Det var landsstyremøtet til Norsk Journalistlag (NJ), som også er Journalistens generalforsamling, som onsdag ettermiddag tok beslutningen om å legge ned Journalistens papirutgave i 2015. Som Kampanje skrev i forrige uke, har redaktør Helge Øgrim foreslått at papirutgaven til Journalisten legges ned, som et tiltak for å bedre den dårlige økonomien.

- Nettutgaven er blitt viktigere og viktigere, og vi har jobbet mye med å utvide og utvikle den de siste årene. Nå står vi ved et veiskille hvor vi må velge mellom å kjøre videre på to plattformer eller satse helt digitalt. Jeg tror vi får mest digital utvikling både journalistisk og når det gjelder å kunne tilby nyttetjenester og annen faglig verdiskapning ved å satse enda hardere på nett, sa redaktør i Journalisten, Helge Øgrim, til Kampanje.

Les mer: Øgrim: - Vi står ved et veiskille

Øgrim fikk styrets flertall med seg på forslaget, mot de ansattes og redaksjonsklubbens vilje. Mindretallet og klubben gikk inn for å utsette beslutningen frem til Journalisten har på plass en nettutgave med en innholdsseksjon som er lukket for andre enn NJs medlemmer og betalende abonnenter.

- Eieren (NJ, journ.anm.) burde vurdert å øke de økonomiske overføringene til bladet mens det lukkede digitale produktet ble bygget opp, sa klubbleder Glenn Slydal Johansen til Journalisten.

Enstemmig vedtatt
På dagens generalforsamling ble landsstyret bedt om å ta stilling til følgende forslag:

«Journalistens papirutgave avvikles fra 2015. Endelig dato for nedleggelse fastsettes av styret i samråd med NJs generalsekretær når og slik at NJ unngår moms på beløpet som overføreres til Journalisten. Generalforsamlingen ber redaksjonen prioritere redaksjonell, forretningsmessig og administrativ utvikling av digitale kanaler.»

Forslaget ble vedtatt uten noen motstemmer.

- Dessverre har vi kalt inn til ekstraordinær generalforsamling. Journalisten har hvert oppe stort sett hvert eneste landsstyremøte, og det skyldes ikke dårlig styring, dårlig journalistikk eller at NJ har vært en dårlig eier, men at det har kommet en krise utenfra, sier NJ-leder Thomas Spence.

- Nå er tiden komme til å legge ned en del av Journalisten, skape noe nytt og styrke det som allerede er der, legger han til.

- En vond dag
Landsstyret støttet forslaget, men mange ga uttrykk for vemod over å legge ned det tradisjonsrike magasinet.

- Vi må respektere at folk har følelser for papir, men vi i landsstyret må være opptatt av innholdet. Hvis dette gjør at Journalisten kan fortsette å være relevant for folk i bransjen, er dét det viktige, sa Marius Tetlie.

- Det er vondt at vi i NJ skal være de første til å legge ned på papir, men det er dessverre dit vi er kommet nå. Jeg støtter forslaget til vedtak. Det er viktig at ressursene til Journalisten blir brukt godt, på videreutvikling av de gode, digitale produktene på nett, sa NRKJ-leder Sidsel Avlund.

- Det er en vond dag på mange måter, og vi er vel litt i sjokk over hvor fort det har gått fall i inntekt i bransjen og i Journalisten. Men det går også fort at vi vender oss til nye plattformer, sa Anne Berit Larsen.

- Nostalgien kan bli for kostbar. Jeg heier på Journalisten på nettet, sa Britt-Ellen Nygård.

Gir penger til sluttpakker
Nedleggelse av papirutgaven er imidlertid ikke nok for å få Journalistens økonomi på rett kjøl igjen. Alle de ansatte har fått tilbud om sluttpakker, og etter det Kampanje erfarer kommer 1-2 årsverk av totalt 8 til å forsvinne. Fristen for å takke ja til sluttpakke er satt til neste fredag. Grunnen skal være at bemanningssituasjonen skal være avklart innen årsskiftet, og at noen av de ansatte har et halvt års oppsigelsestid. Klubbleder Glenn Slydal Johansen, som var tilstede sammen med de andre journalistene i Journalisten, sa på dagens generalforsamling følgende om papirnedleggelsen og nedbemanningen:

- Vårt syn er kjent, vi mener det burde vært et digitalt plussprodukt på plass før man legger ned papirutgaven. Å konvertere papirlesere til nett kunne vært mulig, og man kunne sett på muligheten for færre papirutgaver, for eksempel fire i året. Forøvrig har vi som sitter her mottatt tilbud om sluttpakker. De er på 3-12 måneders lønn, pluss oppsigelsestid uten arbeidsplikt. Vi har fått frist ut i neste uke på å takke ja. Min appell til dere, er å følge deres egen politikk, som er å bruke frivillighet. Landsstyret har vedtatt det, og jeg håper dere legger klare føringer for at nedbemanningen ikke skjer gjennom oppsigelser, sa Slydal Johansen til landsstyremøtet.

NJs landsstyre sa enstemmig ja til et forslag om at NJ skal stille midler til disposisjon for at nedbemanningen kan gjennomføres, siden Journalisten nå har lite egenkapital til rådighet. Rammen for bevilgningen skal være 2,5 millioner kroner, og NJs generalsekretær Jahn-Arne Olsen får fullmakt til å disponere NJs midler til å gjennomføre tiltakene. Til slutt skal så Arbeidsutvalget (AU) i NJ godkjenne innhold og rammer for bruken av NJs økonomiske midler.

- Burde hatt is i magen
Journalist i JournalistenLeif Gjerstad, som brukte sin stemme som representant for de ansatte i styret til å stemme mot nedleggelse av papirutgaven, mener man burde ha ventet med å legge ned papirutgaven.

- Det har vært gjort leserundersøkelser som viser at papiret fortsatt scorer veldig mye høyere enn nettet – folk bruker mye lenger tid på det, og det er en langt større andel av journalister som leser det, enn som er inne på nettutgaven. NJ har også brukt pressekortet og fagbladet Journalisten som argumenter når de skal verve nye medlemmer. Vi er ikke uenige i hvilken vei utviklingen går, men vi tror det er viktig å ha et godt redaksjonelt produkt å tilby medlemmene som er deres eget, og at man derfor burde hatt is i magen og utsatt nedleggelsen til man hadde et godt produkt som var lukket, sier han til Kampanje.

Også styremedlem Rolf Johansen fra NRK stemte imot nedleggelse av papirutgaven, men med tre stemmer for, innstilte styret til slutt på å slutte å gi ut Journalisten på papir.

Gjerstad synes heller ikke sluttpakkkene som er tilbudt ham og hans kolleger er gode nok.

- Vi synes tilbudet er for lavt, og føler at en fagforening som NJ, som snakker om hvor viktig det er med rause ordninger, ikke har vist den generøsiteten innad som de snakker om utad, sier han.

Svak økonomi
Journalisten har gått med underskudd hvert år siden 2009, med unntak av et beskjedent overskudd i 2010, og fagbladets drift og økonomi har vært behandlet jevnlig i NJs landsstyre. Egenkapitalen er skrumpet inn, og eieren, NJ, har bevilget millionbeløp utover den faste årlige overføringen, som utgjorde 3,8 millioner kroner i 2014.

NJs strategi har vært å gi redaktøren og redaksjonen arbeidsro og muligheter til å utvikle produkter og utforske nye inntektskilder ved siden av ordinær journalistisk produksjon. Det er særlig tjenesten Pressekontakten, hvor virksomheter kan legge inn kontaktinformasjon til pressekontaktene sine, som har vært et satsingsområde, men inntektene fra denne tjenesten har latt vente på seg. Nå må regnskapet imidlertid komme i balanse, har NJ sagt fra om:

- Tross store anstrengelser for å beholde gamle og skaffe nye inntekter, har annonseinntektene blitt kraftig redusert slik bransjen for øvrig merker. Styret besluttet derfor høsten 2013 å redusere antall utgivelser fra 20 til 15 for å kompensere noe av bortfallet av inntekter. Landsstyret vedtok høsten 2013 en garanti på kroner 500 000 i 2014 under forutsetning av at prosjekt Pressekontakten nedlegges hvis det ikke er økonomisk bærekraftig fra 1.7. 2014. Samtidig vedtok NJs landsstyre at NJs økonomi skal gå i balanse fra og med 2015, står det i innkallingen til generalforsamlingen.

Redaktør Helge Øgrim fortalte under dagens generalforsamling at han og styreleder Thomas Spence har evaluert Pressekontakten gjennom våren.

- Det ser ut som det er en tjeneste vi tør å kjøre ut året, men vi er fortsatt ikke inne på trygg is, sa Øgrim, med henvisning til at inntektene fra tjenesten ennå ikke er høye og stabile nok.