Bates skildrer tenåringskjærlighet og pølsespising for Gilde, til tonene av Lill Lindfors´ 1966-hit «Du är den ende». Kvinner forføres med posemat fra Toro, akkompagnert av samme svenske sangerinnes «En så'n karl», kanskje mer kjent som «Och han går som en karl», utgitt året etter. Mens DnB Nor har tro på at Cornelis Vreeswijks gamle sommerslager «Brev från kolonien» skal få oss til å overføre penger via sms. Hvorfor tror norske reklameskapere at svenske skjærgårdsslagere skal få oss til å gå mann av huse i sommervarmen?
- Musikken berger filmen
- Jeg tror dette først og fremst handler om tilfeldigheter. Det er fine sanger som har et budskap i seg selv, og det kan være lettere å få tak i en svensk sang enn en engelsk eller amerikansk til en ok pris, sier Alf Bendik Bendixen, rådgiver innen merkevarebygging og kommunikasjon med bred erfaring fra reklamebransjen.
- Er det litt fantasiløst?
- Tja, jeg syns ikke musikken er det minst oppfinnsomme i filmene fra DnB Nor og Gilde. Toro-filmen fungerer best av de tre. Den er helhetlig, og filmen ville fungert dårligere med en hvilken som helst annen musikk. Historien i Gilde-filmen syns jeg er veldig søkt, og hvordan de klarer å presse inn en Gilde-pølse der syns jeg er helt utrolig. I dette tilfellet er det nok heller slik at musikken er med på å berge en ganske skral film, sier Bendixen.
Rimelig med svenskehandel
Rådgiver Yngve Holtberget i DDB, som står bak DnB Nor-filmen, tror ikke det er noen trend å bruke svensk musikk i norske reklamefilmer.
- Nei, det er nok ganske tilfeldig. Jeg tviler på at det er noen trend. Det er nok heller sånn at det er fint, men dyrt, å bruke originalmusikk, og fryktelig dyrt å kjøpe rettighetene til engelske og amerikanske låter. Så med de reklamebudsjettene vi har, er det sjelden en har muligheten. Derfor bruker en kanskje svensk musikk når en ønsker seg noe ekstra, men innen rimelighetens grenser.
- Hva med norsk musikk, er ikke den bra nok?
- I Norge har vi det problemet at rettighetshaverne gjerne ikke ønsker at musikken skal brukes i kommersielle sammenhenger. Prøysen er det jo for eksempel umulig å få lov til å bruke. Svenskene er kanskje litt mer kommersielle enn oss.
- Mulig motreaksjon
Bjørnar Buxrud i DDB er tekstforfatteren som har jobbet med DnB Nor-filmen. Han mener de svenske innslagene heller skyldes tilfeldigheter enn trender.
- Vi prøver i hvert fall ikke å være tidsriktige. Filmen handler om overføring av penger via sms, og utspiller seg på en leirskole, og da syns vi det var naturlig å bruke Vreeswijks «Brev från kolonien». Den setter den riktige stemningen, og er en låt mange har et forhold til.
Ved nærmere ettertanke mener Buxrud likevel man kanskje kan lese en tendens ut av musikkvalgene.
- Norsk reklamefilm har vært preget av mye engelskspråklig, livsbejaende og lettbent soul. Det at en nå velger låter som skiller seg mer ut, kan kanskje være en motreaksjon mot den trenden, sier han.
Kunne blitt Book-Jenssen
Tekstforfatter Petter Andersen i Bates står bak Gilde-filmen hvor «Du är den enda» brukes. Han forteller at de hadde 30-40 låter på shortlist, og at filmen ble klippet både med vår egen Jens Book-Jenssen og flere engelske låter som akkompagnement, før de til slutt valgte å gå for Lill Lindfors-slageren.
- Det er helt tilfeldig at valget til slutt falt på en svensk låt. Vi ønsket oss en retro-feel på filmen, og denne låta passet. I reklamefilmene for DnB Nor og Toro er teksten viktigere, i vår fungerer den mer som et bakteppe. Vi har brukt flere norske låter også, og i den forrige filmen brukte vi The Platters.
Gode minner fra Lillfors
- Vi stilte oss først det samme spørsmålet: Hvorfor bruker vi ikke en norsk sang? sier markedssjef Agneta Lindén Moen hos oppdragsgiveren Gilde.
- Men mange nordmenn, og særlig mange voksne mennesker, har gode minner knyttet til Lill Lindfors, sier hun, og forsikrer at hun, med sin svenske bakgrunn, ikke har påvirket låtvalget.
- Vi valgte låta fordi den står godt til filmen. Folk kjenner den og blir i godt humør av den, sier kommunikasjonsrådgiver Jørund Rasdal Unneland i Rieber & Søn, som står bak Toro-filmen som bruker Lindfors´ «En så'n karl».
- At den er svensk er ingen ulempe. Men det er nok ganske tilfeldig.
Kommentér