Skal møte politiet om «veldig sterke tips» i Marianne-saken: - Kommer ikke til å avsløre kilder

Kampanje skrev nylig om TV 2-serien «Mysteriet Marianne», som søker svar på hva som skjedde i en av norgeshistoriens største uløste kriminalsaker, da seks år gamle Marianne forsvant sporløst fra kystbyen Risør i 1981.

Daglig leder i produksjonsselskapet bak serien, Kjetil Johnsen i Novemberfilm, kunne da fortelle til Kampanje at de hadde mottatt over 200 tips etter at serien gikk på luften, og at produksjonselskapet hadde kontaktet politiet i Risør for å få til et møte.

Johnsen sier nå til Kampanje at antallet tips har økt til nærmere 300, og bekrefter at produksjonsselskapet har avtalt et møte med politiet i Risør, som vil finne sted 29. oktober.

- Vi sitter og jobber med det vi skal presentere for politiet akkurat nå. Vi ønsker å dele det vi har gjort av funn rundt enkeltpersoner, og å dele så mye av det vi kan, uten at det går utover personvernet eller kildevernet. Vi kommer naturligvis ikke til å avsløre kildene våre, men ønsker å gi dem et godt grunnlag som de kan jobbe videre med hvis de ønsker, sier Johnsen.

Johnsen sier at de nå har gjennomgått flere av tipsene grundigere og at de har undersøkt validiteten i tipsene. Han mener 30-40 av dem er svært gode.

- Flere av tipsene er veldig, veldig sterke. Spesielt flere av tipsene om «mannen i den gule bilen», som kan knyttes både til Marianne-saken og Therese-saken. Vi har også undersøkt flere gode tips om andre kandidater, sier han.

Politiet: - Krevende når krimsaker blir TV

De siste årene har det vært en eksplosjon i antallet norske såkalte true crime-serier. «Hvem drepte Birgitte?», «Seriemorderen i Orkdal», «Drapet i Holmenkollen», «Gåten Orderud», «Gåten i Isdalen» og «Mannen som falt» er noen av TV-seriene som forsøker å komme til bunns i uløste kriminalmysterier.

Harald Bøhler, leder for straffesaksseksjonen i Politidirektoratet, sier til Kampanje at politiet generelt ønsker å bidra innenfor de juridiske rammene som er.

- Det at pressen ønsker å fokusere på ulike straffesaker og ettergå politiets håndtering, mener vi er bra. Imidlertid ser vi at personvernet i alvorlige straffesaker veier tungt, og det kan være vanskelig å se skillet mellom hva som er folkeopplysning og hva som er ren underholdning, sier Bøhler.

Han mener det kan være krevende når alvorlige kriminalsaker blir til TV-serier eller podkaster.

- Dette av hensyn til både involverte og pårørende, men også av hensyn til en eventuell pågående etterforskning, sier han.

Marianne-saken ble foreldet i 2006, men politiet i Risør sa nylig til Kampanje at de vil vurdere om de skal foreta nærmere undersøkelser etter møtet med Novemberfilm.

- Når det gjelder alvorlige uoppklarte saker, har politiet en egen enhet - Seksjon for alvorlig uoppklarte saker, som også blir kalt «Cold Case»-enheten i Kripos. De kan bistå politidistriktene, sier Bøhler.

- Fortsatt en veldig varm sak

Johnsen i Novemberfilm sier at han deler politiets tanker om at det kan være komplisert å lage TV-serier om gamle kriminalsaker.

- Det er mye etikk inne i bildet, som ofte kan gjøre denne typen historier kronglete og vanskelige å fortelle i det offentlige rom. Samtidig mener jeg det er viktig å holde denne type historier varme, fordi det kan komme inn ny og helt avgjørende informasjon nettopp på grunn av ny oppmerksomhet, sier Johnsen.

- Vi har et felles mål om å oppklare saker, og vi mener vi har et samfunnsansvar som veier tungt. Det er samfunnsansvaret vi blir drevet av, men samtidig har vi respekt for at dette er en komplisert øvelse, legger han til.

- Har dere nå avgjort om det blir en andre sesong av serien?

- Vi kommer ikke til å slippe saken, men hva resultatet og utkommet blir, det må vi komme tilbake til. Dette er fortsatt en veldig varm sak, som vi jobber aktivt med hver dag, avslutter han.

Les også: - VG er inne på en farlig vei med oppslag av denne typen