I kveld feirer bloggindustrien seg selv med priser og fest på Vixen Influencer Awards. Det er en pris som bloggerne selv har delte meninger om. I fjor var det flere som boikottet prisen. I år ser det ut til å ha gått roligere for seg. 

Prisen har til og med fått sin egen fagdag. Det er bra med tanke på den faglige opplæringen av bransjen.

Også juryeringen av kveldens nominerte synes å ha gått mer på skinner sammenlignet med fjorårets mildt sagt kaotiske prosess der bloggere først ble kastet ut av konkurransen, for så å bli hentet inn igjen. Plutselig ble juryen også bloggpoliti.

Det gjøres fortsatt overtramp på annonsesiden hva gjelder merking, og det er fortsatt mye å ta tak i hva gjelder trafikk og faktisk dekning. Men spørsmålet er om det er blitt mer lov og orden i bloggindustrien? Det kan virke sånn. 2018 ble et år med mye oppmerksomhet rundt annonsemerkingen av kommersielle blogginnlegg, og både myndigheter, offentlige tilsyn og forbrukerinstanser har engasjert seg i saken, i tillegg til bloggerne selv. Dette arbeidet må fortsette fordi det bærer frukter. Der det før var nærmest lovløse tilstander, har stadig flere blogg-sheriffer etablert lov og orden i Blog City.

Blogging er fortsatt en ung industri hvor det jobber mange unge og uerfarne mennesker. Veien har blitt til mens man har gått. I dag virker det som om man har kommet et godt stykke på vei, og bloggerne er blitt mer bevisste på hva og hvordan reklame-innleggene skal merkes.

I dag kom det også tall fra Medietilsynet som bekrefter denne utviklingen. De viser at flere norske bloggere merker reklameinnslagene på Youtube, og at det er en positiv utvikling. 

Likevel skapes det et inntrykk av at det er mye støy i bloggbransjen. Her må mediene bære sin del av ansvaret.  Krangling, bloggkriger og unge jenter som gjør noe dumt er godt stoff for nettavisene. Det er som å helle bensin på bålet eller trimme annonsemotoren i nettavisene. Sensasjonsjaget har hatt en tendens til å overskygge viktigere bloggdebatter. Nå er det å håpe at medienes bloggdekning dreier seg mer mot viktige saksområder, som vi har sett eksempler på med som Ulrikke Falch og Kristin Gjelsviks oppgjør med det samlede kroppspresset unge kvinner møter i sosiale medier, og Morten Hegseths kritikk av bloggernes Dubai-turer.

Det jaktes stadig i redaksjonene etter nye blogg-skandaler, og etter det Kampanje kjenner til har pågangen fra mediene vært stor med tanke på å finne noe grums i forkant av årets Vixen-pris. 

Det siste nå er den moralske oppvasken etter Norwegians PR-kampanje for rutetrafikken til Dubai, der seks bloggere ble invitert med av flyselskapet for å vise frem strandliv og shoppingmulighetene i landet, uten å vise frem landets mørkere sider. Dubai kan nemlig ikke bare by på Louis Vuitton-butikker, men også brudd på menneskerettigheter, forbud mot homofili og fengsling av kvinner som anmelder voldtekt, og lange straffer for regimekritikk, noe Frida Marie Grande så korrekt påpeker i sitt innlegg på Kampanje denne uken. 

Kritikken er berettiget, men er det bloggernes oppgave å vise frem samfunnets skyggesider?

Grande skriver videre at «ukritisk influencer-reklame for regimer som Emiratene er i beste fall hodeløst, og i verste fall et viktig bidrag inn i hvitvaskingen av landet» og håper youtuberne og instagrammerne kunne brukt makten sin til noe annet. Det er vi helt enige i. Men legger vi listen her for influencerne, forventer jeg enda mer fra de stor merkevarene og annonsørene. 

Om få år er det fotball-VM i nabolandet Qatar. Her er det mange globale merkevarer, annonsører og sponsorer som skal gå i seg selv. Og hva med spillerne? Burde de bruke makten sin til noe annet?

Kritikken etter Dubai-turen har ikke latt vente på seg og flere etterlyser nå en debatt om etikk og moral blant bloggerne. Kritikken er berettiget, men er det bloggernes oppgave å vise frem samfunnets skyggesider? Hvem har lagt det oppdraget på skuldrene deres? Kan vi forvente det samme av en blogger som av en journalist? 

Som forbilder for titusener av unge jenter (og gutter) mener vi bloggerne må gjøre seg noen tanker om hvilke verdier de ønsker å fremme i sine innlegg. Skjønnhetsoperasjoner, plastisk kirurgi og et usunt treninghysteri løftes opp og markedsføres av bloggerne.

Det er selvfølgelig ikke forbudt å mene at plastisk kirurgi er bra og det kan heller ikke være sånn at man ikke kan sole seg på en strand i Dubai eller Qatar uten å bli stemplet som en som er likegyldig til menneskerettigheter, men derfra til å markedsføre produktet, varen eller tjenesten er lang. Da setter man også stempelet sitt på varen. 

Vår oppfordring til bloggerne er at det aldri er dumt å ta en titt på det moralske kompasset av og til. Ikke bare unngår man nye skandaleoppslag i mediene, men man innfrir kanskje lesernes forventninger til bloggerne i tillegg.