Markedssjef i Maarud, Maria Brennodden, sier rapporten «resonnerer godt på de aller fleste punktene».

- Vi ser en trend med fallende oppmerksomhet for de samme investeringene vi har gjort tidligere. Og dette bekymrer meg, sier Brennodden, til Kampanje.

Hun har nylig gått fra samme rolle i Ringnes, etter ti år og er såpass fersk at hun ikke kan uttale seg spesifikt om funnene på dette tidspunktet. Men hun oppsummerer året som tøft grunnet høye kostnadsøkninger, men at de ser flere positive signaler nå.

- Det er mye positivitet i forhold til at prisveksten flater ut og at renten etterhvert skal ned. Som rapporten så fint oppsummerte, tror jeg også på en mykere landing i 2024.

I merkevaregiganten Orkla sitter markedsdirektør Thor-Vidar Ilje og sjefen for medieforhandlinger Thea Helmen Groth sier de «tar rapporten til etterretning.»  

- Denne rapporten er en stor og viktig rapport som vi følger hvert år. Vi tar den til etterretning og tror på den, sier Ilje til Kampanje.

For et selskap som Orkla, som spenner over ekstremt mange merkevarer i mange ulike sektor, mener Ilje det avhenger helt hva slags merker man snakker om.

- Men i det store og hele kjenner vi oss igjen, sier Iilje.

- Er gjennomgangsmelodien i Orkla at det reduseres i kommunikasjonsbudsjettene?

- Vi kjenner oss i denne rapporten i 2023. Vi har også svart på rapporten, sier Ilje.

Mediesjef Helmen Groth i Orkla er heller ikke overrasket over at det er flere annonsører i år som sier de vil redusere i budsjettene som går til den betalte reklamen sammenlignet med i fjor.

- Nei, jeg er ikke overrasket over det. Det gjenspeiler jo den økonomiske situasjonen som vi er i. Samtidig er vi i Orkla opptatt og opplest på den empirien som sier at det er lurt å forsøke å opprettholde markedstrykket i nedgangstider.

- Klarer dere det?

- Det må nesten hver enkelt markedsdirektør fortelle om de klarer det. Men vi støtter i hvert fall at det er lurt.

- Kommer Orkla til å redusere sitt reklamebudsjett neste år?

- Det sitter vi akkurat nå og jobber med så det kan vi ikke svare på, sier Helmen Groth.

Dykker en ned i kanalkampen på betalt side så er det TV, der så mange som en av fire sier de reduserer, og print som er de store taperne i Anfo-rapporten. På motsatt side er det mest vekst i annonsekanaler som søk, sosiale medier og online video.  

- Som en stor aktør er vi opptatt av å bruke redaktørstyrte, norske medier og det er viktig med tanke på det samfunnsansvaret vi har.  Samtidig er vi også opptatt av medier som sikrer bred dekning, sier mediesjefen.

Ett av paradoksene i rapporten er at flere og flere annonsører øker investeringene i de store teknologiselskapene samtidig med at ni av ti annonsører støtter utsagnet «for oss som annonsør er det viktig at norske medier har en positiv utvikling». Helt siden koronapandemien har den norske mediebransjen forsøkt å flagge viktigheten av å støtte opp om norske, redaktørstyrte medier i kampen mot teknologigigantene.

- Rapporten sier hva hele bransjen gjør. Også sier den ikke hva Orkla gjør, sier Ilje.

- Hva sier Orkla?

- Vi ønsker ikke å kommentere på hvordan vi gjør medieinvesteringene våre, sier han.

- Er det noe dere diskuterer internt?

- Ja det er veldig viktige diskusjoner hos oss. Det kan jeg si, sier Ilje.

Tilbake hos markeds- og kommunikasjonsdirektør i OBOS er det en svært tydelig Kathinka Sommerseth som adresserer dette temaet. Hun sier investeringene til teknologigigantene har gått ned både Google og Meta.

- Når det gjelder søk så klarer vi å bruke vi mindre penger på betalt søk fordi vi er blitt mye flinkere til å jobbe organisk, sier Sommerseth.

Enda hardere i klypa er Sommerseth ovenfor Meta med deres kanaler Facebook og Instagram.

-Vi har redusert i sosiale medier og det handler om at vi har gått helt ut av Meta. Det gjorde vi for en måneds tid siden, sier Sommerseth.

Hun sier beslutningen ble tatt i forkant av Datatilsynets vedtak i sommer om at Meta brøt med personvernreglene.

- Men da fikk vi en endelig bekreftelse på at vi hadde gjort rett. Vi har lenge hatt et veldig tydelig standpunkt her, sier hun.

- Er det bare jussen eller tror dere også at dere kan støtte opp om det norske demokratiet?

- Ja. Absolutt. Vi har som sagt diskutert dette lenge og tok tidlig et verdivalg, men valgte å opprettholde noe av den taktiske markedsføringen, men nå har vi gått helt ut, sier Sommerseth.

For å kompensere for bortfallet har OBOS derfor satset mer på internt bruk av kanaler og andre kanaler.

- Vi har alltid jobbet mye med norske medier og vi har en tro på at det er lettere å være på rett side av loven når vi bruker norske kanaler. Det er mer transparent, og en stor andel av det vi har gjort har gått til norske medier, sier hun.

Les mer: Norske annonsører med klar beskjed til tech-gigantene: - Problem at de ikke betaler skatt i Norge