I sommer fikk Kai Krüger Henriksen ny stilling i Veidekke, etter 15 år som konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt. I sin nye rolle skal han fungere som spesialrådgiver for Veidekkes nye konsernsjef, Arne Giske, og hans konsernledelse. Dermed slutter Krüger Henriksen som kommunikasjonstopp i selskapet.

- Jeg har vært i konsernet i 15 år, og følte kanskje at det var på tide å gjøre noe litt annet. Nå får jeg mer oppfølgende oppgaver som har med problemstillinger rundt konsernsjefen å gjøre. Jeg har ikke lenger det administrative og faglige ansvaret for kommunikasjonen, sier Henriksen til Kampanje.

Henriksen har vært i kommunikasjonsbransjen siden tidenes morgen og har siden slutten av 70-tallet vært med å bygge opp den norske PR-bransjen. Han startet i selskapet som senere skulle bli Burson-Marsteller og var en av PR-nestorene lenge før et byrå som for eksempel Geelmuyden,Kiese så dagens lys. Han ledet også PR-teamet som sørget for at Norge fikk Lillehammer-OL i 1994.

- Grenser til meningsløst
Men da Krüger Henriksen startet opp var det en anne tid. Den gangen var det én kringkaster som sendte i én radiokanal og én tv-kanal, og ellers i stor grad trykte medier man forholdt seg til. Antallet mennesker som jobbet med kommunikasjon, var begrenset.

- Og den gang var det de færreste som med velvilje innrømte at det vi drev med var påvirkning. Man definerte oftere faget som informasjon, og det objektive ble av mange hevdet å være det bærende, sier Henriksen.

PR-nestoren mener det gjennom 1980- og 1990-årene har vært en veldig vekst på PR-området.

- Faget har endret navn fra informasjon til kommunikasjon. Det er blitt stuerent å drive påvirkning, og antall påvirkningsarbeidere, både i interne kommunikasjonsavdelinger og i kommunikasjonsbyråer, har økt enormt. Jeg går av og til rundt med følelse av at det er flere påvirkere enn beslutningstakere. Det er i grenseland til meningsløst. Og det er til ettertanke at enkeltsaker gjerne får ekstrem oppmerksomhet, uten at det er stor substans i innholdet, sier Henriksen, som i 2008 mottok «Hedersprisen» i PR-bransjens årlige kåring, «Gullkorn».

- Norges største PR-byrå
Kommunikasjonsbudsjettene vokste kraftig i løpet av de rødgrønnes åtte år i regjeringskontorene, og Henriksen mener den offentlige delen av kommunikasjonsbransjen får lite oppmerksomhet i forhold til den private.

- Kommunikasjonsgruppa til den til enhver tid sittende regjering er Norges største PR-byrå, og jobber etter mange av de samme prinsippene som de private PR-byråene. Forskjellen er kanskje bare at de er mer mediefokusert. Politikk er blitt en merkevare, mer enn noe annet. Det skaper veldig spesielle måter å jobbe på, sier Henriksen.

Han har fulgt med på mediestormen rundt «Listhaugs lister», hvor landbruksministeren ikke vil offentliggjøre hvilke kunder hun jobbet med i sin tidligere jobb som PR-rådgiver i First House, men synes debatten er «utenfor alle proporsjoner».

- Selv har jeg har aldri hatt problemer med å fortelle at vi engasjerer kommunikasjonsbyrå fra tid til annen. Enten for å få tilgang til spisskompetanse, eller rett og slett for å skaffe mer kapasitet. Men til tider er det saker som krever full diskresjon, knyttet til børssensitivitetet eller av konkurransemessige årsaker. Da kan man ikke fortelle alt, sier Henriksen.

- Kamp med journalister
Han mener samtidig at media overdriver PR-rådgivernes makt.

- Politikerne kan ikke ha mye tillit til seg selv, hvis de ser på PR-mennesker som gudbenådede skikkelser som kan endre alle beslutninger. En del journalister burde løfte hodet vekk fra navlen. Jeg skjønner at man ønsker åpenhet, men det er grenser for det meste. Jeg synes denne saken har hatt et overdrevet fokus og en overdreven mistenksomhet, sier Henriksen.

- Skader Listhaug-saken PR-bransjens rykte?

- Nei, over tid tror jeg de fleste ser gjennom dette og ser hva det er, nemlig langt på vei en profesjonskamp mellom journalister og PR-folk. De er begge avhengig av de gode sakene, men konflikten i den enkelte sak har etter hvert blitt viktigere enn innholdet, sier Henriksen.

Tror på åpenhet
- Er det en god idé å fastsette mer åpenhet som en del av det etiske regelverket for bransjen, slik Hans Geelmuyden nå tar til orde for?

- Mer åpenhet tror jeg ikke skader.

- Det er rom for større grad av åpenhet i PR-bransjen?

- Ja, absolutt. De fleste har da også sagt at de ønsker mer åpenhet, sier Henriksen.