I går kom den etterlengtede 322-siders rapporten fra den mye omtalte Ytringsfrihetskommisjonen, som de to siste årene har jobbet med å klartlegge ytringsfrihetens kår i Norge under ledelse av Kjersti Løken Stavrum. I samme rapport tar de også for seg medienes rolle i det offentlige rom. Der trekker de blant annet frem medienes balansegang mellom det kommersielle og det redaksjonelle. Kommisjonen mener nemlig at skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold ofte er for uklart, og at det ikke kontrolleres godt nok av medienes egne organer.
«Det er i dag en reell fare for at reklame forveksles med redaksjonelt stoff», skriver kommisjonen i rapporten.
De mener bransjen bør gjøre mer for å oppfylle intensjonen i Vær Varsom-plakaten, som slår fast at man aldri skal svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame.
«Fravær av kontroll av medienes praksis vil med stor sannsynlighet skade medienes troverdighet og undergrave det offentlige ordskiftet», skriver kommisjonen videre.
Generalsekretær i Redaktørforeningen, Reidun Kjelling Nybø, er overordnet enig i problemstillingen kommisjonen løfter frem, men hun peker samtidig på at «vi har ikke ferske undersøkelser eller forsking som dokumenterer at det er noe stort problem.»
- Det er en problemstilling som redaktørene og bransjen er klar over, og det er også en problemstilling som gjentatte ganger har vært behandlet, sier Nybø.
Redaktørforeningen lagde en veileder for kommersielle skiller i 2015 og Nybø forteller at de får tilbakemeldinger på at den blir brukt.
- Vi har også fått en del PFU-uttalelser som har trukket opp grenser med tanke på det kommersielle skillet. Vi opplever at mediene i stor grad har holdt seg til disse, sier Nybø.
I mai i fjor kom for øvrig Medietilsynet med en rapport om kildekritikk på nett, som viste at unge og eldre sliter mest med å skille mellom offentlig informasjon, reklame og redaksjonelle saker. Den viste blant annet at flere forvekslet redaksjonelt innhold med kommersielt innhold og motsatt. Nesten halvparten av respondentene trodde eksempelvis at en kommersiell sak om Netflix-serien The Queens Gambit var redaksjonell.