Vold, overgrep, kroppspress, selvskading og omsetning av rusmidler. Alt dette serveres daglig i sosiale medier, innimellom morsomme videoer og hyggelige venne-oppdateringer. Andelen unge som har vært eksponert for skremmende eller voldelige bilder eller filmer på nett, har økt de siste årene, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024. 

I dag er aldersgrensen 13 år for å kunne opprette egen bruker på tjenester som Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok. Likevel er sju av ti norske 9-12-åringer på sosiale medier, ifølge Barn og medier 2024. Dette betyr at mange barn blir eksponert for både innhold og design som ikke er beregnet for dem, og som kan ha skadelig påvirkning.

Hvorfor klarer vi ikke å beskytte norske barn mot dette?

I dag får de fleste barn sin første smarttelefon i ung alder, og med mobilen følger gjerne ønsket om tilgang til sosiale medier. En kvalitativ undersøkelse som Medietilsynet har gjennomført («Alle andre får lov» 2024), viser at mange barn får tilgang til Snapchat før de er gamle nok, fordi foreldrene frykter at barna ellers skal falle utenfor det sosiale fellesskapet. Selv om foreldrene er bekymret for hva barna kan bli eksponert for, viser undersøkelsen at det sosiale presset ofte veier tyngre. Som faren til en 12-åring sier: «Snapchat ble en del av det sosiale nettverket i klassen, en måte å kommunisere på.» Noen foreldre uttrykker også at de har tro på at egne barn kan håndtere sosiale medier på en trygg måte.

Men dessverre er realiteten at sannsynligheten er høy for at barn som er på sosiale medier, støter på skadelig innhold og sosiale situasjoner de ikke har forutsetninger for å håndtere – verken emosjonelt eller kognitivt. For selv om barna er til å stole på og overholder foreldrenes regler, er de ikke nødvendigvis rustet for å kunne håndtere det de møter i sosiale medier. Plattformene er designet for å fange oppmerksomhet, og mye av innholdet barna eksponeres for, er ikke tilpasset deres alder og utviklingsnivå.

Heldigvis er det mye som tyder på at det nå er en økende bevissthet både i befolkningen generelt, og blant foreldre spesielt, om de risikoer barn og unge møter i sosiale medier. Dette gir seg utslag i et tydelig ønske om sterkere regulering, viser en ny undersøkelse fra Medietilsynets om aldersgrenser og alderskontroll i sosiale medier. 

Medietilsynet har i flere sammenhenger påpekt at dagens praksis med egenerklært alder for å opprette bruker i sosiale medier, ikke fungerer, og at det er behov for en reell alderskontroll. Dette synspunktet har stor støtte i befolkningen: Tre av fire mener at elektronisk alderskontroll bør innføres for å sikre at aldersgrensen i sosiale medier overholdes, viser den nye undersøkelsen som Kantar Media har gjort for Medietilsynet. Et europeisk regelverk for eID er på plass, og norske myndigheter bør prioritere en løsning for elektronisk aldersverifisering.

Slike kollektive løsninger kan bidra til å redusere det sosiale presset som fører til at foreldre gir barna tilgang til sosiale medier før aldersgrensen. I dette arbeidet må hensyn til personvern, ytrings- og informasjonsfrihet selvfølgelig ivaretas, men det er all grunn til å tro at dette er mulig.

Regjeringen har varslet et ønske om å øke aldersgrensen i sosiale medier til 15 år i Norge. Foreløpig er det ikke avklart hvordan en slik lovregulering kan løses i praksis, men regjeringen kan i alle fall glede seg over at det er flertall i befolkningen for økt aldersgrense: Sju av ti mener nemlig at aldersgrensen bør være høyere enn dagens grense på 13 år, viser Medietilsynets nye undersøkelse.

Sosiale medier er globale, og derfor er det ikke nok med nasjonale tiltak. Plattformene som tilbyr sosiale medier-tjenester, må opplagt pålegges et større ansvar. Dette skjer blant annet gjennom EU-forordningen Digital Services Act (DSA), som sier at plattformene må verne de yngste brukerne mot skadelig innhold og design. DSA skal også bli en del av norsk lov, og digitaliseringsministeren har varslet at et lovutkast kommer før sommeren. Her er det viktig å holde høyt tempo, og å sørge for både midler og verktøy som sikrer en effektiv håndheving av det nye regelverket.

For utfordringene som sosiale medier fører med seg, er for store til at ansvaret kan legges på barn, unge og foreldre alene. Handlingsplanen for trygg digital oppvekst, som ble lagt fram i fjor, synliggjorde også behov for økt innsats på systemnivå.

Balansegangen mellom å ivareta barns krav på beskyttelse, og deres rett til informasjon, deltakelse og ytringsfrihet, er krevende, og må ivaretas på best mulig måte. Men nå er tiden er inne for nye og effektive regulatoriske grep – til beste for våre barn og unge.