Schibsted-eide Stavanger Aftenblad har mistet 130 ansatte siden nedbemanningen startet i 2009. Det betyr at 25 prosent av de ansatte har sluttet siden finanskrisen utløste de største kuttene i Schibsteds historie. I høst starter en ny runde med nedbemanning når eieren Schibsted skal kutte kostnadene totalt med 500 millioner kroner i 2013 og 2014.

De ansatte i Stavanger Aftenblad og andre mediehus reagerer sterkt. Klubbleder i redaksjonen i Aftenbladet, Finn Våga, er nådeløs i sin dom over de varslede nedskjæringene.

- Dette er et mørkt kapittel i Schibsteds historie og vil bli regnet som et stort feilgrep. Vi banker på porten til vår undergang. Blant de ansatte er det nå stor uro og bekymring, sier Vågå til Kampanje.

Han advarer mot konsekvensene av kuttene:

- De nye nedskjæringene kommer til å skade den journalistiske kvaliteten. Vi er allerede på det bemanningsmessige grunnfjellet i Aftenbladet. Nå skal Schibsted hakke enda mer på dette grunnfjellet. Færre ansatte vil gi dårligere journalistisk kvalitet og dårligere kvalitet vil føre til at færre folk kjøper avisen, sier han til Kampanje.

- Handler i panikk
Han er sterkt kritisk til eieren Schibsted og konsernledelsen:

- Det er vanskelig å ha tillit til en eier og en arbeidsgiver som har kuttet så mye de siste årene og som vil kutte enda mer. Jeg har ennå ikke sett noe godt bakgrunnsmateriale som forklarer den langsiktige strategien ved å gjennomføre kuttene. Det er ikke blitt gjennomført én eneste samtale med de ansatte. Hva er dette mediehuset i dag og hva skal det være om noen år? Vi savner en god diskusjon om veien videre. I stedet handler Schibsted i panikk, sier klubblederen.

Våga er provosert over konsernsjef Rolv Erik Ryssdals uttalelser om at det er nødvendig å styrke den digitale kompetansen i mediehusene.

- De menneskene de skal kvitte seg med, sitter på en enorm kunnskapsbank. Dette er kunnskaper som bør viktige for mediehusene i årene fremover også. Den menneskelige kapitalen svekkes. Det er svært bekymringsfullt, sier Våga, og fortsetter:

- Det er også grunn til å stille spørsmål om kompetansen til konsernledelsen. Hvorfor har ikke de sørget for å tilføre mediehusene riktig kompetanse tidligere. Er det ikke ledelsens ansvar å ansette de riktige folkene? Man kan ikke bare fjerne masse ansatte fordi man sitter og tror at de ikke har den riktige kompetansen. Folk må få muligheten til å bli enda mer kompetente.

I dag minner han om advarslene han og andre kom med under etableringen av Media Norge.

- Alt vi advarte mot da Media Norge ble dannet har skjedd og mer til. Den gang, i det som noen kalte vårt mest paranoide øyeblikk, klarte vi ikke å forestille oss det som nå skjer. Det er trist for våre lesere, men det er også ekstremt trist for alle som har nedlagt en stor innsats i Aftenbladet opp gjennom årene, sier Våga.

Ryssdal: - Forstår bekymringen
Flere tillitsvalgte i de store regionavisene har så langt uttrykt bekymring om nye spareprosesser i avishusene og mener det nå ikke er mer å gå på. Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal sier han har forståelse for bekymringen.

- Ja, det har jeg stor forståelse for og de ansatterepresentantene jeg har snakket med så langt er bekymret for både arbeidsplasser og kvalitet. Jeg har stor forståelse for begge deler, sier Ryssdal til Kampanje.

På resultatpresentasjonen i dag trakk konsernsjefen likevel frem at kvalitetsjournalistikken holdes høyt i Schibsted og at satsingen på mediehusene aldri må trekkes i tvil.

- Vi har tradisjon for å satse på mediehus, det har vi gjort i 100 år og det kommer vi til å fortsette med, sier Ryssdal.

- Men er det problematisk å balansere målet om kvalitetsjournalistikk med nye sparetiltak?

- Jeg synes vi har svært god kvalitet på produktene og flinke redaktører som sørger for at det blir sånn. Men så er det selvfølgelig krevende med den videre omstillingen, men det har jeg stor tiltro til at våre redaktører kommer til å klare.

Utelukker ikke større kutt
I 2010 avsluttet Schibsted og Ryssdal en stor omstilling som ga 1,7 milliarder i kostnadsbesparelser. Det resulterte i at 1300 årsverk ble borte. Programmet ble stadig større etter at det hele startet med kutt i størrelsesorden 100 millioner kroner og noen titalls årsverk i september 2008. De nye kostnadstiltakene er på 500 millioner kroner og kommer i tillegg til et allerede igangsatt program på 200 millioner kroner.

- Kan du utelukke at ikke det nye kostnadsprogrammet også øker i omfang?

- Når vi legger en plan så er det fordi at det vi tror at det er det riktige anslaget. Men så er det slik at du kan ikke ha noen garanti for noen ting fordi markedsforholdene vil bestemme, sier Schibsted-sjefen.

- Sett i ettertidens lys, rammet spareprosessen i 2009 og 2010 kvaliteten på de redaksjonelle produktene til Schibsted?

- Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om kvalitet. Men det jeg kan si er at jeg synes at våre redaksjonelle produkter i dag holder en svært god standard, sier Ryssdal.