Mens det norske TV-publikummet kan se ut til å være hektet på uløste mysterier fra den norske kriminalhistorien, har norske TV-produsenter stått bak en bølge av såkalte «true crime»-serier de siste årene - med titler som «Therese - jenta som forsvant», «Mysteriet Marianne», «Drapet i Holmenkollen» og «Gåten Orderud».
Lederen for kommunikasjonsstaben i Politidirektoratet, Hilde Ebeltoft-Skaugrud, sier til Kampanje at antallet henvendelser øker, og at de få produksjonsselskapene som ikke avvises «i døra», krever mye ressurser fra politiets side - både før, under og etter produksjonene.
- Alle henvendelser fra produksjonsselskapene vurderes individuelt. Først må man vurdere om henvendelsen gjelder en sak politiet ønsker, kan, eller vil bidra til, blant annet ut fra politifaglige vurderinger, hvor ressurskrevende et prosjekt vil være, og hvordan det påvirker tillit og omdømme, sier Ebeltoft-Skaugrud.
Samtidig bekrefter hun til Kampanje at Politidirektoratet nå går i gang nå med å utarbeide en policy for TV-produksjoner.
- Det er behov for å se på dette området samlet. En medarbeider hos meg har ansvaret for å jobbe fram en slik policy, og spiller da på lag med kommunikasjonslederne i distrikt og særorgan.
Les også: Lille Marianne forsvant sporløst - nå har TV-produsenter fått inn over 200 tips