I dag lanserer Dagbladet sin nye premiumtjeneste Dagbladet Pluss der mediehuset for første gang tar betalt for digitalt innhold.

- Dette er en betydelig omlegging av vår publiserings- og innholdsstrategi. Nå satser vi på betalt digitalinnhold. Vi legger en del av vårt stoff på vår betaltjeneste Dagbladet Pluss. Dette betyr ikke at vi lukker den store trafikkmaskinen Dagbladet.no. Den skal fortsatt være gratis for brukerne - finansiert av reklame. Og vi skal bruke Dagbladet.no til å vise fram innholdet som er tilgengelig på vår digitale betaltjeneste Dagbladet Pluss, sier ansvarlig redaktør John Arne Markussen i Dagbladet til Kampanje.

- Bygger nytt inntektsbein
- Poenget er å bygge et nytt inntektsbein. Dagbladet Pluss og andre satsinger skal gi oss digitale abonnementsinntekter, fortsetter Dagbladets sjefredaktør.

- Hvor mange abonnenter vil Dagbladet ha om noen få år?

- Vi synes det blir prematurt å gå ut med et mål nå. Nå skal vi prøve oss frem. Det er ikke slik i vår verden at man alltid må være «first mover». Vi har valgt å sitte på gjerdet og se hva andre gjør. Nå er tiden inne. Fremover blir det egentlig litt uinteressant å snakke om de forskjellige plattformene Dagbladet befinner seg på. Det store skillet fremover vil gå mellom det som er betalt innhold og det som er gratis, sier Markussen.

Dette blir Dagbladet Pluss:

  • Via påloggingstjenesten DBiD får Dagbladets lesere tilgang til tjenesten DB+, hvilket er betalt og beriket digitalt innhold tilgjengelig på alle skjermer.
  • En uke er gratis på Dagbladet Pluss. 29 kr. for én uke, 49 kr. for én måned og 399 kr. for året.
  • Via DBiD får man Dagbladets Eavis, som er hele papiravisen fra første til siste side: 14 kr. enkeltutgaver for hverdager og søndag, 21 kr. for lørdag. 175 kr. per måned.

Historisk satsing
Investeringene i betalings- og registreringstjenesten DBiD og Dagbladet Pluss skal ifølge Markussen være betydelige.

- Jeg vil ikke røpe hvor mye penger vi bruker på denne satsingen, men det er snakk om en av de større satsingene i Dagbladets historie. Vi investerer betydelig i digital utvikling, det behøver ingen å lure på, sier Markussen.

Kampanje skrev nylig at VG har 40.000 abonnenter og at VG+ har om lag 15.000 betalende abonnenter. Reklame blir den viktigste inntektstjenesen for VG+ i årene fremover, til tross for at abonnementsinntektene vokser kraftig. Dagbladet har valgt å la Dagbladet Pluss være reklamefri i starten.

Les også: VG har 42.000 abonnenter

Les også: Betalingsmur ga rekord

Les også: Schibsted-avis stanser opplagsfall

- Vi starter på null og det vil være reklamefritt i starten. På lengre sikt er det et åpent spørsmål om vi skal ha reklame, sier Markussen.

- Når tok dere beslutningen om å satse på en digital innholds- og betalingstjeneste?

- Vi har jobbet stille og rolig med dette og så har det utviklet seg over tid. I 2005 og 2006 hadde vi noen betaltjenester og Ipad-utgaven vi lanserte i 2011 har gitt oss erfaringer. I fjor høstet vi viktige erfaringer med vår satsing på levende bilder fra Tippeligaen. Vår lærdom var at det er viktig at betalingstjenestene fungerer som de skal. Vi har ikke forhastet oss og vi har heller ingen oppblåste forventninger. Vi skal være tålmodige og langsiktige, forteller Markussen.

- Brukervennlig løsning
DBiD står svært sentral i Dagbladets nye digitaloffensiv.

- En ting er å legge innhold bak muren, men vi skal også ha en betalingsløsning på plass. Vi har laget en registrering- og betalingsløsning for alle Dagbladets produkter og tjenester. Den får altså navnet DBiD, forteller Hildegunn Amanda Soldal, teknologi- og utviklingsredaktør i Dagbladet, til Kampanje.

- Via DBiD får vite mer om leserne. Løsningen må være en enkel, brukervennlig og trygg løsning - og vi tror DBiD er blitt det. Vi lager nå et fundament for alle nye tjenester vi kommer med etter hvert - også gratistjenestene, forteller hun.

Mens DBiD blir Dagbladet/Berner Gruppens svar på Schibsteds innloggingstjeneste SPiD, vil Dagbladet Pluss være mediehusets motstykke til VGs digitale abonnementstjeneste VG+. Men mye blir ulikt, poengterer Dagblad-veteranen Rolf Fiske, som blir redaksjonssjef for den nye Dagbladet Pluss-redaksjonen.

- VG+ er basert på innhold fra den daglige papiravisen og er i stor grad utgavestyrt. Dagbladet Pluss vil stå mye friere i forhold til papirutgaven. Vi har også laget et format som er bedre tilpasset nettet, sier Fiske.

- Digitale brukere lar seg ikke styre av utgivelsesfrekvensen til papiravisene. Folk leser ikke nyheter på samme måte som før. Nyheter konsumeres fortløpende og folk bryr seg ikke papiravisenes deadline. Dagbladet Pluss er tilpasset folks nye mediehverdag og at innhold konsumeres på alle slags skjermer. Dagbladet Pluss er fremoverlent og moderne, mener Soldal.

- Låste seg fast
Hun synes avisbransjen var ble altfor ensporet da Apple lanserte Ipad.

- Utfordringen med alle lesebrettsatsingene og all hypingen som kom i starten, var at papiravisen skulle få en ny plattform. Bransjen låste seg fast i utgavetenkning og papirproduksjon. Vi forsøker å komme oss vekk fra den tenkningen og vil derfor tilby, ved siden av eavisen, et nytt digitalt fullverdig betalingsprodukt ved å lansere Dagbladet Pluss. Dagbladet Pluss får et responsivt design, hvilket betyr at det tilpasser seg skjermen leseren benytter. Dagbladet Pluss får en ren og pen design som står godt i forholdet til at leserne vil benytte denne tjenesten i et tilbakelent modus. Innhold og design skal passe for langlesning og fordypning. Vi skal by leserne på kjente spalter fra Magasinet, men også eksklusive digitalsaker som er helt uavhengig av papirproduktet. Portrettene får et sterkere featurepreg, for å nevne noe, sier Soldal.

Eavisen som slippes i dag er en oppgradering av Ipad-utgaven som Dagbladet presenterte like før jul 2011.

- Dette blir et fullverdig produkt sammenlignet med Ipad-utgaven vi lanserte i 2011. Den var forferdelig vanskelig å lese på små skjermer og nå vil den være tilgjengelig og lesevennlig på alle plattformer. Det vil si på Ipad og på Iphone, på android og på nettleseren, sier Fiske.

- Vurderte mange navn
Soldal legger til:

- Den eksisterende Ipad-utgaven er fin og har et visuelt godt uttrykk, men tilbakemeldingene fra leserne har dreid seg mye om at de ikke fikk tilgang til hele avisen. Og det fikk de jo ikke, men nå vil de få hele avisen 100 prosent.

- Hvem har inspirert dere mest av de betalingstjenestene som finnes i det nasjonale og internasjonale mediemarkedet?

- Vi har ikke funnet noen som ligner på Dagbladet Pluss, svarer Fiske mens Soldal er betatt av innholdet og presentasjonsformen til aviser som The New York Times.

- Hvorfor valgte dere navnet Dagbladet Pluss?

- Vi vurderte mange navn, blant annet Dagbladet Ekstra. Pluss er et godt navn. Det er mange som bruker pluss-betegnelsen for å understreke at det er premium-innhold som tilbys, forteller Fiske og Soldal.

Vil ha innholdspartnere
Sjefredaktør John Arne Markussen forteller at DBiD, Dagbladet Pluss og økt satsing på digitalt betalt innhold innleder en ny digital æra for mediehuset.

- Strategien fremover er å få inn innhold fra andre innholdsleverandører. Flere aktører mangler distribusjonskanaler og det kan vi tilby gjennom Dagbladet.no. Mulige samarbeidspartnere kan være innen tv, film, forlag og magasiner. Målet er å ha mer innhold i vårt univers.