Denne kommentaren ble først publisert i VG og er gjengitt med tillatelse fra TV 2.

Norsk mediebransje har tilpasset seg økt internasjonal konkurranse på en god måte. Vi som lever av å fortelle historier med levende bilder går likevel inn i en uoversiktlig og knallhard konkurranse med internasjonale giganter som Netflix, HBO, Disney, Facebook og Google/YouTube, for å nevne noen.

Dagens rapport fra Medietilsynet om økonomien i norsk mediebransje understreker alvoret, og nødvendigheten av at vi som lever av norsk innhold, i et norsk språkunivers, må samarbeide. TV 2 samarbeider allerede godt med vår historisk viktigste konkurrent NRK, fordi markedet og konkurransesituasjonen er snudd på hodet de siste fem årene.

Norske politikere har signalisert at denne konkurransen er umulig å vinne, dersom vi ikke aktivt finner nye og gode løsninger for norske medier. Både forretningsmodeller og politikken må skjerpes og tilpasses dette globale verdensmesterskapet.

Vi håper derfor Telenor, der staten er hovedeier, er minst like opptatt av at norsk innhold skal lykkes, som av å løfte frem de internasjonale strømme-gigantene.

Vi klarer oss ikke uten TV-distributørene. De er viktige samarbeidspartnere for oss i overskuelig fremtid. Heldigvis har vi kommet til enighet med både Telia, Allente og RiksTV om gode modeller. Det har vi ikke klart med Telenor, derfor har dessverre svært mange seere mistet tilgangen til TV 2s kanaler.

Det er ikke riktig som noen ser ut til å tro, at den pågående konflikten med Telenor er bra for TV 2. Logikken skulle i så fall være at alle som mister kanalene, strømmer til TV 2s strømmetjeneste. Vi taper mer penger i bare i desember, som følge av nesten 600.000 svarte skjermer hos Telenor-kunder, enn det vi klarer å tjene på nye strømme-kunder hele neste år. TV-reklame er viktigere enn svært mange tror.

De inntektene går naturligvis ned når over en halv million seere blir borte over natten. Og enda viktigere er betalingen vi får fra Telenor og de andre distributørene som selger abonnement der vårt innhold er inkludert i tv-pakkene. Det mest populære innholdet vårt, som underholdning og sport, er det umulig å finansiere bare med reklame.

Men det handler ikke bare om penger. Kampen om oppmerksomheten er enorm. Netflix har sagt at deres hovedkonkurrent er søvn. Det er ingen sympatisk strategi fordi søvnmangel er et folkehelseproblem i hele den moderne verden. Men så er det nok bare et retorisk knep. Netflix har tatt markedsandeler fra alle nasjonale tv-hus i hele verden. Dette er en kamp om folks oppmerksomhet, ikke søvn.

Vi er derfor avhengig av synlighet i den butikken hvor Telenor og andre distributører viser frem norske og internasjonale strømmetilbud. For å bruke butikk-språket, så må vi stå ved kassen. Ikke gjemmes bak frysedisken.

Forretningsmodellen til distributørene er å øke sine markedsandeler på TV-pakker og bredbånd og på den måten tjene penger på vårt innhold. Det er fair. Det er butikken. Vi vet også at for Telenors kunder er TV 2 den viktigste kanalen i en tv-pakke. Norske seere er glade i norsk innhold.

Men jeg er redd for at enkelte norske tv-distributører, i sin iver etter å markedsføre valgfrihet på sine egne plattformer eller tv-butikker, favoriserer utenlandske strømmetjenester, på bekostning av norsk innhold. Alle som lager godt innhold i et lite språkmarked, trenger drahjelp. I det minste trenger vi ikke å bli motarbeidet.

Over hele verden forsøker Netflix og andre å skaffe seg snarveier inn til folks tv-vaner. For eksempel ved å få laget egne knapper på fjernkontrollen. Dette har blitt et så stort problem at for eksempel Frankrike ønsker å forby knappene, i et desperat forsøk på å redde sine nasjonale tv-tilbud.

Kanskje er det ikke så viktig for Telenor om det norske tv-tilbudet drukner litt i det internasjonale havet av filmer og serier. Og kanskje spiller det ikke noe rolle for Telenor hvem som får størst og mest prominent plassering og synlighet i deres tilbud til seerne.

Vi har foreløpig sikret oss likebehandling gjennom avtaler vi har forhandlet frem. Det er grunnen til at vi vant frem i retten da Altibox brøt avtalen med oss, og tilbød en stor strømmeaktør en egen knapp, uten å tilby oss det samme.

Kanskje er det ikke så viktig for Telenor om det norske tv-tilbudet drukner litt i det internasjonale havet av filmer og serier. Og kanskje spiller det ikke noe rolle for Telenor hvem som får størst og mest prominent plassering og synlighet i deres tilbud til seerne. Men for oss er det hele forskjellen. Og ikke bare for oss. Det er også viktig for det norske folk.

Hele grunntanken bak allmennkringkasting er nødvendigheten av et vern av norsk språk og kultur. Når allmennkringkasterne blir mindre synlige i distributørenes plattformer ut mot seerne som fortsatt bruker fjernkontrollen som veiviser, så svekkes allmennkringkasternes rolle i det norske samfunnet.

Det er bred politisk enighet om at vi skal ha både en statlig og en privat allmennkringkaster. En slik politikk trues av et marked der Telenor ikke ser ut til å skille mellom globale aktører og norske produsenter av godt innhold.

TV 2 skal være hjemmebanen for norsk idrett. Og vi har startet en stor ny satsing på breddeidrett. På samme måte som vi skal være hjemmearenaen for norsk innhold; drama, underholdning, nyheter og dokumentarer. Men da må de som bor i Norge helst heie på Norge. Ikke USA.

Så Sigve Brekke, hvilken landslagsdrakt tar du på deg når USA og Norge spiller?