Det skulle være tidenes største satsing på såkalt annonsørfinansierte tv-programmer (AFP) og alt så svært så lyst ut da det Bonnier-eide tv-selskapet C More satte opp en tv-avtale med det nystartede tv-produksjonsselskapet til tv-produsent Geir Bie, Propaganda Media.

Tanken var at Propganda Media skulle fylle opp sendeskjemaet til den nystartede reklame-tv-kanalen Canal 9, med såkalte fullfinansierte tv-produksjoner fra sponsorer og annonsører. Men Bonniers satsing på Canal 9 slo aldri an. Seerne sviktet og kanalen fikk aldri noe solid fotfeste i det norske tv-markedet. Ferske seertall viser at Canal 9 bare har 0,3 prosent av alle seerne over 12 år hittil i år og nå har selskapet gått til skifteretten.

Styreleder og største aksjonær, Geir Bie, sier til Kampanje at konkursen var uungåelig da selskapets største og eneste kunde, Bonnier og TV4s betal-tv-selskap C More sa opp kontrakten om AFP-programmene av typen «Livsstilsguiden» og «Reisebyrået».

- Ikke muskler nok
- Propaganda Media var et såpass lite selskap at vi ikke kunne drive forsvarlig uten denne kontrakten med C More. Hele forretningskontrakten var basert på det oppdraget. Vi hadde ikke økonomisk rom til å holde det gående uten den kontrakten. Vi hadde rett og slett ikke muskler nok, sier Bie til Kampanje.

Med i dragsuget fra Propaganda Media-konkursen følger også Bies partner, Christian Lind, som ikke er fremmed for konkurser. Lind gikk tidligere i år konkurs med sitt selskap Travel Media som inntil januar i år utga bladet «Reiser & ferie».

Bie er ingen hvem som helst i norsk tv-bransje. Som tv-produsent har han jobbet i flere av tv-produksjonsselskapene som blant annet Monster, Dinamo og Mediacircus før han startet opp Propaganda Media for noen år siden. Bie var i mange år også ansvarlig for tv-bransjens store festforestilling «Gullruten» på TV 2, men satsingen på AFP og på Canal 9 ble langt fra noen stor fest.

For med tre millioner kroner i omsetning og et underskudd på to millioner kroner i fjor var det ikke mye penger igjen i selskapet når treårsavtalen med C More ramlet sammen. Totalt skal det ha kommet inn krav på snaue to millioner kroner til konkursboet.

Vurderer erstatning
Det er advokatkontoret Føyen som er oppnevnt som konkursbestyrer, og advokat Kristine A. Solum hos Føyen sier til Kampanje at boet i dag gjør seg opp en oversikt av hva som er av gjenværende krav og fordringer. Solum sier også at de vurderer om det er grunnlag å søke erstatning hos C More og Canal 9 etter oppsigelsen av treårsavtalen etter bare halvparten av kontraktstiden.

- Det var i utgangspunktet en treårsavtale og vi vurderer nå hvorvidt det er grunnlag for å søke erstatning. Men her har vi ikke konkludert, sier Solum til Kampanje.

- Når vil dere konkludere?

- Forhåpentligvis ganske raskt. Normalt kan det ta tre måneder, men finner vi ut at det er grunnlag for å gå på dem, så kan det ta enda lenger tid, sier Solum.

Geir Bie sier det ville vært vanskelig for Propaganda Media selv å kreve C More for erstatning som et lite selskap. Nå avventer han vurderingene til boet og advokatkontoret Føyen.

- Vi er et lite selskap uten de største økonomiske musklene og i vår bransje er det å gå til sak mot en av de store aktørene også veldig vanskelig. Som liten aktør vil vi jo gjerne være venner med de fleste, sier Bie.

Kampanje har vært i kontakt med C More, og venter på svar fra selskapet om bakgrunnen for oppsigelsen av kontrakten med Propaganda Media og et eventuelt krav om erstatning.

Var til salgs
Hvorvidt det blir søkt om erstatning eller ikke kan ha sammenheng med selveårsaken til avtaleoppsigelsen. Ifølge et informasjonsskriv fra Propaganda Media sendt ut til selskapets kunder skal avtalen ha blitt sagt opp på grunn av Bonniers planer om et mulig salg av C More og Canal 9.

«Flere nye programmer sto på trappene på Canal9 høsten 2013. Disse konseptene har ikke kunnet bli realisert grunnet salget av Canal9/C More. De uheldige økonomiske konsekvenser dette medførte, var avgjørende for at produksjonen i selskapet stoppet helt opp», heter det.

Spekulasjonene om et mulig salg av C More spredte seg om ild i tørt gress i våres etter at planene mellom svenske Bonnier og den nye TV 2-eieren i Norge, danske Egmont, om å skape en nordisk tv-gigant falt sammen. Flere av de største mediekonsernene skal ha blitt knyttet til salgsprosessen deriblant svenske Modern Times Group (MTG), SBS Discovery, Telenor og danske Egmont.

Les også: - Bonnier vil selge C More

Les også: - Telenor dropper C More-kjøp

Men etter det Kampanje har grunn til å tro er salgsplanene nå lagt på is.

Les også: Satser videre med C More

Spørsmålet konkursboet i så fall må ta stilling til er om en salgsprosess er god nok grunn til å si opp et kontraktsforhold. Totalt så var det satt en ramme på flere hundre programmer som skulle vises på C Mores åpne tv-kanal og alt levert av Propaganda Media. Da Kampanje snakket med C More-sjefen før lansering sa han følgende:

- Vi ser på hvordan vi kan gjøre annonsørfinansiert programmering i en ganske stor skala. Vi har satt opp en ramme på rundt 300 programmer, sa Brændeland i 2011.

- Ambisjoner ikke i stil
Bie mener flere av programmene holdt god tv-kvalitet og at tilbakemeldingene på særlig «Reisebyrået», som hadde tidligere TV 2-profil Thomas Leikvoll og Sverre Krogh Sundbø som programledere, var gode.

- Programmene ble sendt fra vårt studio på Aker Brygge. Etter første sesong så vi oss nødt for å legge produksjonen av «Livsstilsguiden» på is. Produksjonen av «Reisebyrået» og andre sesong gikk av stabelen våren 2013, nå med et større fokus på selve reisen. Det ble en meget god sesong med mange gode tilbakemeldinger både fra seere og deltagende aktører, sier Bie.

- Var det norske tv-markedet og Bonnier modne for den type tv?

- Jeg tror intensjonene var veldig gode, men at organisasjonen nok ikke var skodd godt nok sammen. Tilgjengelige resssurser og ambisjoner stod nok ikke helt i stil. Jeg opplevde at C More i Norge gjorde så godt de kunne, men det ble tydelig at det var et svensk selskap der det meste ble bestemt i Stockholm, sier Bie.

Satsingen på Canal9 kommer i et grellt lys når en vet hva ambisjonene til den tidligere TV4-sjefen, Jan Scherman, en gang var. Kampviljen var på topp da Scherman gikk sammen med Telenor og kjøpte rettighetene til EM i fotball i 2012 og lanserte Canal9.

Scherman var klar på at Sveriges største tv-konsern skulle erobre Norge og at en betal-tv-kanal som C More også trengte en fri-tv-kanal. Tanken var at Canal9 skulle gi C More-kanalene enda flere kunder i tillegg til å utnytte det store innholdsarkivet til et av Nordens største mediekonsern, svenske Bonnier.   

Les også: TV4 satser mer på Norge