Det rettes hyppige krav om statlig støtte til TV 2 for at kanalen skal drive nyhetsproduksjon fra Bergen. Men det er feil medisin til en norsk mediebransje som er i krise – og der politikerne forsøker å finne frem til løsninger som kan skape mangfold og alternative kilder til samfunnskritisk analyse.

Det er klart slått fast i grunnloven at staten har en forpliktelse til å sørge for «den offentlige samtalen.» Med andre ord samfunnsdebatt og kritisk analyse av det demokratiske styresett. Derfor har en også innført forskjellige støttetiltak for å holde liv i en dagspresse som sliter med å få hjulene til å gå rundt. Det gjelder blant annet momsfritak og produksjonsstøtte.

Kravet om en alternativ riksdekkende tv-kanal ble virkeliggjort i 1992 med TV 2. Den skulle drive med nyheter og samfunnsdebatt og være et alternativ til NRK. Med andre ord å skape mangfold og være et korrektiv til statskanalen. For å innfri disse oppgavene fikk kanalen spesielle vilkår med riksdekkende reklame og mulighet til å skaffe seg solide inntekter i det frie markedet.

Den digitale utviklingen har gjort at utenlandske aktører – både tv-kanaler og web-baserte løsninger – har underminert inntektsstrømmen. Annonseinntektene svikter i den digitale konvergensen som nå skjer, der Facebook og Google er blitt de største utfordrerne.

- Statsstøtte til å sende nyheter fra Bergen er neppe et svar på morgendagens utfordringer.

Et mediemangfoldsutvalg jobber i disse dager med å finne en skisse til løsning, slik at vi fortsatt kan ha et levende pressemiljø og flere alternativer til informasjon og kritisk samfunnsanalyse. Til våren får vi forhåpentligvis noen gode ideer fra utvalget. Kulturministeren har varslet at hun da vil komme opp med et svar på TV 2s krav om statlig støtte etter at utvalget har levert sin rapport.

TV 2 viser hele tiden til nyhetsproduksjon og med Bergen som hovedkontor, som argument for statlige midler. Men løpende nyhetsproduksjon er ikke det som bør vektlegges. Det er gravende journalistikk og debatt som er de tungtveiende argumenter. Og debattprogrammene er som kjent fjernet fra TV 2s sendeskjema.

Hvordan kan en så bygge opp et alternativ til NRK – gjerne med Bergen som hovedkontor – og samtidig skape en løsning som gir støtte til det rike journalistiske miljøet som finnes i lokalaviser, regionaviser og periodisk presse?

La meg kaste ut et forslag:

Lag en ny tv-kanal som har nyheter og debatt som fundament, slik amerikanerne har gjort med C-SPAN (en offentlig finansiert kanal som får inntektene fra avgifter som kabelselskapene må betale).

Norske myndigheter bør gi statlig støtte til  en slik tv-kanal, som på fritt redaksjonelt grunnlag kjøpe nyheter og materiale fra de mange avisene rundt om i landet (de fleste av dem har i dag dyktige folk som kan lage video og fortelle en historie i bilder). Tv-kanalen betaler så avisene for slike innslag, slik at også avisene får indirekte støtte. Dermed får en kanalisert støtte til journalistiske miljø over hele landet.

Dette løser selvsagt ikke alle utfordringer i en skrantende medieøkonomi, men ved å koble nyheter, debatt og regionale innslag, kan en skape informasjon og engasjement som knytter tv-kanalen opp til strømmetjenester gjennom avisenes web-sider.

Utfordringen er å lage det som på fagspråket heter «second screen», altså løsninger som kjøres både på tv, web og mobil. Dette kombinert med innsamling av brukerdata (folks interesser, gjøren og laden) slik som Google og Facebook gjør, kan en få et bedre fundament for å slåss med de internasjonale gigantene.

Lineær-tv skaper ikke slike brukerdata, men det kan web og mobil gjøre. Det er selve valutaen i reklamemarkedet. Algoritmer og søkemotorer er det fullt mulig å tilpasse norske medieplattformer, slik Schibsted har tatt initiativ til.

Et samspill mellom norske distrikts- og regionaviser, kombinert med ny teknologi, kan være med å skape en ny og effektiv tv-kanal, som også innfrir politikernes ønske og behov for et alternativ til NRK.

Statsstøtte til å sende nyheter fra Bergen er neppe et svar på morgendagens utfordringer.