Jeg har holdt mange foredrag de siste 20 årene og folk har garantert sukket over den brautende forståsegpåeren som serverer lettvinte løsninger fra scenen. Samtidig har jeg alltid satt pris på folk som gidder å komme bort og enten skryte (det er jo best), være uenige eller gi meg tips til hva som kunne vært bedre. 

Her om dagen satt jeg og så ganske mange åtteminutters-foredrag på rad, og det fikk meg til å tenke. Tenke på hva du IKKE bør gjøre når du holder foredrag. 

Start med «Jeg er en hvit mann på 50 år som nå skal si noe om…» Det er hverken en god unnskyldning hvis du har tenkt å si noe «hvit-mann-på-50-år-aktig», en interessant opplysning (alle ser det fra før) eller troverdighetsbyggende på noe som helst vis. Det som skjer, er derimot at publikum settes i en modus, der de prøver å tolke alt du sier som et uttrykk for en typisk hvit mann på 50. Og, det vil du ikke at de skal gjøre.

Fortsett med en lite relevant personlig anekdote. Jeg vokste opp på landet. Der var det en landhandel. Hver dag gikk jeg forbi landhandelen og kikket inn vinduet. Og, hver dag vinket mannen i butikken til meg (fortsetter med historien i ca. fem minutter). Så kommer det. Det som skal forsvare at vi har brukt halve foredraget på historien: Facebook er litt som landhandelen. Bare at nå står mannen i gata utenfor butikken og stopper meg med tilbudsplakater. Hæææ??? Slutt med dette. Please. Slutt. Analogier må virkelig gi verdi til budskapet ditt for at det skal funke.

I gamle dager da jeg underviste på NTNU slapp jeg ikke studentene ut fra salen før de hadde sagt tre ting jeg kunne gjort bedre.

Stor merkevare? Snakk i store ord og få alt til å høres ut som en forsvarstale. Dette er typisk for foredragsholdere fra Snapchat, Facebook eller andre store konsern med strenge policies for offentlige opptredener. I stedet for å fortelle noe folk kan lære av eller synes er interessant, så satser vi heller på floskler. «Vi har et dedikert team som jobber med personvern». «Vi har identifisert at noen bruker plattformen vår på en uønsket måte». «Vi jobber kontinuerlig med å fikse det, i vårt dedikerte personvernteam, må vite». Nei, nei, nei. Selv som du er en stooor bedrift bygger du troverdighet ved å dele noe som folk kan være interesserte i, lære av eller (gud forby) noe du har feilet med.

Snakke om at det digitale er viktig (kødder du med meg?) I flere år stod folk på scener overalt og snakket om at mobil var viktig, hvor viktig det var, hvor mange som hadde mobiltelefon, hvor mye trafikk som gikk via mobil og at mobil kom til å bli den eneste viktige flaten fremover. De sluttet først noen år etter at mobiltelefonen hadde blitt viktig. Men, hva skjer så? Jo, vi spoler faen meg tilbake til før mobilen ble viktig og så holder vi foredrag om at det digitale er viktig, hvor viktig det er og hvor mye som digitaliseres. Hva skjer????

Mange sier at data er den nye oljen, er det det? Vet ikke. Må vi bry oss? Når vi endelig (!) var ferdige med å høre om big data så kommer foredragene som:

1) Stiller spørsmål ved om data er den nye oljen

2) Sier at data ikke er den nye oljen

3) Sier at alle andre sier at data er den nye oljen, men at det ikke er det, eller er det likevel.

Alle tre alternativene er like kjedelige og meningsløse.

I gamle dager da jeg underviste på NTNU slapp jeg ikke studentene ut fra salen før de hadde sagt tre ting jeg kunne gjort bedre. Det kunne vært vondt å høre folks ærlige mening. Men, så ble det litt bedre neste gang. Her fikk du fem ting som kan gjøre at du unngår de verste flausene neste gang du holder foredrag.