Kampanje har laget et kjekt magasin i forbindelse med «Byråprofil 2015». Her intervjues noen av de flinkeste, smarteste og beste byrå- og kundefolkene som preger kommunikasjonsbransjen i dag. Men hvor er Camilla, Linda og Monica?

Selv om magasinet er bra og innholdsrikt, er det jo ikke til å unngå å registrere overvekten av de høye (direkte eller overført), mørke, grå menn i de ulike sakene. Det kunne imidlertid vært interessant å høre refleksjonene også til andre enn disse mennene. Når sant skal sies, har vi jo hørt dem noen ganger før.

Jeg er absolutt nysgjerrig på hva Kjetil Try har å si, og jeg lar meg til stadig underholde av Hans Geelmuyden. Men er det slik at det ene og alene er disse gjengangerne som er best egnet til å si noe om kommunikasjon og bransjen i 2015?

Det er klart det er fristende å snakke med kjente navn og gode sitatmaskiner. Og sånn generelt skjønner jeg at det er færre kvinner som uttaler seg, eller at kvinner både snakker lavere og tenker seg om før de gir noe til en travel journalist. Kanskje det til og med kan være vrient å få kvinner i tale. Men Kampanje har også et ansvar for å vise oss bredden i denne bransjen, og for å anstrenge seg for å få frem interessante stemmer.

Nå er det ikke gitt at kvinner uttrykker seg mer innsiktsfullt eller morsommere enn menn, men flere kvinnelige intervjuobjekter kan i alle fall bidra til større variasjon i de perspektivene som kommer frem.

Når vi ser forsiden av Kampanje-magasinet skulle en nesten tro at mediebransjen anno 2015 kun består av middelaldrende menn. Det vet vi jo at den ikke gjør, og derfor kunne det også vært positivt at mangfoldet i større grad ble reflektert i det redaksjonelle innholdet i dette magasinet.

Når neste års magasin skal utformes utfordrer jeg herved redaksjonen til også å invitere inn dyktige damer som: Monika Augustsson (POL), Bente Kvam Kristoffersen (Trigger), Camilla Kim Kielland (Kim), Fanny Vaager (Saatchi&Saatchi), Linda Kling (McCann) og Eva Sannum (GK) og byrånestor Aagot Skjeldal (Ernö).