Jon Gangdal ga torsdag ut boka «Ikke si det til noen», hvor han forteller historien om en av de største sakene i massemedia de siste to årene, den såkalte Øygard-saken.Tidligere Vågå-ordfører Rune Øygard ble dømt for seksuelle overgrep mot en yngre jente, dommen ble opprettholdt i lagmannsretten, og i Høyesterett ble han til slutt dømt til fengsel i to år og tre måneder. Bildet som har vært tegnet er av en vellykket ordfører som hadde gjort hjemkommunen om til en suksesshistorie, men som privat tråkket over grenser.

Øygard frontet mange prosjekter som skulle gi bygda et løft, blant annet skulle den kjente fotografen Morten Krogvold legge et galleri til bygda som skulle utvikle «Nord-Europas fotohovudstad», og den kjente kokken Arne Brimi skulle bidra til prosjektet «Norges Toscana». I tillegg skulle en rekke bedrifter etablere seg og arbeidsplasser skapes, og Vågå-skolen skulle bli ikke mindre enn «Norges beste skole». Glansbildet skinte aldri sterkere enn da statsminister Jens Stoltenberg ble fløyet inn med helikopter for å åpne skolen, etter at han hadde uttalt at Øygard var hans største politiske forbilde, sammen med Nelson Mandela.

Vågå ble kalt en suksess, til og med på regjeringens egne nettsider i 2008.

I den nye boken sin slår imidlertid Gangdal hull på bildet av en vellykket ordfører og en suksessbygd. Han mener Øygard var flink til å skape et suksessbilde av Vågå utad, mens det ikke sto stort bedre til enn i andre kommuner hvis man så bakenfor dette bildet. Det ble ikke etablert stort flere bedrifter enn antallet som ble lagt ned, og folketallet sank, også her. Og da Stoltenberg ble fløyet inn, var skolen blant landets 40 dårligste, og måtte ha hjelp fra Utdanningsdirektoratet, ifølge Gangdal.

- Øygard var en flink kommunikator, som klarte å få det til å se ut som bygda var mye mer suksessfull enn den var. Det har sikkert mange som skal selge noe klart. Men en kommune som blir oversolgt, og hvor folk etter hvert opplever at befolkningen egentlig går ned, og gårdsbruk og bedrifter blir lagt ned, skaper til slutt bare skuffelser fordi det blir skapt falske forventninger, sier Gangdal til Kampanje.

Gangdal er journalist, forfatter og kommunikasjonsrådgiver, og har tidligere blant annet skrevet boka «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl», om åtte år gamle Christoffer som ble mishandlet til døde.

Coca-Cola og Vågå
Gangdal mener Øygard prøvde å bygge opp Vågå som en merkevare, noe han er svært kritisk til og mener man ikke kan gjøre med en kommune.

- For å profilere kommuner kan man hente en del av merkevaretankegangen. Det handler om å være bevisst hvem du er til for, nemlig innbyggerne. Men en total merkevarestrategi går imot noe av det som er aller viktigst, nemlig lokaldemokratiet, og det at det skal være uenighet om veivalg. I verdens fremste merkevare, Coca-Cola, er det neppe åpen uenighet, der er det bare én vei, det er nesten et monotont regime hvor alt du gjør skal bidra til å selge Coca-Cola. Jeg tror ikke det egner seg for kommuner, sier Gangdal.

Sentral i Øygards merkevarestrategi for Vågå ble Elizabeth Hartmann, sjef i kommunikasjonsbyrået Siste Skrik, som ble Øygards rådgiver fra 2003. Først i det stille, men fra 2006 begynte hun å fronte prosjekter utad sammen med Øygard, ifølge Gangdal.

- Ut fra det de har fortalt selv, blant annet til Ukeavisen Ledelse, virker det som de fant hverandre veldig i måten å tenke og kommunisere på. Øygard sier at han lærte mye av henne, og hun lærte mye av ham. Det var sikkert et strålende samarbeid, men de undersøkelsene jeg har gjort viser at de solgte en del feller før bjørnene var skutt. Det er greit å selge inn tro og håp, men å selge dem inn som om de allerede var en realitet, får ofte en boomerang-effekt, sier Gangdal.

Hartmann har ikke besvart Kampanjes forespørsel om å kommentere påstandene.

- Feigt av Stoltenberg
Øygard bygde seg opp et nettverk av mektige venner i politikk og næringsliv som bidro til å bygge opp bildet av det vellykkede Vågå, og Gangdal er i boka kritisk til at ingen av disse kom med innvendinger til prosjektet. Blant Øygards venner var daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), som i dag jobber som rådgiver i PR-byrået First House. Partikollegaen Hanssen skal ifølge boka ha lånt Øygards private hytte, spist middag med ham på Arne Brimis hotell, Vianvang, og deltatt i Øygards 50-årslag. Vennskapet var en viktig grunn til at to spesialavdelinger av Nav ble lagt til Vågå, ifølge Gangdal.

- Det virker som det var deres vennskap som lå bak den etableringen, og ikke en faglig og saklig vurdering. Ut fra en overordnet politisk vurdering skulle disse avdelingene havnet i Dovre, sier Gangdal.

- Det er mye både politikk og PR i denne historien, og det virker som det glir over i hverandre. Har det blitt slik at aktørene av og til glemmer hva som er hva?

- Politikere opptrer som selgere. De selger sine budskap, og det som kjennetegner de fleste valgkamper er oversalg av forventninger. Øygards kommunikasjon skiller seg likevel ut, han gikk ut og sa at «nå skal vi få regionsenter for finans og forsikring», og lovet minst 30 arbeidsplasser, med utgangspunkt i en finansmegler med tre ansatte, to millioner i omsetning og én million i underskudd, sier Gangdal.

Bjarne Håkon Hanssen skriver i en sms at han ikke ønsker å kommentere saken overfor Kampanje. Gangdal har prøvd å få statsminister Jens Stoltenberg til å gi sin versjon av vennskapet med Øygard, og spurt om Statsministerens kontor gjorde noe forsøk på å sjekke substansen i suksesshistorien Vågå. Stoltenberg har ikke svart, med henvisning til at straffesaken mot Øygard har vært under behandling.

- Det synes jeg er ganske feigt. Disse spørsmålene har ikke noe med straffesaken å gjøre, sier Gangdal.

Ukritiske medier
Heller ikke mediene var i nærheten av å rive ned det vellykkede bildet Øygard bød på. VG fulgte ham gjennom et halvt år våren 2007, og journalisten pirket i den perfekte overflaten, men uten å stikke hull på den. Heller ikke lokalavisene GD og Fjuken var kritiske til det Øygard fortalte, og har tatt selvkritikk for dette i etterkant av rettssaken.

- I mange dagsaviser ser man ikke skogen for bare trær, men sikter alltid mot neste nyhet – istedenfor å se på hvordan det gikk med sakene man hadde for ett år eller to siden, om det ble noe av denne «fotohovudstaden» eller dette «Norges Toscana». I en bok kan du gå mer i dybden. Derfor ble også jeg overrasket over bildet som dannet seg da jeg jobbet med denne boka. Jeg trodde Rune Øygard var en suksess som ordfører. Jeg trodde Vågå var en suksess – og stilte meg spørsmål om hvordan en så flott og populær ordfører kunne gjøre dette. Så finner jeg at det er mye av de samme mønstrene i hans måte å lede kommunen på, som det er i hans måte å lede jenta på, sier Gangdal.

- Det er medienes oppgave å stikke hull på slike bobler?

- Ja, men mediene lot seg forføre. Kanskje fordi de hadde å gjøre med noe som var mot normalt, nemlig nyheter om tilflytting til bygda og noe som gikk bra. Dette var Øygard flink til å spille på. Pluss at han kjøpte folk med fortrolighet. Og han hadde alltid noen nye kort i ermet. Skal man ta livet av slike gladhistorier fra Kommune-Norge? sier Gangdal.

- Ikke bare Øygard
Rune Øygard ønsket ikke å bidra til boka, og hans advokat Mette Yvonne Larsen opplyser at han heller ikke vil gi noe intervju til Kampanje, slik han heller ikke vil det til andre medier som spør. Larsen sier imidlertid når hun får presentert vinklingen i Kampanjes sak, at hun mener det er urettferdig at Øygard får skylden for hele merkevaretankegangen som rådet i Vågå.

- Det er ikke bare Rune Øygard som har vært opptatt av merkevarebygging i Vågå, men også folk som Morten Krogvold og Arne Brimi. Det blir urettferdig å henge alt på Øygard, sier Larsen til Kampanje.

Hun sier det er riktig at Øygard ikke ønsket å bidra til boka, men mener likevel Gangdal og forlaget kunne vært mer imøtekommende i utgivelsesprosessen.

- Det virker litt som Gangdal og forlaget tenker at «er du ikke med oss, så er du mot oss», sier Larsen, som blant annet reagerer på at de ikke har blitt forelagt noe av boka før den kom ut, slik hun mener andre har blitt.

Gangdal svarer følgende på Larsens kritikk:

- Årsaken til at Rune Øygard og hans advokat Mette Yvonne Larsen ikke har fått boka i forkant av utgivelsen, er at de ikke ville medvirke til boka. De eneste som fikk lese manus eller deler av manus før utgivelse, var kilder der avtalen var at de skulle få gjøre det. To av disse var lokalaviser som hadde bistått under arbeidet med boka, skriver Gangdal i en e-post til Kampanje.