Politisk redaktør i Dagens Næringsliv begår i dag et regelrett karakterdrap på Jonas Gahr Støre. Skal vi tro Frithjof Jacobsen, er landets neste statsminister enten en utspekulert løgner, eller en leder som «smelter som softis» under press.

Jacobsen har visst ikke fått med seg at Sp under hele valgkampen har sagt at de ikke ønsker å regjere med SV. Eller at de politiske forskjellene mellom de to partiene er så store, at det kanskje var lurt å sondere litt, før man gikk inn i forhandlinger:

«For meg er det fortsatt et sjokk at SV i praksis ble kastet ut av regjeringsforhandlingene av Jonas Gahr Støre og Ap. Jeg kjøper ikke de oppkonstruerte forklaringene om at dette var et helt naturlig resultat av sonderingene.»

Neivel. Så hva er da den «sjokkerte» Jacobsens egen forklaring?

«At Jonas Gahr Støre egentlig aldri ville ha SV med i regjering. At alt han sa i valgkampen om at det ville være den beste regjeringen var bløff. At han forledet sine egne velgere for å gi et inntrykk av at Ap skulle samle og balansere rødgrønn side fordi det tjente ham selv.

Dette er i så fall en av de drøyeste valgkampløgnene fra en Ap-leder noensinne. Det er ikke helt lett å tro så dårlig om en norsk statsminister.»

Nei, så kanskje man skal la være å tro det. Og i hvert fall la være å presentere en av de drøyeste valgkampanalysene noensinne på kommentarplass i en norsk avis. Men Jacobsen har en «analyse» til:

«Den andre forklaringen, som nok er mer sannsynlig, er at det ikke er Støre som bestemmer. Det er noen andre. I dette tilfellet Senterpartiet, med støtte fra deler av Ap. At Støre oppfatter sitt eget statsministeri som det muliges kunst, men at han lar det være opp til andre å definere «mulighetsrommet» for å bruke en av hans egne fraser.

En statsminister som lar seg presse og som løper fra egne løfter i møtet med beinhardt politisk spill, vil bli en meget svak statsminister i Norge.»

Men den tøffe, sterke kommentatoren gir seg ikke der:

«Med mindre Støre er politisk analfabet eller en virkelighetsfornektende optimist, må han ha forstått at Senterpartiet på et tidspunkt kom til å forsøke å få virkeliggjort sin foretrukne regjering. Men da forsøket kom virket han nesten ufattelig naiv og uforberedt. Vedum og Arnstad må jo le seg i hjel av hvor enkelt dette var. Støre smeltet som en softis i det de skrudde opp temperaturen i rommet.»

Hvordan vet Jacobsen dette? Var han til stede i rommet? Så Støre ut som en smeltet softis da han kom ut? Nei. Han så forbausende glad ut. Noe «Joffens» kollega Eva Grinde påpeker i DN dag. Men politisk redaktør dundrer videre:

«Dette har de nok merket seg. Statsministeren er en som gir etter for press. Det samme har nok de delene av LO som er mest negative til alt som lukter av å begrense oljeaktiviteten. Og alle andre pressgrupper. Støre kommer til å bli kjørt dag og natt på alle saker. Etter denne uken i Hurdal ser det ut til at han neppe vil klare å stå i noe slikt.»

Jeg vet ikke om Frithjof Jacobsen selv skjønner hva han selv skriver. Han stempler i praksis Støre som en totalt udugelig statsminister for Norge. En bløffmaker som lurer velgerne. Eller en dott som lar seg lure og presse av andre og sterkere politiske aktører.

Finnes det et annet enkelt alternativ til disse to forklaringene – som er langt mer «oppkonstruert» enn den offisielle forklaringen som blir forkastet? Jo. At det er noen helt andre som her viser sin udugelighet. Som forsøker å kompensere sin egen politiske skuffelse med tøffhet. Og blir stående igjen fullstendig uten troverdighet og anstendighet.