Et cyberangrep mot en bedrift kan utarte seg til en alvorlig krise og lamme driften. Utfallet og virksomhetens fremtidige omdømme bestemmes av hvordan krisen håndteres. For temmelig nøyaktig ett år siden spådde sjefen i et av Norges ledende IT-selskaper at 2021 ville bli hackernes år. Han fikk dessverre rett. Og ingenting tyder på at 2022 vil bli bedre. Kun uker før årsskiftet ble store norske virksomheter som Nortura og Amedia utsatt for hackerangrep. Resultatet var blant annet at mange norske papiravisabonnenter ikke fikk lesestoff til morgenkaffen.

Digital organisert kriminalitet er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem, og det øker i omfang. Ingen slipper unna når hackerne går til angrep. Banker, kommuner, dagligvareprodusenter og mediehus – ja, til og med Stortinget har fått føle de digitale terroristenes våpen og trusler på kroppen.

Dessverre finnes det ingen vaksine som beskytter hundre prosent mot cyberkriminalitet. Men de som er godt forberedt, kommer bedre ut av krisen.

Krisen som oppstår i kjølvannet av et cyberangrep, kan deles i to; Den ene delen handler om å håndtere det som faktisk har skjedd, og å gjenopprette normal drift så raskt som mulig. Den andre delen dreier seg om hvordan omverdenen opplever at ledelsen på vegne av virksomheten er i stand til å håndtere krisen. Om det oppstår spekulasjoner om ledelsens håndtering av den faktiske krisen, kan det sås tvil om selskapets ståsted og verdigrunnlag, noe som igjen kan svekke virksomhetens omdømme.

God beredskap kan læres. Det handler om å være forberedt på det verste og øve på tenkelige og utenkelige scenarier. Ved å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og ha rutiner, verktøy og planverk som raskt kan iverksettes, reduseres omdømmerisikoen.

Å møte media på en god måte i en krisesituasjon kan være avgjørende for omdømmet. For den som har talspersonsrollen kan det oppleves både skremmende og ekstremt stressende, og de færreste har vært i akkurat en slik situasjon tidligere. Men enkelte ting går igjen. Når vi øver på å møte media sammen med våre oppdragsgivere, er det særlig fem ting vi vektlegger:

  • Tenk det utenkelige
  • Husk at du er den som kjenner fakta best
  • Vis medfølelse for de som rammes
  • Fortell hva som kommer til å skje nå
  • Vær åpen

Fellesnevneren for god krisehåndtering i et kommunikasjonsperspektiv er åpenhet. Informativ og faktabasert åpenhet, både eksternt og internt, fungerer som en rambukk mot mistenksomhet og rykter. Nyttig og tilstrekkelig informasjon til rett tid, vil i stor grad bidra til å dempe frykt, oppklare misforståelser og ufarliggjøre ulike scenarier. Krisekommunikasjon dreier seg ikke lenger bare om situasjoner knyttet til dødsfall, oljelekkasjer eller økonomisk kriminalitet.

Det finnes ingen vaksine mot kriser, men det finnes effektiv medisin. Den dagen krisen rammer, står og faller bedriftens omdømme og fremtid på hvilke forberedelser som er gjort, og hvor raskt virksomheten klarer å snu seg rundt i møte med den nye virkeligheten.