Det har vært den store drittpakke-uken. Først med Anita Krohn Traaseth, som gikk ut i egen blogg der hun hevdet seg utsatt for «drittpakker» og kampanjer i forbindelse med omleggingen av Innovasjon Norge. I en kronikk i Dagens Næringsliv følger tidligere styreleder i Telenor, Svein Aaser, opp med en kommentar om oppslaget til VG om at ingen av de tre kvinnene med mest erfaring fra Telenor-ledelsen ble intervjuet da selskapet ansatte ny konsernsjef.

- I disse dager brukes mediene til en debatt om Telenor er preget av personlige og politiske agendaer der hensynet til selskapet, dets ansatte, dets kunder og dets eiere er underordnet. Noen har ført slike kampanjer i lang tid, hevder Aaser i kronikken.

Høyskolelektor Ketil Raknes i Markedshøyskolen mener begge har valgt en dårlig strategi.

- Det har vært en dårlig uke både for Anita Krohn Traaseth og for Telenor, konstaterer Raknes.

- Det er også veldig dårlig krisehåndtering. De viser ingen vilje til å gå inn i kritikken som fremsettes og svare på den. Man forsøker å stille seg opp i en offerrolle. Men når man har vært styreleder i et stort konsern eller når man er leder i Innovasjon Norge og har makt til å sparke og ansette folk, virker det ikke troverdig.

- Krøp til korset
Han mener det er ulike årsaker til at Traaseth og Aaser har havnet i trøbbel.

- Traaseth fikk det vanskelig fordi hun valgte å skrive om interne forhold som man vanligvis ikke skriver offentlig om, og det gjorde hun på en måte som gjorde at man fikk inntrykk av at hun ikke tålte kritikk, sier Raknes til Kampanje.

Han mener Traaseth senere har vist at hun har bøyd seg for kritikken hun har fått for håndteringen.

- Innovasjon Norge sendte ut en pressemelding der de sa at de fra nå av kom til å håndtere prosessen internt. Det innebar at hun krøp til korset, mener han.

- For Telenor er det annerledes. De har gjort seg veldig sårbar etter Vimpelcom-skandalen og det er et klassisk eksempel på hvordan kriser utvikler seg. Det blir avdekket et kritikkverdig forhold som gjør at man begynner å interessere seg for flere forhold rundt bedriften. Det Svein Aaser kaller en kampanje, er ikke en kampanje men vanlig journalistisk arbeid som blir utløst av at journalister føler at det ligger mer her, sier han.

Tviler på dokumentasjonen
- Men hvordan går man frem dersom man er leder og har lyst til å lufte mistanken om en kampanje?

- Da står man helt fritt til å skrive et innlegg i avisen der man svarer på kritikken som blir framsatt. Blir man utsatt for løgn og usannheter, så er det lett å tilbakevise. Medier vil gladelig ta imot dokumentasjon som tilbakeviser det. Problemet deres er at de ikke sitter på sånn dokumentasjon.

Raknes mener det er vanskelig å kåre en vinner.

- Nei, de kommer svakt ut av det begge to.

Tause PR-topper
Kampanje har vært i kontakt med følgende bransjepersoner som ikke kunne uttale seg i saken; Hans Geelmuyden i Geelmuyden.Kiese, kunne ikke kommentere siden byrået bistår Telenors finansdirektør Richard Aa i forbindelse med Vimpelcom-saken, Claus Sonberg i Zynk kan ikke kommentere saken «på grunn av en konflikt» og Morten Woldsdal i Leidar som oppgir at byrået er involvert i saken og derfor heller ikke kan kommentere den.

Morten Pettersen i Burson-Marsteller og Gaute Engbakk i Gambit oppgir at de ikke kan kommentere saken uten at noen av dem ønsker å utdype hvorfor.