I går skrev Kampanje at ekspertutvalget som har utredet den fremtidige finansieringen av NRK, anbefaler regjeringen å skrote dagens lisens for å erstatte den med en helt ny husstandsavgift. Rimmereid-utvalget overleverte rapporten til kulturminister Linda Hofstad Helleland i formiddag. Når venter politisk holmgang i regjeringen og på Stortinget.

Les mer: Vil vrake NRK-lisensen - foreslår en ny husstandsavgift

Her er hele Rimmereid-rapporten: «Finansiering @NRK - Alternative fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK»

Disse modellene har ekspertene utredet:

  1. Dagens lisensordning (basert på tv-mottaker)
  2. Utvidelse av dagens ordning (tv-avgift basert på flere plattformer)
  3. Den finske modellen (inntektsbasert skatt)
  4. Den tyske modellen (lik husstandsavgift, kalt NRK-bidraget)
  5. Finansiering over statsbudsjettet

I går fortalte Tore Olaf Rimmereid til Kampanje at et flertall av utvalget, tre av fire, gikk inn for den tyske modellen, en husstandsavgift som utvalget kaller «NRK-bidraget».

- Jeg gikk inn for «NRK-bidraget», men stemte subsidiært for en utvidelse av dagens lisensordning. Det betyr at den vil omfatte flere dingser, som for eksempel mobil og PC.

Det er Tore Olaf Rimmereid, Sissel Jensen og Bente Sollid Storehaug som anbefaler den tyske modellen, altså «NRK-bidraget». Johann Roppen går for å utvide NRKs-lisensens grunnlag for innkreving. Subsidiært går Sissel Jensen for den finske modellen, mens Tore Olaf Rimmereid og Bente Sollid Storehaug har utvidet NRK-lisens på andreplass. Spliden i utvalget bekrefter Rimmereid overfor Kampanje.

Les også: Helleland vil ikke binde seg til husstandsavgift

Les også: NRK-sjefen tar imot husstandsavgift med åpne armer

Mener utvidet NRK-avgift er en god løsning
- Du og Bente Sollid Storehaug gikk subsidiært inn for utvidet NRK-lisens. Er det en god alternativ løsning?

- Ja, det er et godt alternativ. Å videreføre en god ordning, som dagens lisens er, er en god løsning, forteller Rimmereid.

Etter at han i dag ga rapporten til kulturministeren, kunne Rimmereid røpe at han var i tvil om hvilken modell som er best.

- Jeg var i tvil om jeg skulle gå for utvidet NRK-avgift eller for «NRK-bidraget». Jeg falt ned på «NRK-bidraget» fordi at det skjer en rask, teknologisk utvikling som gjør at man hele tiden må holde tritt med stadige, nye dingser. Det har vist seg å være krevende å henge med på den utviklingen, så er det bedre å gå for en forenklet modell. Det er «NRK-bidraget».

- Bør endre finansieringen raskt
Han mener det er riktig timing for politikerne å endre finansieringen nå.

- Oppslutningen om lisensen er fortsatt høy, men ordningen er uegnet på sikt fordi den vanlige tv-seingen faller. Derfor er det nå lurt å forberede seg på en ny og fremtidsrettet finansiering av NRK, sier Rimmereid.

- Hvor raskt bør en ny modell for finansiering av NRK være på plass?

- Hvis politikerne går for «NRK-bidraget» eller utvidet NRK-avgift, så synes jeg de skal gjør endringene ganske raskt, sier Rimmereid.

I februar ble alle partier på Stortinget - med unntak av Frp - enige om veien videre for finansiering av NRK og TV 2. Stortingsflertallet gikk langt i å gravlegge lisensen, mens regjeringen ble bedt om å utrede en ordning for finansiering av NRK etter finsk modell. I Finland kreves «medieskatten» inn samtidig som den ordinære skatten. Alle innbyggere må betale, uavhengig av om man har tv-apparat eller ikke. Beløpet man betaler inn, er styrt av inntekt. Denne modellen har imidlertid falt under Rimmereid-utvalgets utredning.

- Det som har vært den viktigste årsaken til at jeg landet på «NRK-bidraget», er at det viderefører en god ordning. For øvrig har jeg vært opptatt av at finansieringen av NRK skal skje utenfor statsbudsjettet for å sikre NRKs uavhengighet, noe den finske modellen ikke gjør, sier Rimmereid til Kampanje.

- Husstandsavgiften er en slags boligskatt
Under dagens pressekonferanse beskrev Rimmereid husstandsavgiften «NRK-bidraget» som en ny boligskatt.

- Ja, NRK-bidraget er en slags boligskatt, fordi grunnlaget for avgiften er boligen, sier han.

- Tror du politikerne tør å innføre en boligskatt for å sikre finansieringen av NRK?

- Vi kaller det NRK-bidrag, fordi det er det som vil stå på seddelen når avgiften skal kreves inn. Hva politikerne tør og ikke tør vet ikke jeg, men håper at de sikrer NRK en langsiktig og forutsigbar finansiering, kombinert med at NRKs uavhengighet ivaretas. 

- Tror du NRK-bidraget kommer gjennom den politiske kverna?

- Det er det ikke opp til meg å vurdere. Beslutningene overlater jeg til politikerne å ta. Om du man velger en utvidet NRK-lisens eller «NRK-bidraget», så vil veldig få merke noen forskjell fra dagens ordning. Når vi vet at dagens ordning fungerer godt, hvorfor skal man da reparere noe virker bra? spør Rimmereid.

Kaller modellen gammeldags og usosial
Han får klart svar i dag. Modellen som regjeringens ekspertutvalg landet på, har allerede høstet kritikk. Høyre stiller spørsmål om ordningen vil være rettferdig, mens Fremskrittspartiet kaller det lite nytenkende og en dårlig løsning.

Venstre-leder Trine Skei Grande er også skuffet og kaller modellen usosial og ekstremt gammeldags.

- En slik avgift tar overhodet ikke hensyn til om husstanden består av en alenemor med lav inntekt eller om den er en husstand med flere høye inntekter. En husstand kan bestå av enslige arbeidsledige, kollektiver med mange unge i fullt arbeid eller for den del generasjonsboliger. Det er litt femtitalls å tro at det å «disponere en egen bolig» er en enhetlig størrelse, sier Skei Grande til NTB.

Ap vil vente med sin dom
SVs Bård Vegar Solhjell mener det er uheldig at også de som ikke bruker NRKs tilbud, kan bli nødt til å betale, ifølge Aftenposten.

Kristelig Folkeparti er også skeptisk.

- Kulturministeren kan godt komme til Stortinget med et annet forslag enn det utvalget går inn for, sier KrFs kulturpolitiske talsmann Geir Bekkevold.

Arbeiderpartiet vil derimot vente med sin dom. Mediepolitisk talsmann Arild Grande sier til NTB at de vil ta stilling når regjeringen legger fram sitt forslag.

Tore Olaf Rimmereid har blant annet bakgrunn som tidligere direktør for administrasjon og finans i NRK, og er i dag toppsjef i kommunale energiselskapet E-CO. Bente Sollid Storehaug er administrerende direktør i ESV Norden, Johann Roppen er professor i journalistikk og rektor ved Høgskolen i Volda, og Sissel Jensen er dr.oecon og førsteamanuensis ved NHH (Bergen).