At Trygve Slagsvold Vedum har fått gjennomslag for å nekte statlig bruk av kommunikasjonsbyråer er ingen stor overraskelse. Det er heller ingen stor overraskelse at kommunikasjonsbransjen i kjølvannet av nyheten fremstår opprørte, og hevder holdningen til bransjen skyldes manglende kunnskap og liten forståelse for hva den faktisk leverer. I så fall bør bransjen gå i seg selv, og forstå at dette er resultatet av hvordan man selv har posisjonert bransjen.

Sett utenfra er kommunikasjonsbransjen fremdeles en lukket bransje, preget av mystikk. Store deler av bransjen trives godt i dette bildet, og velger å bygge opp om fordommene. «Vi flytter makt» har det blitt hevdet av aktører i bransjen, og da er det selvsagt grunn til å bli engstelig. Litt fordi det i så fall ville vært et demokratisk problem, men mest fordi det er en tabloidisering som sier noe om selvbildet til deler av bransjen.

Årsaken til at bransjen har havnet i den situasjonen vi nå er i, skyldes at bransjen i lang tid har hatt to hovedutfordringer som henger sammen. En tidvis sterk motstand mot åpenhet, og en like sterkt manglende evne til å dokumentere effekt av arbeidet – og dermed hvilke verdier bransjen tilfører. «Vi er så mye mer enn det, og vi tilfører samfunnet verdi på så mange måter», er det tradisjonelle forsvarsskriftet fra bransjen hver gang man beskyldes for å løpe de ressurssterkes ærender i maktens korridorer. Men så langt meg bekjent har ingen klart tydelig å beskrive hva disse verdiene er, eller hva man faktisk gjør. Da er det lett å tenke at bransjen enten er en trussel, eller kanskje til og med uvesentlig.

Det er viktig å ha i mente at kommunikasjonsbransjen er en relativt ny bransje. Det er også en bransje som har gjennomgått en betydelig profesjonalisering det siste tiåret. Samtidig er det en lang vei igjen til bransjen har den gjennomgående standarden man bør kunne forvente. Bransjen er fragmentert, og undervurderer kraftig viktigheten av å definere seg selv som bransje. Dette kom blant annet sterkt til uttrykk da bransjen i 2019 valgte å legge ned egen bransjeforening og reduserte seg selv til en nettverksgruppe i Abelia. Dette er problematisk fordi man som bransje trenger å tydelig definere og avgrense sitt virksomhetsområde, man trenger å arbeide for felles faglige standarder og tilhørende faglig utvikling. I tillegg kan man med en fungerende bransjeforening utøve større grad av selvregulering. Man kan spørre seg; hvis det virkelig er slik at omverden ikke forstår oss, hvorfor lar vi det være opp til omverden å definere hvem vi er?

Dersom det skulle være noen tvil; den største delen av kommunikasjonsbransjen er for og praktiserer åpenhet. Og de aller fleste i bransjen er til og med positive til at såkalt lobbyvirksomhet reguleres, gjerne gjennom et lobbyregister. Et register som kartlegger alle møter mellom myndigheter og politikere og interessenter fra omverden. Enten de kommer fra virksomheter, interesseorganisasjoner eller allmenheten. Det er en fornuftig og demokratisk tanke at dialogen mellom myndigheter og politikere skjer åpent og transparent. Men det må gjelde alle, og ikke bare regulere én yrkesgruppe. Og ironisk nok er det i dette spørsmålet norske politikere som yter sterkest motstand, ikke oss i kommunikasjonsbransjen.

Til deg som har lest så langt; det er lett å tro at jeg er på parti med Vedum. Det er jeg på ingen måte. Jeg mener som mange andre at hans forståelse av kommunikasjonsbransjen er helt på jordet. Men det er ikke hans feil. Det er vår egen. Mer alvorlig er det at han med sine uttalte holdninger skaper en unødvendig distanse mellom det offentlige og spisskompetansen landet vil være avhengig av i fremtiden. Det må han ta på sin kappe.

Jeg er også usikker på om Vedum reelt sett vil oppnå så mye med sin «seier» i regjeringsplattformen. Hoveddelen av arbeidet kommunikasjonsbransjen gjør for Staten er knyttet til viktige informasjons- og holdningskampanjer, som Vedum fortsatt holder døren åpen for. Forbudet vil med andre ord ikke ha noen store forretningsmessige konsekvenser. Grunnen til at bransjen reagerer handler ikke om penger, men om såret stolthet og at Vedum stikker fingeren i et åpent sår i kommunikasjonsbransjen.

Som liten bransje har vi vært så heldige å få et eget avsnitt i plattformen til den påtroppende regjeringen. Jeg tror vi gjør klokt i å benytte anledningen til å se oss selv i speilet, fremfor å klage over at ingen forstår oss. Kanskje bør vi også ta hverandre i hendene igjen og se om vi kan samles i arbeidet med å gi egen bransje de rettferdige rammevilkårene vi fortjener.

Tar dere ballen, Abelia?

Stian Lyberg er i tillegg til å være rådgiver i eget rådgivningsselskap også tidligere styreleder i Komm, kommunikasjonsbransjens avviklede bransjeforening.