Fredag morgen la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem regjeringens forslag til statsbudsjettet for neste år, men i konkurranse med gode velferdstjenester, rekordsatsinger på samferdsel, økte forsvarsbudsjetter og grønn omstilling var det lite tid til å snakke om betydningen av mediemangfold og ytringsfrihet. Da måtte en kanskje heller vente på kulturminister Lubna Jaffery som senere på dagen skulle presentere sitt første kulturbudsjett som statsråd. Eller?

Med Henrik Ibsen-museet i Oslo Sentrum som ramme for pressekonferansen, var det åpenbart at regjeringen heller ikke denne gangen la opp til at mediene fikk noen helterolle. I sin første dramaoppsetning ga i stedet Jaffery hovedrollen til vår kjente forfatter og dramatiker Henrik Ibsen, ettersom regjeringen igjen hadde funnet penger til å holde Ibsens leilighet og museum åpent for alle.

Det skulle i stedet gå både en, to og tre akter før Jaffery skrev inn en liten replikk til medietoppene i sitt manus, og det var en replikk som kun var en birolleinnehaver verdig. I sitt snaue 20 minutter lange innlegg om kultur- og likestillingspolitikken, fikk mediebransjen 13 sekunder av oppmerksomheten til landets nye medieminister. Hos dagens medieminister Lubna Jaffery trumfer kultur, i betydningen teater, kunst, frivillighet og likestilling, moms og mediestøtte.  

I det største kultur- og likestillingsbudsjettet en kulturminister har lagt frem noensinne, er det lite med friske penger til mediebransjen. Det til tross for et rekordstort budsjett på hele 24,5 milliarder kroner. Det var en økning på hele 1,8 milliarder, eller snaue åtte prosent, om en ser bort fra endringer i strømstøtteeffekter i frivillighetssektoren, skal en tro ministeren. 

Lubna Jaffery droppet i sitt første år som medieminister å invitere mediebransjen til budsjettfesten, og den nye mediepolitiske ordningen som legger rammene for norsk mediepolitikk over en fireårsperiode, fremstår nå mer og mer som en økonomisk tabbe.

Den veksten er det umulig å få øye på i forslaget til nytt mediebudsjett for 2024. Her gis det 510 millioner kroner i direkte mediestøtte og om lag 6,4 milliarder (eksklusive momsstøtten) kroner til NRK. Sammenlignet med revidert budsjett for 2023, som ble vedtatt i år, er ikke veksten mer enn i beste fall den forventede prisveksten på 3,8 prosent. Ingen friske penger til mediebransjen i kampen mot globale teknologigiganter og til å møte utfordringene i reklame- og abonnementsmarkedet med andre ord.

Lubna Jaffery droppet i sitt første år som medieminister å invitere mediebransjen til budsjettfesten, og den nye mediepolitiske ordningen som legger rammene for norsk mediepolitikk over en fireårsperiode, fremstår nå mer og mer som en økonomisk tabbe. Dersom resultatet av denne nye ordningen, som for første gang i historien ble innført i fjor høst (av daværende kulturminister Anette Trettebergstuen), er at en kun skal få justert mediestøtten med den til enhver tid rådende lønns- og prisveksten, virker det som om mediebransjen har bundet renta på et altfor dårlig nivå hos Kulturdepartementet frem til 2026.

Regjeringen vekker derfor ingen begeistring fra mediebransjen med sitt nye budsjett, og budsjettet får merkelapper som «skuffende» (Norsk Redaktørforening) og «et hvileskjær» (MBL). Allmennkringkaster NRK legger i tillegg opp til en krangel om tallgrunnlaget og mener seg underkompensert med hele 60 millioner kroner i dagens budsjettforslag. Ikke engang pris- og lønnsvekst mener statskanalen å ha blitt tilgodesett, noe Kulturdepartementet kontant avviser. Denne regjeringen har virkelig gjort alt en kan for å bli uvenn med medieindustrien.

Jaffery håpet i løpet av sin presentasjon at Ibsen ville gi henne en tommel opp for sitt første kulturbudsjett, men fra mediebransjen var det tommel ned og den som var desidert mest skuffet var TV 2-sjef Olav Sandnes som passende nok kalte gårsdagen for en «dramatisk dag.» For nå er TV 2s kamp om fortsatt fritak for moms for salg av nyheter et lukket kapittel. Med mindre det skulle skje et mirakel i reklame- eller strømmemarkedet betyr det samtidig at kuttene på 400 millioner kroner blir stående i TV 2 og at høsten blir tøff for den kommersielle allmennkringkasteren.

Momsfritaket TV 2 har nytt godt av frem til i år kommer ikke tilbake og Jaffery har ingen særordninger å tilby TV 2. Til tross for en heftig lobbykamp, høringsrunder og flere innspillmøter, har ikke mediebransjen klart å overbevise regjeringen om viktigheten av et plattformnøytralt momsfritak. Arbeiderpartiets kulturministre (Tretterbergstuen og Jaffery) klarte aldri å få gjennomslag i regjeringens interne budsjettforhandlinger for fortsatt momsfritak for TV-kanalene, og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har heller ikke gjort annet enn å vende det døve øret til i denne saken. Heller ikke budsjettpartner SV har vist noen vilje til å løfte momsfritaket til mediene som en viktig sak, og går det som vi tror kommer ikke SV-toppene Kirsti Bergstø og Kari Elisabeth Kaski å ofre TV 2 en tanke i de kommende budsjettforhandlingene.

Dermed sender regjeringen en lissepasning til opposisjonen som i denne saken ledes an av Venstre («feilslått mediepolitikk») og Høyre (forventet ny modell). Ved et eventuelt regjeringsskifte i 2025 står en eventuell ny borgerlig regjering forhåpentligvis klar til å utvide fritaksordningen slik at også medier som i hovedsak produsere nyhetsjournalistikken sin med levende bilder og lyd vil nyte godt av momsfritaket. All den tid informasjon, nyheter og gravejournalistikk skal være avgiftsfri må TV-kanaler og avishus likebehandles. Alt annet er bare prinsippløst og arkaisk. 

Men enn så lenge er det sitatet fra Ibsen-dramaet «Brand» som rir TV 2 og mediebransjen i denne regjeringens mediebudsjetter, «evig eies kun det tapte.»