Offisielle tall for radiolytting viser et rekordlavt nivå i sommer. I uke 27 viser tallene at kun 51,2 prosent av befolkningen lytter til radio. Kun 2.327.000 personer lyttet en gjennomsnittsdag i forrige uke. Og de lytter mindre. Samme uke lyttet man kun 70 minutter daglig.
Dette er rekordlav lytting. Sammenligner vi med tall fra tidligere år, inklusive FM-slukningsåret 2017, er dette ikke særlig hyggelig lesning.
Våre andre nordiske land (Sverige, Danmark, Finland og Island) har i samme periode en daglig oppslutning på mellom 68 prosent og 75 prosent!
Selv om de store kommersielle aktørene som P4 og Bauer Media har sjøsatt flere kanaler, uteblir den store tiltrekningskraften mot bruken av disse. P4s alle kanaler hadde totalt 20,4 prosent daglig oppslutning / 927.000 personer. P4 alene hadde 11,5 prosent oppslutning – eller 581.000 lyttere. Bauers alle kanaler hadde totalt 11 prosent daglig oppslutning – 502.000 lytter. Deres største kanal – Radio Norge hadde skarve 153.000 lytter daglig i snitt i uke 27.
Les også: Slik svarer P4: - Ryktet om radioens død er sterkt overdrevet
Dette er ikke bra for en mediekanal som radio. Lave lyttertall og lyttertid gir annonsørene ineffektive kampanjer. Det er jo nesten så man kan ta radio bort som en massekommunikasjonskanal. Det å bruke radio og kjøpe effektiv dekning mot attraktive målgrupper, blir jo svært lite kostnadseffektivt med så lav oppslutning. Skal annonsører ha korte salgskampanjer over noen dager er jo radio ikke lenger det alternativet det har vært.
Er det finværet som har skylda?
Nei, det er ikke været som kan ta skylda for dette. Hadde man sendt attraktivt innhold, kombinert med en distribusjonsform som er tilgjengelig (les FM) vil jeg tro at flere hadde lyttet mer og lengre. Sammenligner vi oss med våre naboland, som også har vært igjennom samme medietransformasjon, ligger Norge nå langt bak. Hele Europa har jo hatt bra vær, inklusive våre naboland. Det er ikke finværet som har skylda for denne rekorden!
Norge er jo det eneste landet som har satset på DAB-teknologi og samtidig mer eller mindre stengt ned FM. Alle de store kanalene distribuerer nå via DAB
Jeg er personlig veldig skeptisk til tvangsinnføringen av DAB. De fleste av oss har hatt flere radiomottakere - i hjemmet, i bil, på jobb og på hytta. Sågar har noen bærbare. Mange av disse fullt brukbare apparatene er blitt og blir nå skrotet. Det er ikke overflod av DAB-mottakere, slik som det var med FM-mottakere. Folk har rett og slett ikke tilgangen til radio gjennom radioapparater i alle rom lenger.
Når man i tillegg opplever områder med ingen eller svært begrenset dekning, mister man selvfølgelig lyttere.
Jeg mener dette definitivt er en feilslått strategi. Det å tvinge folk over til DAB har nok også påvirket akselerering av streaming av aktører som Spotify, Tidal, Itunes og Google Play Music. Når folk først blir tvunget, endrer folk vaner.
Dette ser ikke ut til å påvirke fraværende embedsmenn og politikere. Fortsatt er det vel bare ledelsen i radiokanalene og politikerne som vil benekte at dette slo feil. Ikke at det kom som et sjokk, men jeg synes det er rart at de samme partiene og deres politikere, plutselig nå – 30 år etter de slapp for alvor inn konkurrenter på NRKs enemark - ikke ser hvor dette bærer.
Når den gang Departementet og senere Nærkringskastningsnemda hadde store intensjoner, og det var nærmere 650 nye aktører som hadde søkt konsesjon, ja, da snakket alle høyt om det positive med mangfoldet i eteren.
Politikere har lett for å glemme, de aller fleste innrømmer ikke feilbeslutninger som tas. Hadde de hatt litt tæl så hadde de for lengst reversert slukkingen av FM-nettet. Da hadde en mulig overgangen til DAB gått mye mer smertefritt.
Arne-Inge Christophersen er partner og rådgiver i kommunikasjonsbyrået Hausmann.
Kommentér