Skrevet av Torstein Drogseth, CSO i SMFB på SXSW
Det har gått noen dager på SXSW, og selv om påfyllene kommer rennende i sjenerøse porsjoner, er fremdeles én paneldebatt som sitter igjen. Lørdagens sesjon om merkevarer i den nye politiske virkeligheten var en veldig interessant og forfriskende opplevelse!
På scenen satt marketing-ledere fra tre selskaper som alle har engasjert seg i den politiske debatten de siste årene. Der var Corley Kenna fra Patagonia, Nancy King fra Airbnb, og Joy Howard fra Lyft. De delte sine refleksjoner om det å navigere i et delt politisk landskap, og hvorfor deres politiske engasjement egentlig bare var en konsekvens av å være tro mot sine egne verdier.
Det var også et etterlengtet innspill i hele «purpose marketing»-debatten, som jeg mener har sporet av for lengst. For disse tre damene handler alt om å være tro mot selskapets verdier, og ta valg basert på dem, snarere enn å tiltrekke seg yngre mennesker med «purpose» snakk. Alle de tre har engasjert seg politisk, men Patagonias søksmål mot Trump administrasjonen er nok mest kjent for oss her hjemme (for å forsvare Bears Ears Nasjonalpark mot nedleggelse). Det kan virke litt i drøyeste laget å saksøke sin egen regjering, men ikke for Patagonia. De jobber for å beskytte naturen de lever av, og alt som gjør det er en naturlig del av hva Patagonia driver med. I følge Corley Kenna er verdiene deres sentralt for alle avgjørelser, enten det er å investere i mer bærekraftig produksjon, å støtte en lokal politiker med en miljøagenda, eller å saksøke sin egen president.
En annen interessant betraktning var hvordan de så sin egen rolle i samfunnet og kulturen, som kan forklare hvorfor de engasjerer seg i det hele tatt. Akkurat som politikere (i teorien) kjemper for sine velgeres interesser, ser disse selskapene sine kunder og målgrupper som deres «velgergruppe». Når denne gruppens interesser blir truet, eller blir satt på prøve – ser de det som sin plikt å stå opp og kjempe for dem. Derfor kastet Airbnb seg inn i immigrasjonspolitikken fordi de mener at alle mennesker skal ha mulighet til å reise, og føle tilhørighet til flere steder på kloden, noe Trump & co. sin immigrasjonsreform ville begrense.
Men er de ikke redd for å bli forbundet med politiske partier, da? Å bli satt i bås med én politisk ideologi? Ifølge disse damene så er den frykten ekstremt overdrevet, og fra deres erfaring så handler det om temaene de velger, og ikke partiene involvert. «Ikke ta parti, men ta et standpunkt» sier King fra Airbnb, som sier at når det kommer til saker som deres grupper er opptatt av, så betyr partitilhørighet langt mindre. For det handler om posisjoner ikke partier – og det er på dette nivået vi ser merkevarer finner sine naturlige og troverdige plasser.
En annen viktig nyanse som kom frem er verdien av å ha en nærhet til kultur og samfunn. Som Joy Howard fra Lyft så fint sa det, «hvis ikke strategien din er knyttet til kulturen, så fungerer den ikke», som mener at uavhengig politisk engasjement, så må merkevaren din være en del av kulturen. Det vil nok resonere bra hos marketing-folk, for i bunn og grunn handler mye av jobben om å komme nærmere kundene dine. «Kjemper du for deres interesser, kommer du også nærmere kundene», er konklusjonen fra scenen.
Mot slutten kom det et spørsmål fra salen, om de ikke var redde for de «farlige politiske temaene»? Da kontret Corley Kenna fra Patagonia med «finnes det egentlig noen farlige tema?». Med det mente hun at om du var tro til hva bedriften stod for så var det bare å kjøre på! For i hennes øyne var det en større risiko i å ikke adressere de viktigste sakene enn å la være. Det er lett for henne å si, tenker sikkert mange, med Patagonias årelange tradisjon for naturvern og aktivisme å vise til. Likevel er det vel kanskje det som har gjort Patagonia så relevante for så mange i disse tider – at de representerer alle dem som ønsker å verne om naturen, og har tatt den saken i egne hender.
Denne paneldebatten var ett av mange beviser på at årets SXSW har blitt mer politisk. En annen måte å se på det på er at politikken er blitt en større del av kulturen vår, og som festival er det SXSW sin oppgave å reflektere dette. Derfor er flere temaer, flere talere og flere debatter infiltrert av politikken. I denne nye virkeligheten står disse tre lederne og deres selskaper frem som konsekvente mer enn modige. De er konsekvente i å følge hva de tror på, og hva de mener er bra for business. Ingen saksøker presidenten som et PR stunt, men Patagonia gjør det som siste eksempel på en mangeårig kamp for å verne om naturen. I den sammenheng er det ikke så radikalt lenger, egentlig.
