Lyd og levende bilder blir stadig viktigere nyhetsformater, ikke minst for yngre brukere. Da blir det bakvendt om et sentralt mediepolitisk virkemiddel som merverdiavgiftsfritaket, ikke gir mediene insentiv til å utvikle nyheter i de formater som etterspørres.

Da merverdiavgiften kom i 1970, ble det gjort et unntak for papiravisene. Begrunnelsen var at det frie ord ikke skulle skattlegges. I takt med digitaliseringen, var det etter hvert naturlig å utvide merverdiavgiftsfritaket til også å gjelde avisenes digitale produkter, fagpresse og tv-nyheter.

Men i 2023 ble fritaket for tv-nyheter og andre elektroniske nyhetstjenester avviklet. Dermed har vi i dag et differensiert merverdiavgiftsregime, med avgiftsfritak for tekstbaserte nyheter distribuert på digitale plattformer, mens det er full merverdiavgift for elektroniske nyheter på lyd og video.

Redaktørstyrte medier har en samfunnsviktig rolle
Hva er så konsekvensene av at merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble fjernet? Det var et sentralt spørsmål i oppdraget Medietilsynet har fått fra Kultur- og likestillingsdepartementet, som en del av en større kartlegging av status og fremtidige scenarier for de redaktørstyrte medienes økonomiske forutsetninger. Utredningsarbeidet er gjort i samarbeid med Oslo Economics, og Medietilsynets anbefaling på dette punktet er klar: Et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhetsmedier bør gjeninnføres.

De redaktørstyrte mediene har en viktig demokratisk funksjon, og et sterkt mediemangfold er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Ikke minst sett i lys av framveksten av feil- og desinformasjon, spiller disse mediene en sentral rolle. Dette er løftet fram blant annet i Totalberedskapsmeldingen, som regjeringen la fram nå på nyåret.

Regulatoriske rammevilkår må ikke svekke medienes utviklingsmuligheter
Redaktørstyrte mediers driftsøkonomi er av flere årsaker under press, noe både Medietilsynets årlige økonomirapporter og utredningen fra Oslo Economics dokumenterer. I en slik kontekst, er det ekstra viktig å sikre at regelverket ikke er til hinder for at journalistikken skal kunne utvikle seg i takt med ny teknologi og endrede brukervaner.

Mediebransjen er tydelig på at lyd- og videoinnhold blir stadig viktigere, ikke minst for å nå unge brukere. Dagens merverdiavgiftsordning kan dermed påvirke medienes lønnsomhet negativt, og svekke nyhets- og aktualitetstilbudet til publikum. Investeringer som ville vært lønnsomme dersom merverdiavgiftsfritaket var plattformnøytralt, kan fort bli ulønnsomme når lyd- og videoinnhold er avgiftsbelagt.

Mediene må fortsette å investere i digital infrastruktur og formater publikum vil ha
To sentrale funn i rapporten fra Oslo Economics, er at digitaliseringen vil fortsette å påvirke de økonomiske forutsetningene og forretningsmodellene til redaktørstyrte medier, og at digital brukerbetaling blir stadig viktigere. Dette er observasjoner som sammenfaller med Medietilsynets vurderinger. Utviklingen gjør at mediene må investere tilstrekkelig i digital infrastruktur, og ikke minst i innhold og formater som publikum har betalingsvilje for.

I konkurransen med ressurssterke globale plattformer, trenger norske redaktørstyrte medier et bærekraftig driftsgrunnlag og tilstrekkelig utviklingskraft. Ifølge utredningen fra Oslo Economics, kan forskjellen i lønnsomhet med og uten merverdiavgiftsfritak, forventes å øke. Dette betyr igjen at de negative økonomiske konsekvensene av den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen kan bli forsterket, og medføre et dårligere nyhets- og aktualitetstilbud til publikum.

Svekkede redaktørstyrte medier vil ha vanskeligere for å fylle sin demokratiske rolle
Norge står i en særstilling både med hensyn til høy tillit til -, bruk av - og betalingsvilje for redaksjonelt nyhetsinnhold. For å sikre motstandskraft i befolkningen mot effektene av desinformasjon, kreves det et relevant og attraktivt nyhetstilbud, som blir brukt.

Slik Medietilsynet ser det, medfører differensierte merverdiavgiftssatser på nyhets- og aktualitetsinnhold en samfunnsrisiko. Journalistikk er et fellesgode som går utover verdien den har for den enkelte mediebruker.

Et marked overlatt til seg selv, vil produsere mindre journalistikk enn det som er gunstig for samfunnet. Nettopp derfor har vi mediestøtteordninger, inkludert merverdiavgiftsfritaket, som skal fremme mediemangfold og journalistisk produksjon. Da må merverdiavgiftsfritaket også gjelde fremtidens nyhetsformater.