En dame med fake hestehode som intervjuer kjendiser mens hun jogger, må være årets svar på det jeg blir spurt om flest ganger etter Cannes: «Hva var det rareste som var der nede?». Jeg kunne også nevnt den gamle moren som mistet mannen sin for 20 år siden og som får besøk av en skuespiller som ved hjelp av moderne kosmetologi ser ut som hennes avdøde mann for å få oppfylt et siste ønske med han, men jeg håper jeg slipper. Det er mange eksempler og de skal bli fortalt på mange fester fremover.

Men mer interessant i år vil jeg si at trendene i markedet var og kanskje mest Norges posisjon i på den internasjonale serie og tv himmelen. Det ble kanskje best sagt av en amerikansk hot-shot produsent her om dagen som sa «I am so tired of Sweden and Denmark, Norway is where everything happens these days». Mulig produsenten var vel positiv, men det er helt klart en hype rundt det som kommer fra Norge. «Nobel» blir pratet om, «Maniac», «Aber Bergen» og «The Stream» var det første formatet som ble presentert under årets «Fresh.tv» (et foredrag hvor tv-bransjen får presentert hva som er «hot or not»). Jeg personlig gleder meg over «Kongen på haugen» som ble nominert som et av årets beste konkurransedrevne underholdningsprogram.

Årets trend var vel i stor grad at det ikke var noen utpreget trend. «Making a murderer» har selvfølgelig satt et stort og tydelig preg på bransjen og det blir pitsjet mange ideer om å få ut noen av fengsel som sitter uskyldig inne, jakte på forbrytere eller intervjue kriminelle. Å si at det i Norge kommer til å komme andre påfunn i tillegg til «Åsted Norge» vil i hvert fall ikke være særlig overraskende, men kanskje høyt velkomment.

I am so tired of Sweden and Denmark, Norway is where everything happends these days.

Det store formatet som ble pitchet var nok «Little Big Shots». Et slags sammensurium av «Norske talenter» for barn, uten konkurranse med en stor dose «Kids say the darndest things» (et tidligere tv-program hvor en programleder intervjuer små barn for å få dem til å si morsomme ting). Programmet har stor suksess i USA og skal nå bli produsert i England. De internasjonale seertallene er så store at fristelsen for å ha det som et fredags- eller lørdagsprogram i Norge må være stor, men jakten etter små talenter er nok et stort hinder for at dette programmet ender opp i Norge. Jeg tror ikke man klarer å finne like mange «prodigy» barn i Norge som det de klarer i USA der programmet går i dag. 

For å oppsummere så tror jeg vi i Norge klarer oss ganske bra. Vi driver utvikling, fornyer oss og satser hardt. I en internasjonal bransje som ikke helt klarer å finne seg selv ser folk til Norge for å finne ut hva som er det neste nye. Om det er Farmen-Andreas som ikke vil bade eller Ylvis som lurer på hva reven sier, om det er Eva som synger og alle gråter eller Mayo som blir ratet av partneren sin, så er en ting helt sikkert, alle elsker godt produsert og norsk innhold.