Som Kampanje kunne skrive tidligere i dag, har Creuna vunnet konkurransen om å drive merkevare- og designarbeid for Bane Nor i årene fremover. De får dermed oppgaven med å lage en merkevarestrategi for Bane Nor, en ny merkevareplattform, utvikle kommunikasjonskonsept, være rådgiver for Bane Nor i forvaltning og videreutvikling av merkevarepraksis og levere grafiske designtjenester.
Avtalen om designtjenester har en ramme på 33 millioner kroner i en seksårsperiode. Det er i tillegg satt av 21 millioner kroner til merkevaretjenester i samme periode.
Les mer: Creuna skal bygge Bane Nor-merkevaren - har satt av 54 millioner på seks år
- Vanvittig pengebruk
Summene får flere til å reagere, blant dem Arbeiderpartiets transportpolitisk talsperson, Sverre Myrli.
- Dette synes jeg er en vanvittig pengebruk. Det skulle ikke være behov for at Bane Nor bruker store midler på merkevarebygging. Jeg vil imidlertid ikke kritisere Bane Nor, men regjeringen. Det er nemlig de som splitter opp jernbanen og lager alle disse mer eller mindre fristilte enhetene og foretakene, skriver han i en tekstmelding til Kampanje.
Han mener dette er en konsekvens av jernbanereformen som utelates når regjeringen snakker om hvor mye penger den vil spare staten for.
- Egentlig burde dette ha vært helt unødvendig, sier han.
- Utslag en ukultur
Også Senterpartiets finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik reagerer.
- Det er rett og slett et utslag av en ukultur i staten der en har lagt seg til en holdning om at ulike enheter innenfor staten, i dette tilfellet Bane Nor, skal ha en egen merkevarestrategi og kommunisere det ut, sier Gjelsvik til Kampanje.
- Selvsagt skal man informere om aktiviteten sin, men å bygge en merkevare, det er jåleri og en sløsing med skattebetalernes penger. Dette er penger som i stedet burde vært brukt til å gjøre norsk jernbane bedre, legger han til.
- Men de sier at det ikke er tydelig nok for folk hva som er deres oppdrag?
- Men hvorfor er det ikke tydelig nok? Det er et virrvar av selskap og omorganiseringer innenfor norsk jernbane som gjør at det er komplett umulig å ha oversikt over hva de ulike selskapene har av ansvar. Det er problemet. På toppen skal man bruke millioner av kroner på merkevarebygging og kommunikasjonsstrategi.
Regjeringen skal totalt bruke 26,8 milliarder kroner på jernbanen i 2020.
- Dett er jo en liten del av det totale budsjettet. Kan de ikke få bruke dette på kommunikasjon?
- Dette gjelder Bane Nor, tidligere brukte NSB flere hundre millioner kroner på å endre navn til Vy. Det er nok et eksempel på tanken om at man skal ha noe fresht og nytt. Man bør gå systematisk gjennom offentlige virksomheter og kutte i kostnader som ikke gjør dette til en bedre tjeneste for dem som bruker tog i Norge, og som gjør at det blir økte kostnader for dem som til syvende og sist skal betale, nemlig norske skattebetalere.
Saken fortsetter etter bildet.
Oppgitt: Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik er oppgitt over at millioner av skattekroner brukes på merkevarebygging i offentlige virksomheter. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
- Bidrar heller til å styrke misnøyen
E24-redaktør Gard L. Michalsen var svært kritisk til den statlige pengebruken da Bane Nor lanserte sin nye logo i 2016. Da var prisen på arbeidet 545.000 kroner.
Han er ikke noe mildere stemt til pengebruken denne gangen.
- Den beste merkevarebyggingen Bane Nor kunne gjort, er å fikse produktet norsk jernbane. I en verden med hyppige signalfeil, forsinkelser, fast sommerstengt og elendig kommunikasjon til reisende, er det dette de må bruke all sin innsats på. Å bruke 54 millioner kroner på merkevarebygging har sikkert noe for seg på et internt seminar, og den alt for store kommunikasjonsavdelingen må jo ha noe å gjøre. Men det bidrar nok heller til å svekke merkevaren og styrke misnøyen med hele den norsk jernbanen, inkludert de hundre andre selskapene som ikke er Bane Nor, skriver han i en tekstmelding til Kampanje.
Han føyer seg inn i et kor av stemmer som uttrykker sin misnøye over pengebruken i sosiale medier.
«Gladmelding til togpendlere som jevnlig rammes av signalfeil og annet trøbbel på grunn av manglende vedlikehold: Nå skal @BaneNORSF bruke 54 mill. skattekroner på at konsulenter skal levere moderne «merkevare og visuell identitet» som togene kan kjøre på», skriver nyhetssjef Henning Carr Ekroll sarkastisk på Twitter.
«Eg lurar på om Bane Nor veit at dette er bortkasta pengar, og berre føler at dette er noko dei må gjere fordi alle gjer det», spør kommentator Morten Myksvoll i Bergens Tidende.
Bane Nor: - Analyser viser at vi har en jobb å gjøre
Bane Nor så dagens lys i 2016 da ansvaret for jernbaneinfrastruktur og jernbaneeiendommer ble samlet i ett statsforetak. Samtidig ble Jernbaneverket lagt ned.
Leder for merkevare og design i Bane Nor, Truels Brodtkorb, svarer følgende på spørsmål om hvorfor Bane Nor må ha en merkevare:
- Som alle andre selskaper er vi også opptatt av tydelighet i kommunikasjon, og at vi på en god måte formidler vårt ansvar, rolle og samfunnsoppdrag i alle relevante grensesnitt overfor målgrupper og interessenter. Bane Nor som foretak ble etablert for under tre år siden og eksterne analyser viser at vi har en jobb å gjøre med å skape bedre forståelse, øke kunnskap og kjennskap til hva vi står for og vårt viktige samfunnsoppdrag. Vi har daglig grensesnitt med svært mange ulike interessenter – være seg de togreisende, togselskapene, entreprenører, leverandører og samfunnet for øvrig og vi ønsker selvsagt å fremstå enhetlig basert på den type foretak vi er, sier han til Kampanje.
- Ble ikke dette nedfelt i formålet da foretaket ble opprettet?
- Vårt mandat er nedfelt, og vi har et oppdrag om å formidle overfor folk hva som er vårt oppdrag, rolle og ansvar, og det er så langt ikke vært tydelig nok kommunisert.
- Mange opplever problemer med jernbanen. Er det riktig prioritering å bruke disse pengene på kommunikasjon?
- Vår viktigste oppgave er å sørge for at jernbanen fungerer tilfredsstillende, og vårt fokus vil alltid være å forbedre og utvikle jernbanen til det beste for samfunnet. For de som er redd for at vi kommer til å bruke mye midler på merkevaren fremover kan vi berolige med at dette vil være på et meget moderat nivå, men vi vil som andre selskaper gjøre nødvendige tiltak rundt merkevaren, kommunikasjonen og forvaltning av selskapets visuelle identitet. Rammeavtalene beskriver kun budsjettestimater og ikke reelt bruk.
Kommentér