Styreleder i MBL, Tove Nedreberg, uttrykker ingen stor glede over det første mediebudsjettet til kulturminister Trine Skei Grande der NRK-lisensen økes, det settes av penger til kommersiell allmennkringkasting og det åpnes for å øke potten til den nye innovasjonsordningen for nyhetsmedier. 

Men det er nivået på pressestøtten som medietoppene nå reagerer på. I budsjettet legges det opp til en videreføring av nivået på pressestøtten på 313 millioner kroner. 

- Vi hadde ikke forventet noen store grep i statsbudsjettet siden en mediemelding er underveis, men vi er skuffet over at kulturministeren ikke prisjusterer mediestøtten på samme måte som NRK-lisensen. Dette stiller enda større krav og øker forventningene til den kommende mediemeldingen, sier styreleder i MBL Tove Nedreberg.

- Nå ser vi virkelig frem til mediemeldingen, som vi håper blir en god og grundig oppfølging av mediemangfoldsutvalgets anbefalinger, sier Nedreberg.

Les også: Grande øker innovasjonspotten til avisene - kutter ikke pressestøtten

- Et reelt kutt i støtten
Redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, mener at regjeringen nå kutter i pressestøtten, når de velger og ikke å øke den.

- Det er en situasjon hvor de reelt kutter i støtten til mediene, samtidig som mediene er i en situasjon hvor de mister andre inntekter på løssalg og annonser. Jeg vil minne om at Stortinget er satt til å opprettholde mediemangfold, og hvis regjeringen vil kutte i krevende tider gjør de det vanskeligere å bevare mediemangfoldet, sier Skurdal.

Hun understreker at hun er glad for at de ikke foreslår større kutt i støtten.

- Bak den seieren det er at Krf og Venstre har oppholdt pressestøtten de siste årene, er det nå reelle kutt når de ikke har noen økning. Vi går ikke under på grunn av dette, men det er langt flere pressestøttede aviser som har det økonomisk trangere og mer trøblete enn oss, sier Skurdal. 

- Sparer bransjen for omkamp
Redaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, påpeker at regjeringen fortsetter i samme sporet som tidligere. Han mener de ikke tar hensyn til den øvrige prisveksten, slik man gjør i annen politikk.

- Det skal også sies at regjeringen sparer bransjen for den omkampen man har hatt på tidligere budsjetter, der man først har kuttet og så kommet frem til null igjen. Det er forskjellen på å ha Venstre i Kulturdepartementet og ikke Høyre, sier han før han fortsetter:

- Hvis de tok mediemangfoldet på alvor så ville de satt en vekst for å kompensere for lønns- og prisvekst. Det føles som at det beste man kan håpe på er en videreføring av støtten med den mediepolitikken regjeringen fører.

Han er enig med Marit Skurdal i at regjeringen nå reelt sett kutter i støtten. Likevel er han ikke skuffet over kulturministeren og hennes første mediebudsjett.

- Man må forstå den posisjonen hun har i regjeringen, og vi ser konturene av en kulturminister som kjemper mer for feltet sitt enn tidligere. Jeg skulle ønske vi hadde en regjering som satset mer på kultur og mediemangfold, men vi ser jo en kulturminister som har fått større gjennomslag enn tidligere, avslutter Lysholm.

- Løser ikke utfordringer
Hos journalistlaget er NJ-leder, Hege Irene Frantzen, tydelig på at budsjettforslaget «ikke løser utfordringene i bransjen».

- Derfor blir det viktig at Regjeringens varslede mediemelding kommer med klare, framtidsrettede løsninger, sier Norsk Journalistlags leder Hege Irene Frantzen.

Hun mener det legges opp til kutt både i pressestøtten og NRKs lisensinntekter all den tid de ikke indeksreguleres.

- Det at NRK-lisensen ikke indeksreguleres er problematisk på samme måte som at produksjonsstøtten blir stående stille. Det betyr i realiteten kutt i begge områder. Og vi er bekymret for at dette får konsekvenser for antall journalister og tilbudet til publikum, sier Frantzen.

Nullmoms gleder
Samtidig kommer det frem at Regjeringen innfører fritak for elektroniske tidsskrift. Fritaket vil gjelde elektroniske utgaver av trykte tidsskrift, som ikke behøver å være identiske med det trykte tidsskriftet. 

- 1.juli 2019 vil endelig det digitale momsfritaket også gjelde for dybde- og nisjemedier. Det er positivt at denne ordningen nå faller på plass og vi forutsetter at avgrensingen blir fremtidsrettet slik at den underbygger innovasjonen, sier styreleder i MBL, Tove Nedreberg.

Norsk Redaktørforeningen (NR) kaller det en «halv seier for moms.»

- Det er gledelig at regjeringen nå ser ut til å ville åpne for digital nullmoms for fagpressen også for publiseringer som ikke er en ren kopi, typisk PDF, av den trykte utgaven. Det sier NRs generalsekretær Arne Jensen i en kommentar til statsbudsjettet som ble lagt frem i dag.

-  Det gir oss i det minste en åpning for å utvide momsfritaket, slik at dette ikke er knyttet til den papirbaserte utgaven, sier Jensen.

Øker innovasjonspotten
I dagens budsjett kommer det også frem at regjeringen øker tilskuddet til innovasjonsordningen, som ble opprettet i fjor, med tre millioner kroner. Den posten utgjør nå ti millioner kroner totalt.

Mari Skurdal i Klassekampen er derimot i tvil om den vil ha noe særlig effekt. Hun mener regjeringens tro på at omstilling løser alt er feilslått.

- Det er ingen ting som tyder på at om man kommer seg over på det digitale så vil alle problemer være løst. Folk leser ikke de redigerte mediene digitalt i samme grad som når de leser papir, og de største inntektene ligger fortsatt i papirannonser kontra digitale annonser. Dette gjør at omstillingstanken ikke stemmer når alt kommer til stykket, sier Skurdal, før hun fortsetter:

- Man kan ikke innovere seg ut av den krisen mediene befinner seg i. Regjeringen må bidra til å bevare redaksjonene man har gjennom pressestøtten, som er en ganske treffsikker løsning uavhengig av ideologi og medienes ståsted.