Den ansatte Ebeltoft-Skaugrud peker på er Sidsel Aarsnes Linden, senior kommunikasjonsrådgiver i Politidirektoratet. Hun sier at det i 2015-2016 ble utarbeidet en grundig rapport, basert på et ønske fra hele politietaten om å få felles retningslinjer for henvendelser om medvirkning i TV-serier. 

- Rapporten pekte på utfordringer og muligheter etaten stod i da. Nå må vi se på ting med et nytt blikk. Vi i politiet får andre type spørsmål og henvendelser, og det er nok en oppfatning ute i organisasjonen at omfanget av henvendelser har økt, sier Linden. 

Linden sier at Politidirektoratet denne uken skal opprette en arbeidsgruppe som skal undersøke hvilke retningslinjer de allerede har når det kommer til politiansattes deltagelse i TV-produksjoner, og hva de må jobbe videre med. Målet er å ha oppdatert retningslinjene før jul.

- Retningslinjene vil gjelde all medvirkning i TV-produksjoner, som ikke er løpende nyhetsdekning. De vil gjelde hele politietaten og alle særorganer, forklarer Linden. 

Hun sier at noen distrikter får flere henvendelser enn andre, og at de ikke har fått mulighet til å undersøke hvilke distrikter som har det største trykket enda. Hun vet heller ikke hvor mange henvendelser som kommer inn årlig, men bemerker at antallet henvendelser ser ut til å ha økt de siste årene. Om noen politidistrikter har etterspurt hjelp til denne type henvendelser, kan hun heller ikke svare på. 

- Det blir spennende for oss å se på den såkalte «True Crime»-sjangeren, og å se på hvor mye henvendelsene har økt etter at disse seriene kom, sier Linden. 

Les også: Skal møte politiet med «veldig sterke tips» i Marianne-saken: - Kommer ikke til å avsløre kilder

Videre sier Linden at det er viktig for henne å få med folk som har erfaring med denne type arbeid i arbeidsgruppen, og som representerer distrikter som får inn mange henvendelser. 

- Arbeidet skal vi gjøre sammen med distrikt og særorgan, og det vil være det enkelte distrikt eller særorgan som bestemmer om de ønsker å medvirke i produksjoner eller ikke. Formålet med overordnede retningslinjer er å gi oss alle noen tydelige kriterier og retningslinjer å vurdere henvendelser ut ifra, sier hun. 

- Målet må jo være at det å medvirke i denne type produksjoner skal oppleves som meningsfullt og bra, og at man kan ha et godt samarbeid med TV-selskapene. Et viktig poeng er at det må være realistisk å gjennomføre TV-produksjonen uten at det blir en for stor arbeidsbelastning for politiet og at det bidrar til å støtte opp om samfunnsoppdraget til politiet, legger hun til. 

- Har dere opplevd at ansatte i politiet har deltatt i TV-produksjoner på en måte som bryter de nåværende retningslinjene? 

- Nei, jeg har ikke grunnlag for å si det, sier Linden.

Les også: Skal møte politiet om «veldig sterke tips» i Marianne-saken: - Kommer ikke til å avsløre kilder

Monster er et av de norske produksjonsselskapene som har laget flest «True Crime»-serier de siste årene, med NRK-serien «Gåten Orderud», Dplay-serien «Estonia» og «Therese - jenta som forsvant», som snart har premiere på NRK.

Vanja Strømstad, produsent i Monster, sier til Kampanje at produksjonsselskapet har satt standarden høyt når det kommer til etikk.

- Det opplever jeg at politiet har oppfattet. Det er veldig mange som ønsker å lage «True Crime»-serier, og som vil ha tilgang til ting. Det er ressurskrevende for politiet, så jeg forstår om de vil jobbe videre med et slikt regelverk, sier Strømstad. 

Produsenten sier at hun opplever å ha hatt har svært god dialog med politiet, både under arbeidet med «Therese – jenta som forsvant» og «Gåten Orderud».

- Jeg tror de ser at vi har jobbet grundig med seriene vi har laget. Jeg vet at det er forskjell på ulike politikamre og at det er forskjell innad i politiet, men i arbeidet med Orderud-saken og Therese-saken har vi opplevd en stor grad av tillit, og har hatt en god dialog. Vi har hatt mange gode møter, avslutter hun.

Les også: Norges største forsvinningssak blir NRK-serie: - Sitter på informasjon vi ikke kan dele