Fredag er det premiere på den nye filmen om Ludvig, Solan og Reodor Felgen, «Jul i Flåklypa». Filmen er produsert av Maipo Film, og laget håndverksmessig med tidkrevende stop motion-teknologi av Qvisten Animation. Den første dukkefilmen fra Aukrust-universet siden tidenes mest sette norske film, «Flåklypa Grand Prix», har et totalbudsjett på rundt 31 millioner kroner, hvorav cirka seks millioner er lanseringsbudsjettet, opplyser Cornelia Boysen, produsent i Maipo Film.

Men også de kommersielle samarbeidspartnerne bidrar til å promotere filmen, og nyter selv godt av dens goodwill. Reodor Felgen har allerede vært å se på tv en stund i en reklamefilm for Norsk Resirk. I tillegg er Felleskjøpet, Gilde, Flax fra Norsk Tipping og Posten samarbeidspartnere. Samarbeidet vil ta litt ulike former – Posten vil bruke Aukrust-figurene i en førjulskampanje hvor de minner folk om å sende juleposten i tide, Gilde pakker inn forskjellige kjøttvarer i Flåklypa-emballasje og har laget en reklamefilm, mens Norsk Tipping kjører en førjulsvariant av Flax som de ikke promoterer. Felleskjøpet vil sammen med Coop være blant utsalgsstedene som vil selge klær fra en egen Flåklypa-kolleksjon.

- Vi har valgt samarbeidspartnere som kan gjøre oss synlige overfor målgrupper vi ellers ikke ville nå ut til. Vi har vært opptatt av å finne varige og stabile partnere som står for noe bestandig, heller enn motefenomener. Og vi har snakket med partnerne for å være sikre på at de ikke retter markedsføringen mot barn. Partnere som Posten og Felleskjøpet leverer heller ikke varer og tjenester som barn er spesielt opptatt av, sier Boysen til Kampanje.

- Ikke produktplassering
I tillegg til markedsføring utenfor filmens univers, eksponeres også to av samarbeidspartnerne i selve filmen. Boysen svarer følgende på spørsmål om det er noen produktplasseringer i den store dukkefilmsatsingen.

- Det er ikke produktplasseringer som sådan, og ikke noe særlig fokus på det. Men det ligger for eksempel et postkontor i Flåklypa. Og det ligger en Felleskjøpet-butikk der. Dette er en gate som alle andre gater i et eksisterende univers, sier Boysen.

Klipp fra filmen røper at Felleskjøpet-butikken ikke har en moderne logo, men at navnet er skrevet med gammeldagse bokstaver.

- Du vil ikke kalle det produktplassering?

- Nei, for vi bruker ikke produkter, men har det med i bygaten. For oss er dessuten promotion-arbeidet partnerne gjør for oss det viktigste.

- Var det vanskelig å vite i hvilken grad dere skulle ta i bruk slike virkemidler?

- Det er alltid vanskelig, sier Boysen.

- Selvfølgelig produktplassering
Lars E. Olsen, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen, er på sin side ikke i tvil om hva man kaller det, når to kommersielle samarbeidspartnere eksponeres i filmens univers.

- Selvfølgelig er det produktplassering. Hvis produsenten bekrefter at det ikke er tilfeldig at de er der, må man gå ut fra at det er en avtale som innebærer betaling i form av tjenester eller penger, og da er det produktplassering per definisjon. Det har ingen ting å si at det ikke er produkter som eksponeres, definisjonen omfatter både merker, produkter, logotyper og annet grafisk design, sier Olsen til Kampanje.

- Er Flåklypa og Felleskjøpet en god match?

- Jeg tror det er en veldig god match. «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Flåklypa, ei lita fjellbygd under himmelhvelvingen» – er det ikke slik bygda pleier å presenteres? Der er det kjempenaturlig at det fins en Felleskjøpet-butikk og et postkontor.

- Ville det vært mer troverdig med postkontor før de massive nedleggelsene de siste årene?

- Jo, men er ikke Flåklypa-filmen satt i en slags 50-tallssetting? Det er litt vagt, litt tidløst. Hvis man ser for seg at dette er litt i Aukrusts tidsånd, er det ikke "gær'nt", sier Olsen.

- Lur og fornuftig plan
Han mener effekten av produktplasseringen kommer litt an på hvordan den er løst.

- Hvis det bare er en logo som noen passerer forbi, har det begrensert verdi. Men hvis man gjør det på litt lure måter, og noe for eksempel foregår inne i Felleskjøpet-butikken som er integrert på en naturlig måte i handlingen, gir det bedre effekt. Da blir det en naturlig eksponering av merkevaren som folk ikke reagerer på, sier Olsen.

- Er det mer vellykket for Flåklypa med de norske samarbeidspartnerne som er valgt, enn det ville vært med Burger King og Coca-Cola?

- Ja, de ville fungert dårlig i Flåklypa. Det de har lagt opp til høres ut som en lur og fornuftig plan, med ikke for mange og ikke helt unaturlige partnere. Rent forskningsmessig er det også det som fungerer, for da går det under den kognitive radaren til folk. Man legger merke til det, men uten at man er bevisst på det, sier Olsen.