være et power-house.

Konkurrent om Schibsted-splitten: - De blir mer rendyrket som medieselskap