Vi tar det endelige oppgjøret med seksuell trakassering i TV 2. Når alt nå skal opp og frem ser vi at omfanget er større og episodene mer graverende enn vi har visst om.

For meg som leder på Sporten er det spesielt en sak som er smertefull. Det gjelder en av kanalens tidligere profiler der det gikk halvannet år fra den første saken dukket opp til vedkommende var oppsagt. Der var reaksjonen verken rask eller resolutt nok, og prisen for at jeg sov på vakt har uskyldige, kvinnelige medarbeidere måtte betale. Det beklager jeg dypt på egne vegne og på vegne av bedriften.

Flere av disse sakene er utvilsomt krevende og komplekse, men en kan verken skylde på manglende oversikt eller gjemme seg bak manglende informasjon. Hvis jeg ikke klarte tidlig nok å få historiene på mitt bord kan det kun skyldes at jeg ikke har klart å skape den nødvendige tryggheten rundt medarbeiderne, og det er bare ikke godt nok. Jeg har lyttet for dårlig, undersøkt for lite, reagert for sent. Konklusjonene har vært riktig, til slutt, medarbeidere har gått på hodet ut, men større bevissthet og handlekraft kunne spart mye lidelse.

Vi har bygget TV 2 Sporten på lidenskap, kunnskap og fellesskap. Dessverre har noen trodd at det var rom for faenskap også. Noen har trodd at de som stjerner har kunnet ta seg til rette uten at det skulle få noen konsekvenser. Noen få gjengangere er grovt overrepresentert i de sakene vi så langt kjenner til. De har utnyttet naivitet, uvitenhet og manglende kompetanse, og misbrukt nye sjanser. Der burde jeg vært tøffere langt tidligere, for den unnfallenheten har rammet uskyldige og kunne og burde vært unngått. Den nulltoleransen TV 2 opererer med som standard i dag i denne type saker er eneste farbare vei, det vet jeg av dyrekjøpt erfaring.

De grove episodene med åpenbar seksuell trakassering er det stor bevissthet rundt, men vi bør også benytte det momentum så nå finnes rundt #metoo til å sette et endelig punktum for den seksualiserte sjargongen som oppstår litt for enkelt i vår bransje. Det er ganske enkelt ugreit i et moderne arbeidsmiljø. Vi kan alle bedre enn det.

Jeg opplever at det er et annet miljø nå, en annen bevissthet, en annen besluttsomhet, et annet lederskap. Varslingsrutiner er på plass og vi ser at medarbeidere åpner seg overfor ledere på en annen måte. Den nødvendige og gjensidige tilliten er forhåpentligvis etablert - for den er nøkkelen til det endelige oppgjøret. Vi står sammen med medarbeiderne om å få bukt med denne ukulturen. Det som gjenstår av den skal adresseres med besluttsomhet. For denne jobben er ikke over.

Sammen skaper vi en arbeidsplass der alle kan være trygge, og et TV 2 vi alle kan være stolte av.

Dette innlegget ble først publisert på TV 2.no.