Det har vært godt å lese Camilla Elise Berg sine kommentarer i Kampanje den siste uka. De av oss som kjenner bransjen og har jobbet i ulike byråer, gjenkjenner problemstillingene. Vi kjenner oss igjen i gråting på jobb, fancy middager som belønning istedenfor en gjennomsnittlig årslønn, og en arbeidsmengde som vi må igjennom. Med kort tidsfrist.

Les også:  - Høyt arbeidspress er et virus som har fått spre seg fritt blant byråene

Vi organiserer grafisk bransje. Det vil si både den tradisjonelle grafiske bransjen og design- og reklamebyråer i Oslo og Akershus.

Unger, lærere sjukepleier og kommunikasjonsarbeidere. Alle er slitne – helt uavhengig av bransje, sier Trine Larsen, partner og hodejeger i Hammer og Hanborg i et intervju med Kampanje den siste uken. Det er klart at pandemien har satt sitt preg på oss. Vi som jobber i kommunikasjonsbransjen, som alle andre bransjer. Men er det ikke sånn at flere har blitt sykemeldt i vår bransje den siste tiden på grunn av begrene som allerede var så fulle? Å gå på veggen etter å ha jobbet rundt fem år i bransjen er like vanlig som å spise kebab på vei hjem fra byen.

Det er problematisk å skylde på en pandemi som har tært på psyken til hvermannsen, når problemet allerede var til stede. Det er en ukultur i kommunikasjonsbransjen, og den kom ikke med pandemien. Når normen er ledere som etterstreber uoppnåelige tidsfrister kan du ikke gå til den samme lederen og be om en «balansert jobbhverdag».

Vi må endre arbeidskulturen og den overdrevne aksepten som arbeidstakere finner seg i i medie-, reklame- og designbransjen. «Ingen får jo overtidsbetalt» og «jeg skal bare jobbe meg i hjel litt lenger så kommer jeg til å få igjen for det, og da er alt verdt det», hører jeg fra bransjekollegaer. Men burde det ikke være verdt det fra begynnelsen av? Hvilke andre yrker går folk inn i uten å forvente at arbeidsgiveren er stueren? For stueren er målet. Etter syv år som grafisk designer og kommunikasjonsrådgiver i denne bransjen har jeg velvillig byttet beite. Eller, det vil si, nå jobber jeg for å forbedre arbeidsforholdene i bransjen som jeg selv kjenner så godt.

Det er hittil i denne debatten presentert forslag om at enkeltpersoner skal stå opp for seg selv, og at byrålederne skal slå hodene sammen og kverne ut en løsning. Men, finnes det ikke allerede en løsning? Et system som blir benyttet i alle andre deler av norsk næringsliv, men som ikke enda har tatt byråverden med storm? Jeg snakker selvfølgelig om fagorganisering. Ja, det høres kanskje ut som en noe gammeldags løsning for en bransje som pryder seg på å være nytenkende, men den funker. Å utjevne maktbalansen mellom ledere og ansatte skaper balanse på arbeidsplassen. Og fremmer dialog fremfor konflikt.

Jeg er ikke byråleder. Men, Camilla Elise Berg, jeg takker ja til å være med å forbedre bransjen. Jeg venter også en invitasjon fra deg i nærmeste fremtid.

Ina Susanne Karlsen er organisasjonsarbeider og kommunikasjonsrådgiver i Fellesforbundet avd. 850 Oslo grafiske fagforening organiserer grafisk bransje. Det vil si både den tradisjonelle grafiske bransjen og design- og reklamebyråer i Oslo og Akershus.