Blant magasinene er det Aller-magasinet KK som kan vise til den største veksten. KK-redaktør Ingeborg Heldal er selvsagt strålende fornøyd med de ferske tallene.

- Det er veldig hyggelig. Jeg ville jo juge hvis jeg sa noe annet, så dette er en fin dag å være sjefredaktør i KK, sier hun glad til Kampanje.

At den snart 145-årige tittelen KK klarer å styrke seg i et segment som ellers opplever tilbakegang, kommenterer Heldal slik;

- Det er klart at det sier noe om KKs posisjon som en merkevare som oppleves å ha fortsatt relevans, sier hun.

Blant årsakene til at KK klarer å ha en vekst på 32.000 lesere begrunner Heldal blant annet med at man har endret utgivelsesfrekvensen på magasinet.

- Jeg tror det har hatt mye å si at vi har gått fra ukentlige utgaver til utgaver hver 14. dag. Vi vet at leserne liker det, og at de opplever at de får bedre tid. Vi får også tid til å dyrke god journalistikk og planlegge hvordan vi skal bruke ressursene våre. Vi blir jo ikke flere, så bedre tid gir mulighet til enda bedre ressursbruk, forteller hun.

At magasiner på print ikke er fremtiden, er Heldal fullt klar over, og bedyrer at det digitale kommer i første rekke for KK.

- Vi vet jo hvor det går, og er nødt til å ta det innover oss. Men jeg mener at KK har klart å være med på den digitale transformasjonen - selv om vi er «Tante KK på 145 år». Vi jobber beinhardt hver dag med den digitale omstillingen, og har en «digital first»-strategi. Derfor er det en ekstra gledelig at KK på print gjør det såpass bra.

- Hva tenker du om konkurransebildet?

- Jeg tenker at KK har en ganske unik posisjon og at vi står støtt. For å være helt ærlig, bruker jeg ikke så mye tid på å analysere konkurrentene. KK skal være det KK er og kjøre på med miksen vår mote, livsstil og reportasjer. Hvis jeg får lov til å være littgranne cocky, vil jeg si at konkurrentene burde heller se på oss, hehehe, sier hun med et glimt i øyet. Men skynder seg å legge til;

- Det er ikke til forkleinelse for konkurrentene, jeg vet at de også jobber beinhardt. Men jeg tenker vi er best tjent med å holde blikket på eget ratt, sier hun.

Hos kleskjeden Lindex, som også selger kvinne- og barneklær og kosmetikk, forteller marketing manager Nina Haugen at ukepressen og motemagasiner fremdeles er relevant for dem som annonsør – men i første rekke for kosmetikkannonsering.

- Motemagasiner er fortsatt viktig for mange i vår målgruppe for å få inspirasjon rett i hånden, samtidig er det viktig å komplementere med gode digitale plattform, sier Haugen.

I mediemiksen til Lindex inngår i tillegg til ukepresse/magasiner; lineær tv, online video, sosiale medier, influencer marketing og digitale display.

- Følger dere med på lesertall som de som ble lagt frem denne uken?

- Selvfølgelig følger vi med på lesertall og vi følger også opp effekten i butikk, sier hun.

Også storannonsøren og klesmerket H & M er fremdeles sterkt til stede i kvinnemagasiner. Marketing Manager Vibeke Holann i H&M forteller at de stiller de samme kravene til ukepresse som til andre kanaler.

- For ukepressen så gjelder det samme for de som alle andre mediekanaler - en må omfavne det digitale raskest mulig og «be more digital». Når det er sagt så tenker vi alltid 360 grader ved bruk av mediekanaler, så langt det er relevant, sier Holann til Kampanje.

I Aller kommenterer Ingrid Skogrand, som er konserndirektør for Kvinne og Tema det generelle fallet blant kvinnemagasiner slik;

- Helt overordnet kan vi glede oss over at lesingen av magasiner holder seg ok. Men nedgang i papir er ikke noe nytt for oss - det er gammalt nytt og ikke overraskende, sier hun til Kampanje.

Hun forteller at Aller derfor prøver å sikre sine posisjoner, og fokusere på forretningsutvikling.

- Vi er i en bransje full av omstilling. Vi er opptatt av å optimalisere papirmerkevarene, men print går tilbake år for år. Derfor jobber vi hardt med hvordan vi kan forretningsutvikle de digitale produktene. Vi forsøker blant annet å gjenskape blant annet KKs og Se og Hørs suksess hos sine målgrupper også digitalt. Heldigvis har vi sterke, digitale posisjoner. Vi hadde vært mye mer bekymret hvis ikke hadde det, sier hun.

Da tallene ble lagt frem i fjor, mente mediebyråtoppene Jarle Thalberg og Harald Eide-Fredriksen at ukepressen hadde fått «ufortjent mye juling».

Les også: Mediebyråtopper imponert over ukebladtall: - Nå må de få annonsørene tilbake

Egmonts livsstilsmagasin Det Nye er dagens store taper innenfor kvinnesegmentet med et leserfall på 29.000 fra fjoråret, og totalt lesertall på 132.000. Egmonts Kamille opplever derimot en leservekst på 14.000 og ender opp men en total leserskare på 168.000.

Ansvarlig redaktør for Det Nye og Kamille i Egmont, Madeleine Strand, påpeker at selv om kvinnesegmentet totalt sett går ned, så er det store forskjeller mellom titlene.

- Det skjer også gode ting i kvinnesegmentet med tanke på utvikling, og det er god strekk i laget. Men så er det jo også en kjempeutfordrende målgruppe vi forsøker å nå. De unge kvinnene flytter seg fort over på nye kanaler. Dette har vært en utfordrende målgruppe for magasinene lenge, og de tallene vi ser i dag er ikke overraskende. Dette er en trend vi har sett lenge, sier hun til Kampanje.

I mars rapporterte Egmont at Det Nye hadde et opplagsfall på 30,9 prosent. Strand tror ikke det er usannsynlig at det kan ha hatt innvirkning på lesertallene.

- Det er fortsatt vanskelig å si - i og med at tallene måles på ulike måte. Av og til ser man at de som har fallende opplagstall kan ha leservekst. Det skal også sies at de unge kvinnene mellom 18 og 35 år er den tøffeste delen av markedet, så det er ikke så rart at det er Det Nye som blir hardest rammet. Vi jobber hele tiden med hvordan vi kan holde taket i andre kanaler.

- Er det en dramatisk utvikling for Det Nye?

- Ja, det er jo en heftig utvikling, og det går virkelig nedover med lesertallene. Vi prøver å holde magasinet relevant, og skape det gode innholdet som den målgruppen fortjener og forventer å få. Vi må møte leseren der hvor de befinner seg, og nå er de i mye større grad på telefonen sin.

- Kan det bli aktuelt å legge ned print-versjonen?

- Det er ikke noe vi planlegger akkurat nå. Vi må utnytte de kanalene vi har på best mulig måte hele veien. Om vi ser om noen år at det ikke er mer å hente i kanalen, så må vi vurdere det. Vi gjør hele tiden en løpende vurdering på hvor vi skal være, og hvor vi når flest.

Les også: Dette bladet har mistet 30 prosent av opplaget på ett år

Motemagasinet, som kom ut for første gang i 1957, henvender seg til kvinnelige lesere i alderen 18 til 35 år. Det Nye er også tilgjengelig på mobil, lesebrett og nett.

De siste årene har Egmont gjort en rekke nedskjæringer i sine redaksjoner. Likevel opplever ikke Strand at det har gått utover produktenes kvalitet.

- Det vi kjenner mest på i hverdagen, er at det kreative rommet til å spille ball i redaksjonen har blitt mindre. Det krever mer av de som sitter her, at de holder seg oppdaterte og at de finner andre å kaste ball med. Vi har heldigvis mulighet til å velge fra veldig mange fantastiske frilansere, og det gjør at vi kan kvalitetssikre innholdet på en annen måte. Da kan våre faste ansatte jobbe med det stoffet de er best på, og så kan frilansere ta det stoffet de er flinkest til. Vi har fått fordeler av dette, selv om vi savner det redaksjonelle miljøet.

På spørsmål om kutt i reklamekjøp fra annonsører, forteller Strand at både magasinene og annonsørene flytter over til andre kanaler.

- Vi har samme interesse, nemlig å nå ut til målgruppen vår. Heldigvis har vi konsepter som går over flere kanaler, som treffer målgruppen godt – og da er også annonsørene med oss.

Hun trekker frem at de nå når ut til flere enn noensinne, og viser til «Under skjørtekanten», en serie videoer laget rundt tematikken unge kvinner og seksualitet, som kom sammen med en artikkelserie i magasinet. Den ble laget i samarbeid med intimsåpe-produsenten Dr. Greve.

- Denne kampanjen nådde ut til 350.000 unike brukere gjennom Det Nyes sosiale mediekanaler, i tillegg har influencere vi samarbeider med, delt dette – og vi har spredning gjennom dekningen i magasinet. Den totale summen her blir betraktelig, og det viser at vi fortsatt er høyst relevante for målgruppen, og at det har en verdi for annonsørene også, sier Strand.

Daglig leder i Bonnier, Trond Juliussen, er ordknapp når han omtaler høstens lesertall. Han vil ikke kommentere hvorvidt Bonnier sakker akterut i kvinnesegmentet med fallende lesertall hos alle deres kvinnemagasiner, Costume, Stella og Tara.

- Vi tar dagens tall til etterretning og ser at vi har en tilbakegang på fem prosent i dette segmentet, men en fremgang på GEP (Sideeksponeringer, redaksjonell anmerkning) på én prosent, som er valutaen som benyttes ved annonsekjøp.

Han trekker dermed frem hvor lang tid leseren bruker på bladet, og hvor mange ganger i uka de plukker opp bladet.

- For oss er det viktig å se på totalen for å se hvordan utviklingen går i dette segmentet – både på print og digitalt. Vi har en formidabel vekst på digitale plattformer, og samler har vi aldri truffet flere lesere og brukere av våre merkevarer, sier Juliussen.

- Annonsørene har kuttet kjøp av reklameplasser i magasin og ukepressen i mange år, og trenden fortsetter - er reaksjonen fra annonsørene på opplags- og lesertall «fair»?

- Vi har ikke fokus på hva som er «fair», men vi forholder oss til virkeligheten. Vi har et meget godt forhold til våre annonsører, hvor vi tar markedsandeler på print, fordi vi har sterke merkevarer.

- Dere har nylig avviklet redaksjonen i Stella – vil dere gjøre ytterligere nedbemanning i de andre bladene òg?

- Det foreligger ingen planer om det, sier han.