Manus sier Kommunikasjonsforeningen, som har rundt 4000 medlemmer fra både privat og offentlig sektor, har prøvd å sette mangfoldstematikken på agendaen på medlemsmøter, konferanser og i artikler.

- Vi ser det er en økende interesse for å lære mer om viktigheten av det. Det er også en økende interesse for hvordan man kan bli bedre i å rekruttere og nå ut til flere. En må være åpen i rekrutteringsprosessene og være mer bevisst, sier Manus.

Hun mener bransjen også bør rekruttere bredt, ikke bare fra kommunikasjonsfag.

- Arbeidsgivere må være flinkere til å vektlegge å ha et bredt spekter av mennesker i avdelingen. Man må ha et større mangfold fordi alle virksomheter kommuniserer med et mangfoldig samfunn. Skal man gjøre det på en god måte må man ha en bredere forståelse for hvordan man når frem, og den beste måten å gjøre det på er å ha mer mangfold blant de som jobber med dette, sier Manus.

- Vi har det med oss som et viktig tema, og det er på høy tid at tematikken ikke bare holdes i live, men er med oss konstant, legger hun til.

Manus mener det må være mer mangfold blant profilene i bransjen.

- Vi trenger også ulike forbilder i bransjen. Selv om mediene også kan bli bedre, så har mediebransjen fått frem mer mangfold blant medieprofilene. Der har kommunikasjonsbransjen, inkludert Kommunikasjonsforeningen, en jobb å gjøre.

Mangfoldsdebatten har vært forsøkt løftet frem i både 2015 og 2017. I 2017 fikk også «Blendahvite Gullfisk-finalister refs» for å ikke inkludere mennesker med minoritet- eller innvandrerbakgrunn.

- Tror du det blir en forandring nå eller vil debatten starte på nytt igjen samme sted om noen år?

- Jeg håper det blir en forandring, men det er ikke noe som er løst over natten. Det tar tid å endre arbeidsstyrken og det tar tid å få rekruttert inn et større mangfold. Men jeg håper og tror det er en større vilje og bevissthet nå enn det var i både 2017 og 2015, svarer Manus.

- Hva er den største utfordringen som står i veien for mer mangfold i bransjen?

- Jeg tror det handler mye om dette med utdanning. Yrket må frontes som et interessant valg for flere. Det er kanskje ikke prestisje på linje med ingeniør-, jurist- og legeyrke, hvor det er langt flere studenter med minoritetsbakgrunn. Det kan være en av årsakene uten at jeg har konkret fakta om det, sier Manus.

- Samtidig handler det om kravene en setter når man skal ansette. Når man vet det er få med minoritetsbakgrunn som har denne utdanningen, bør man kanskje ikke kreve en bachelor i kommunikasjon. Men det er en balansegang fordi kandidatene må ha nødvendig kunnskap også, fortsetter hun.

Markeds- og kommunikasjonsdirektør ved Høyskolen Kristiania, Stein Oddvar Evensen, sier til Kampanje at en av deres målsettinger er å øke andelen studenter med minoritetsbakgrunn.

- Hvordan vil dere selv vurdere mangfoldet innen PR- og kommunikasjonslinjene deres?

- Vi har som mål å arbeide kontinuerlig for mangfold og likestilling og har nylig vedtatt en ny handlingsplan for likestilling og mangfold for 2020-2023. I tillegg til at målsetningen tar utgangspunkt i lovverket, er den også forankret i Høyskolen Kristianias visjon, misjon og verdier der et helhetlig og inkluderende menneskesyn vektlegges, sier Evensen til Kampanje.

Han sier at ulikheter er en ressurs og en kilde til mangfold.

- Et av målene våre er å øke andelen studenter med minoritetsbakgrunn, noe som blant annet synliggjøres i vår rekrutteringsprofil som skal appellere til økt mangfold.  Vi er i vår kommunikasjon utad opptatt av å speile mangfold og likestilling, sier Evensen.

- Er det få søkere til PR- og kommunikasjonslinjene med flerkulturell bakgrunn?

- Høyskolen registrerer ikke søkere eller studenters etniske bakgrunn, og vi har derfor ikke statistikk over søkere med flerkulturell bakgrunn. Vi registrerer nasjonalitet, og de fleste hos oss har norsk statsborgerskap, forteller Evensen.

Markeds- og kommunikasjonsdirektøren sier de er opptatt av at deres kommunikasjon skal speile mangfold, blant annet når det gjelder billedbruk, digitale flater og materiell som sendes søkere og studenter.

- Vi observerer også at det er flere studenter med ulik etnisitet på mange av våre studieprogram ved høyskolen, også innen kommunikasjonsfag. For eksempel innen helsevitenskap så har enkelte studieprogrammer flere studenter med etnisk bakgrunn enn etnisk norske, sier Evensen.

- Har dere noen konkrete tiltak for å rekruttere flere studenter med flerkulturell bakgrunn til PR-linjene deres?

- Ja, vi har konkrete planer som vil bli lansert sommeren 2020 for nye studenter. Disse planene er i prosess, og i begynnelsen av juli vil vi kunne røpe mer.

- Vår erfaringar er at det kan vere vanskeleg å friste ein del potensielle studentar med minoritetsbakgrunn til å flytte til ein liten stad som Volda, men dei som faktisk har gjort det har til dels hatt svært gode resultat, sier rektor Johan Roppen ved Høgskulen i Volda til Kampanje.

Høgskulen i Volda utdanner hvert år studenter som skal inn i PR-, kommunikasjon- og mediebransjen. Rektor Roppen håper på enda fler studenter med minoritesbakgrunn i fremtiden.

- Vi håper det blir endå fleire i framtida. Dei finn eit studiemiljø som både er tett på det faglege og som gjev den roa ein treng for å konsentrere seg om studia. Tre eller fem år i Volda går like fort som elles i verda, sier Roppen.

Roppen sier det stadig blir flere utenlandske studenter på Høgskulen.

- Vi har blant anna ein engelskspråkleg master, kalt Master in media practices, der eit klart fleirtal av studentane er internasjonale. Mange av dei innreisande studentane får seg arbeid her etterpå – og det aukar mangfaldet i den såkalla PR-, reklame- og kommunikasjonsbransjen, sier Roppen.