Det sies at Bettina Aller ankom et styremøte via vinduet. Styrerommet ligger ikke i første etasje. En tro tjener i konsernet regner det for høyst sannsynlig, for på denne tiden var klatring en av hennes mange lidenskaper, og det hendte hun trente på hovedkontorets vegg.
Hun ville nok vise slektningene at ting kan gjøres annerledes. I så fall satte entreen ikke videre spor i konsernets bedriftsstrategi. Allers’ store problem er at de gjør som de alltid har gjort, nettopp fordi det som regel har gått bra i snart 140 år.
Aller er Nordens største ukebladkonsern og fortsatt lønnsomt, noe det har vært i drøye 20 år, men årsresultatene er kjedelig lesning. De nysatsningene som har vært gjort, har vært påfallende halvhjertede, som kjøpet av Spray for noen år siden. Nå faller opplagene med omtrent fem prosent i året, men Aller er ikke noen annonsebutikk, noe som har gagnet konsernet de siste kriseårene. De siste fem årene har konsernet hatt et driftsresultat på 1,5 milliarder kroner og har nær fem milliarder på bok.
Les også: Disse har makten i Aller
Slaktet i analyse
Det trodde nok ikke Nordea, som for fem år siden produserte en 68 sider lang analyse av Aller. Normalt overser analytikerne det lukkede familieforetaket som knapt utgjør noen trussel mot børsnoterte mediebedrifter. Men fordi forretningsideen til det Nasdaqnoterte Rella AS er å sanke stemmeløse B-aksjer fra Aller Holding, foretok Nordea en grundig gjennomgang. Det resulterte i en verbal slakt av familiens måte å lede selskapet på:
Familien tok ut 29 millioner danske kroner i utbytte, men den eneste som var å treffe på kontoret, var Erik Aller, konstaterte analytikerne og påpekte at kostnadene til ledelsen likevel var fem ganger så høy som hos konkurrentene. Strukturen er gammeldags, strategien uklar, beslutningene tar for lang tid og lønnsomheten er fallende, fortsatte regnemesterne, som påpekte at Aller brukes som underholdningscase på Handelshøyskolen i København. De anbefalte salg til Rella.
Det har ikke skjedd all verden siden de surmagede Nordea-analytikerne dømte Aller nord og ned. Men nå er det på høy tid å gjøre noe, og i likhet med Bonnier leter Aller etter nye forretningsideer. Mens Bonnier har svidd av penger på å kjøpe seg store i tv, har Aller avstått, av den enkle grunn at de er for små og ikke har råd.
På jakt
I sommer presenterte administrerende direktør for dansk Aller, Pål Thore Krosby, en ny strategi under navnet «Safari». Hva slags vilt som skal fanges vites ikke; familien er kjent for å sikte lenge og vel. Men ambisjonene er høye og idéprogrammet KISS (Keep It Simple, Stupid) skal munne ut i 250 ideer, hvorav 50 skal realiseres.
Men det skal tross alt gjøres, og akkurat som Bonnier styres Aller av konsensus mellom familiens sentrale aktører. De store beslutningene tas i familierådet før de formelt klubbes gjennom av styret.
Kanskje er det stammor Lauras’ hevn at konsernet nå styres av tre kvinner: Bettina, Katinka og Susanne, samt Katinkas bror Erik. Aller var i hundre år en rent patriarkalsk konstruksjon der aksjene og makten gikk i arv til eldste sønn, omtrent like moderne som et fideikommiss. Først i fjerde generasjon, på 1960-tallet, fikk Susanne arve sin far Mogens’ fjerdedel av foretaket.
Før den tid ble kvinnene kjøpt ut ved arveskiftene. Det ble dyrere jo større og mer verdifullt foretaket ble. Det var tilfellet da Susannes tre kusiner fikk penger slik at broren Jørgen, Bettinas far, fikk aksjene og ble konsernets patriark fram til sin død i 2003. Til gjengjeld kunne utkjøpte slektninger kjøpe B-aksjer, som mangler stemmerett, men gir fullt utbytte.
Strid i kulissene
Utad står familien samlet, men det hender de strides bak kulissene. En kilde som står familien nær, forteller om slektninger som kunne skåle uanstrengt i selskap lørdag, for å stille med hver sin bryske advokat ved forhandlingsbordet mandag morgen.
Slektsfeidene begynte med de nåværende eiernes bestefedre, da Bettinas farfar Claës og hans bror Mogens gang på gang overkjørte Katinkas farfar Svend. De andre småaksjonærene hadde ingenting de skulle ha sagt, men ble blidgjort gjennom solid utbytte. Det fungerte til konsernet gikk på en smell på 1970-tallet og kassen skrumpet.
Jentenes fedre, Jörgen og Carl Erik, ble nødt til å holde sammen dersom konsernet skulle overleve. De ville ha slutt på feiden og slo i 1981 sammen aksjene sine i stiftelsen Allerfondet som har stemmeflertallet. Men kusine Susanne gikk ikke inn i fondet, til tross for at stiftelsesformen gir skattefordeler, men eier nå en drøy fjerdedel av A-aksjene privat.
Siden den gang har «firerbanden» styrt:
Bettina Aller har gradvis klatret oppover i eierkretsen, selv om advokat Richard Sand formelt svinger klubben i morselskapet. Bettina er den eneste virkelig offentlige personen i eierkretsen, men desto mer spektakulær. Hun livnærte seg i flere år som showdanser, og deltok i moden alder i den danske versjonen av «Skal vi danse». Hun var backpacker i flere år og reiste alene på kanoekspedisjoner i Amasonas. Først i 30-årsalderen utdannet Bettina Aller seg og tok en MBA ved Business School of Lausanne. På 1990-tallet giftet hun seg og fikk to barn med Ole Simonsen, men skilte seg i 2000. Først etter faren Jörgens død i 2003 begynte hun for alvor å engasjere seg i konsernet.
Hun har foretatt seks ekspedisjoner til Nordpolen, hvorav to med sin nåværende mann, den franske fotografen Jean Gabriel Leynaud. To av ekspedisjonene er blitt tv-programmer. En gang skjøt hun en aggressiv isbjørn på kloss hold med en Magnum 45:a. Hun har skrevet tre bøker og har tvillinger med sin nye mann. Hun har drevet med fjellklatring, hoppet i fallskjerm og har nå jorden rundt-seilas på prosjektlisten.
Claës Aller er Bettinas bror og sitter i flere styrer, men har siden 1996 ikke vært en del av ledelsen og deltar i praksis ikke i ledelsen av konsernet. Han er familiens outsider og har bodd i Sørøst-Asia i mange år. Han har drevet en rekke forretningsprosjekter utenfor mediesektoren, blant annet et omstridt foretak innen stamcelleforskning.
Katinka Aller er en fjern slektning av Bettina og så ulik som det går an å bli. Alt som 16-åring begynte hun som løpejente i danske Femina, lærte seg layout og jobbet deretter i Aller reklamebyrå. Hun gikk videre til markedsavdelingen i danske Aller, studerte økonomi og skrev en avhandling om multimedia -- som neppe kan sies å ha blitt den sterkeste grenen i Aller.
For 20 år siden begynte Katinka Aller å jobbe i morselskapet som direktør og sitter i dag i de fleste Aller-styrer. Hun er styreformann i svenske Aller Media, men de nasjonale styrene har liten praktisk betydning siden de viktigste beslutningene tas i familieselskap i København. Hun er gift og har tre barn, men er svært tilbakeholden når det gjelder privatlivet.
Erik Aller er Katinkas storebror og utdannet siviløkonom. Han har hatt en rekke stillinger i foretaket i skyggen av sin far Carl Erik, som hadde stor innflytelse helt fram til sin død i fjor. Erik Aller er nesten like diskret som sin søster, men den som oftest representerer konsernet utad. Han sitter i ledelsen og i de fleste Aller-styrene og regnes som den som kan ta et skritt frem når konsernet har behov for en tydeligere lederskikkelse.
Susanne Aller, kalt Sussie, bor i London og er viseformann i Aller Holding. Hun er kusinen til Bettinas avdøde far Jörgen, har tittelen direktør og får lønn for det. Hennes ektemake, Steffen Henriksen, er forretningsmann og har trådt inn i flere Aller-styrer, der han anses å ha tilført nødvendig forretningskompetanse. Datteren Christina jobber med IT i Aller, der for øvrig et flertall av familiens medlemmer har funnet sitt levebrød opp gjennom årene. Susanne og Bettina tilhører samme familiegren og har sluttet felles front når det gjelder ledelsen av konsernet.
For tre år siden flyttet Aller hovedkontoret sitt til et hypermoderne glasspalass på Havneholmen i København sentrum. Den pyramideformede bygningen er omgitt av vann og spissen likner baugen på en cruiseskip. På åttende dekk står Erik, Katinka og Bettina som både redere og kapteiner. Spørsmålet er hvem som styrer og hvor de er på vei?
Denne saken er også publisert i Kampanje magasin nummer 02 2013.
Kommentér