I et innlegg hos Medier24 går Rødt-politiker Sofia Rana hardt ut mot den manglende omtalen av drapet på en dansk-tanzaniansk mann på Bornholm i Danmark i slutten av juni. Mannen ble ifølge sin mor invitert på en fest, og dro videre for å ta en øl med noen bekjente i skogen - for så å bli funnet drept neste morgen.

Den danske avisen Berlingske skriver at det i sosiale medier har florert med spekulasjoner om at drapet kan ha rasistiske undertoner, til dels fordi annet mannen var svart, men også fordi en av gjerningsmennene ifølge politiet skal ha plassert et kne på nakken til drapsofferet - noe som skal ha vekket assosiasjoner til politidrapet på George Floyd i USA. Dansk politi har uttalt til den danske statskanalen at drapet ikke var rasistisk motivert. 

«En ung svart mann ble torturert og drept på en avsides øy i Danmark av to hvite menn, en av dem med tilknytning til ytre høyre  og med en hakekors-tatovering på benet sitt, men myndighetene nekter å kalle det hatkriminalitet», skriver New York Times, som i likhet med blant annet USA Today, har omtalt drapet. 

Videre skriver New York Times at en av de to drapsmennene har en «hvit makt»-tatovering på beinet. 

Blant norske medier er Dagbladet det eneste store nyhetsmediet som har omtalt saken. 

- Dagbladet valgte å omtale denne saken fordi det dreier seg om en oppsiktsvekkende drapssak, sier Alexandra Beverfjord, sjefredaktør i Dagbladet til Kampanje. 

- I Dagbladets artikkel omtales påstandene om at drapet var rasistisk motivert. Dagbladet referer også til dansk politi, som avviser disse påstandene, sier Beverfjord. 

VG: - For raske med å konkludere
Nyhetsleder i VG, Andreas Nielsen, sier at de vurderte om de skulle omtale drapet da hendelsen ble kjent. 

- Det er langt fra alle drapssaker som omtales, selv om de skjer i våre naboland. Det fremsto for oss svært uklart hva motivet var. Politiet var tydelige på at det ikke var rasistisk motivert, og pekte på en langvarig relasjon mellom offeret og gjerningspersonene. Da også venner som danske medier snakket med avviste dette som motiv, la vi saken til side. Siden da har vi ikke vurdert saken, sier Nielsen og fortsetter:

- I ettertid kan man helt klart diskutere om det var riktig å droppe saken i første omgang, det ser blant annet ut som det er grunn til å stille spørsmål ved om dansk politi var for raske med å konkludere med at motivet ikke var rasisme.

- Med tanke på det verdensomspennende engasjementet rundt Black Lives Matter-bevegelsen den siste tiden, samt at det skjedde et rasistisk motivert drap i Norge senest i fjor – bør norske medier være mer årvåkne i denne type saker?

- Jeg opplever generelt at spørsmålet om volds- og drapshandlinger er rasistisk motiverte, er langt fremme i vår bevissthet - og har vært det lenge. Jeg tror ikke vår manglende omtale av drapet på Bornholm kan tilskrives manglende bevissthet, men heller at vi på det tidspunktet vi gjorde vurderingen oppfattet saken som i beste fall svært uklar på dette punktet, sier Nielsen. 

- Har du noen tanker om hvorfor det ikke har blitt stilt flere spørsmål av den danske pressen rundt motivet?

- Det er vanskelig å svare for dansk presses vurderinger. Men i en så alvorlig kriminell handling som dette, som fremstår som svært brutal, er det ikke tvil om at pressen har plikt til å belyse det som har skjedd så langt det er mulig. Å være kritisk til politiets teorier om motivet, er en opplagt del av denne plikten, sier Nielsen. 

- Kan bli flinkere på kritiske spørsmål til politiet
- Generelt sett så omtaler vi ikke alle drap som blir begått i Skandinavia, og da spesielt ikke når de antatte gjerningsmennene blir pågrepet kort tid etter. Dette var nok hovedgrunnen for at dette ikke ble omtalt hos oss da drapet skjedde, sier redaktør for direktelinjen i NRK, Espen Olsen Langfeldt til Kampanje. 

Han sier at det i ettertid har kommet frem opplysninger om de siktedes bakgrunn og drapsmetode som gjør saken spesiell. 

- Med det som bakteppe kan det fortsatt være grunnlag for oss å belyse denne særskilte saken nærmere, sier han og fortsetter: 

- Men journalister bør generelt sett være svært tilbakeholdne med å videreformidle spekulasjoner, og etterforskningsledelsen har også inntil nå avvist mange av disse.  Og vi i NRK, og medier generelt, kan helt sikkert bli flinkere til å stille mer kritiske spørsmål også til politiet i en etterforskningsfase.

- Bør norske medier være mer årvåkne i denne type saker? 

- Det store engasjementet som Black Lives Matter-bevegelsen har skapt, er svært viktig, både for Norge og for det globale verdenssamfunnet. Derfor vil vi i NRK fortsette å følge opp de sentrale temaene som bevegelsen heiser, sier Langfeldt. 

TV 2:
TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække skriver i en sms til Kampanje at det ikke er noen spesiell grunn til at de har valgt å ikke omtale saken, og at den nok har gått litt under radaren deres. Hun mener lavere bemanning om sommeren kan ha spilt inn, og skriver at de alltid må prioritere hva de bruker ressursene sine på. 

- Generelt begås flere titalls drap både i Sverige og Danmark hvert år, og det skal en del til at det når opp i våre flater. Det kan nok også spille inn hva våre danske samarbeidspartnere har, og tilbyr, av stoff. Det er godt mulig vi omtaler saken videre, men det avhenger av prioriteringer og ressurser på jobb, avslutter Solbrække. 

Les også: Fortviler over dekningen i Manshaus-saken: - Drapsofferet glemmes