Konsulent Bjørn Jacobsen lurer på hvordan Hovedorganisasjonen Virke gjør jobben sin, og forbeholder seg retten til å forholde seg til overskriftene i statsbudsjettet.

Det blir kanskje personlig merkevarebygging av det, men god reiselivspolitikk blir det ikke.

Først vil jeg beklage sitatfusket Jacobsen mener seg utsatt for. Fra hans særdeles høye aktivitetsnivå på Twitter-feeden #Reiseliv, har jeg antatt at han mente reiselivspolitikken, oppsummert gjennom nasjonal reiselivsstrategi, hadde potensial for forbedring. Hvis Jacobsen ikke er kritisk til resultatene den nasjonale reiselivsstrategien kan vise til, beklager jeg selvsagt at jeg har tolket han feil.

Jacobsen er i tilfelle på kollisjonskurs med de tunge aktørene i norsk reiseliv.

Virke er nemlig ikke alene om å konstatere at reiselivsstrategien, som kom i desember 2008, har et stort forbedringspotensial. Nettopp derfor jobber Næringsdepartementet, under ledelse av statssekretær Halvard Ingebrigtsen, i disse dager med en revidering av strategien, som forhåpentligvis vil gjøre den mer treffsikker.

Per-Morten Vigtel er en kjent lobbyist som driver sekretariatet til Forum for Reiseliv. Blant sine medlemmer kan han telle de aller største konsernene i norsk reiseliv. Synes så disse at strategien har vært vellykket?

”Både NHO, Forum for Reiseliv og HSH har påpekt at dagens strategi ikke har vært helt vellykket og har kommet med konstruktive forslag til løsninger. Jeg tok opp på et styremøte i FFR hvilke av de 72 tiltakene i reiselivsstrategien av 2007 har vært særlig viktig for bedriftene i forumet. Konklusjonen ble at knapt noen av de 72 tiltakene har spilt noen rolle for deres kommersielle beslutninger,” skriver Per-Morten Vigtel når jeg ber han oppsummere.

Blant sine medlemmer teller Vigtel Rica Hotels, Choice, VisitOslo, Thon Hotels, Hurtigruten, SAS, Color Line, NSB, Rezidor, Alpinanleggenes Landsforening, Norwegian og Scandic Hotels.

Verken ledelsen i Næringsdepartementet, Virke eller de store konsernene i reiselivet er altså fornøyd med resultatene av reiselivsstrategien.

Bortsett fra et kort, og ikke spesielt vellykket – sett utenfra - samarbeid med Norges Varemesse, har jeg ikke møtt Bjørn B. Jacobsen andre steder enn i presse og sosiale medier, hvor han driver særdeles aktiv promotering av egen rolle som reiselivsekspert.

Selv om Virke ikke trenger å stå til rette for en konsulent, vil jeg gjerne gi et skikkelig svar på spørsmålet om hva vi sysler med når det gjelder reiseliv. En hovedorganisasjon med 15.000 medlemsvirksomheter i privat sektor deltar nemlig i en rekke typer dialog og møter blant annet med myndighetene. Dette er tids- og arbeidskrevende prosesser. Det er ingen hemmelighet av verken NHO eller Virke mener vi i mål med å få politisk gjennomslag for næringslivets synspunkter, men det betyr likevel ikke ar arbeidet næringsorganisasjonene gjør ikke er viktig.

I nær dialog med virksomhetene som er medlemmer hos oss, er vi blant annet i hyppig kontakt med blant andre Næringsdepartementet om reiselivspolitikken. Virke har altså over 15.000 bedrifter og virksomheter blant sine medlemmer, hvorav svært mange har omsetning og inntekter fra reiseliv og turisme. Mange av bransjene hos oss har inntil de siste par årene ikke blitt tatt med på råd i reiselivspolitikken. Dette gjelder blant annet museene og de innkommende turoperatørene, som selger Norges-reiser verden rundt hver eneste dag og bringer titusenvis av gjester til norske distrikter årlig. Det gjelder økoturismen, som er tilsluttet Virke gjennom Norsk Økoturismeforening, og nyest blant våre reiselivsmedlemmer, interesseforeningen for gårdsturisme- og lokalmat, Hanen.

Virke har de siste årene skaffet disse – og andre aktører i reiselivet representasjon som tidligere var forbeholdt den tradisjonelle hotellnæringen. Vi har skaffet turoperatørene og museene posisjoner i Trond Giskes Strategisk råd for reiseliv, og de har krevd en synlig plass i den reviderte reiselivsstrategien som Giskes departement nå jobber med. I tillegg til budsjettarbeid og arbeid med overordnede saker, oppstår jevnlig enkeltsaker av stor betydning for reiselivet. Virke klarte å få stoppet budsjettforslaget om moms på guiding som ville rasert guidetilbudet i Norge. Og vi fikk lagt et forslag om å kaste ut utenlandske turistbusser fra Norge som ville lagt turistkaos i Norge sist sommer på is. Virke jobber hver dag med saker våre medlemmer er opptatt av, og skaffer næringene som er med hos oss gjennomslag i konkrete saker, synlighet og plass ved politikernes bord.

Våre konkrete og gjennomarbeidede forslag til endringer i reiselivspolitikken finner man flere steder, blant annet i våre årlige budsjettbrev. Vi kommer også løpende med muntlige og skriftlige innspill til Næringsdepartementet.

Blant forholdene vi har vektlagt de siste årene, er at det står svært dårlig til med deler av norsk turistnæring. I norsk reiseliv er det særlig den bynære forretningstrafikken og kurs- og konferanseaktiviteten som går bra. Dette er omsetning skapt av norsk næringsliv og offentlig sektor, og trafikken kommer der kundene har sin aktivitet.

Norsk turisme står det dårligere til med. En hovedforklaring er det skyhøye prisnivået i Norge, slik det blant annet framgår av den grundige rapporten ”Et kunnskapsbasert reiseliv” (Menon Business Economics 2010 http://etkunnskapsbasertnorge.files.wordpress.com/2010/09/ekn-et-kunnskapsbasert-reiseliv1.pdf (pdf))

Norge har som de fleste av oss er enige om flotte natur og er verdt et besøk. Når reiselivet ikke har lykkes i å skape resultater i form av tilstrekkelig økning i lønnsom turisttrafikk fra betalingsdyktige nordmenn og utlendinger skyldes det i tillegg til kostnadsnivå en kombinasjon av en rekke forhold. Reiselivet er velkjent lobbytaper, og har gjennom år ikke fått politisk forståelse for sine behov og utfordringer, selv om vi for noen år siden fikk et markedsføringsløft. Dette løftet kan ikke regjeringen lenger flyte på når de legger fram 2012-budsjettet, ettersom bevilgningen har stått bortimot stille de siste tre budsjettene. Er det så faktisk slik at ”Regjeringen setter av en kvart milliard til markedsføring av Norge i 2012”, slik Jacobsen mener han kan forholde seg til?

Det gamle Turistrådet fikk i sin tid en bevilgning til turistmarkedsføring, som mange år lå konstant på rundt 100 millioner kroner. Pengepotten Næringsdepartementet setter av i dag, er imidlertid ikke en ren markedsføringsbevilgning, men dekker også prosjektledelse, drift og administrasjon av en rekke offentlige oppgaver, som bærekraftpilotprosjekter mv. Ettersom norsk reiselivssatsning er utløst av rent distrikts- og sektorpolitiske årsaker, har driften av reiselivsarbeidet i Innovasjon Norge mange kryssende interesser å ta vare på, og pengebruken kan på ingen måte sammenlignes med naboland som har andre formål og organisering av sin reiselivspolitikk.

Til slutt til opplysningen om at Virke er ”kastet ut” fra Markedsstrategisk Råd, som drives av Innovasjon Norge. Det er korrekt. Virke mener at dagens turistmarkedsføring er for gammeldags, leverer for få målbare resultater, og at Innovasjon Norge på en uheldig måte overstyrer reiselivets behov for andre, mer resultatorienterte måter å jobbe på enn å kjøpe seg inn i Innovasjon Norges kampanjeaktiviteter.

De som påvirker pengebruken i dag kjøper seg plass ved bordet ved å matche Innovasjon Norges kampanjer – en samarbeidsmodell som ekskluderer de uten store markedsføringsbudsjetter fra en viktig møteplass. Virke har på vegne av våre medlemmer et annet syn på hvordan samarbeidet om turistmarkedsføring skal organiseres, mens NHO Reiseliv hittil ikke har tatt en slik dissens. Her finnes altså ulike syn, noe som ikke burde overaske noen.

Dette er en stor debatt, som Innovasjon Norge og reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin foreløpig ønsker å ta andre steder enn i Markedsstrategisk Råd. Det er nemlig Næringsdepartementet, gjennom et detaljert tildelingsbrev, som bestemmer hvordan dette arbeidet skal organiseres.

Bjørn B. Jacobsen har ingen rolle eller mandat fra andre enn seg selv i norsk reiselivspolitikk. Det er prisverdig at kompetente og engasjerte fagfolk engasjerer seg i reiselivsdebatten, men jeg ber om at presisjonsnivået går dypere enn overskiftene på Regjeringens skrytemeldinger om statsbudsjettet. Dessverre gir ikke norsk reiselivspolitikk per i dag resultatene politikere og reiselivsnæringen ønsker. Derfor er det endringer på gang, men nok en gang: Problemet et ikke for mange markedskroner, og 2012-budsjettet er et hvileskjær, ikke et godt reiselivsbudsjett.