Merkevarestrateg advarer mot «masete» bærekraftsprat: - Det preller av

- Man har pratet så mye om bærekraft de siste årene at folk begynner å bli mette, sier senior merkevarestrateg hos SB Insight.

Publisert / Oppdater

Øyvind Hofsrud
Øyvind Hofsrud Journalist

Torsdag formiddag gjestet Åsa Plahn, senior brand strategist hos SB Insight, Kampanjes arrangement Merkevaredagen for å gå gjennom de viktigste punktene fra den norske utgaven av «Sustainable Brand Index 2024».

Undersøkelsen baserer seg på 13.000 intervjuer med norske forbrukere, og måler hvilken merkevare som oppfattes som den mest bærekraftige blant forbrukerne. Av de 282 merkevarene som ble målt er det Finn.no som oppfattes som Norges mest bærekraftige merkevare.

- De vinner for tredje året på rad og gjør åpenbart noe riktig. De er en sterk merkevare for gjenvinning og resirkulering, og det ligger under bærekraft. Gjennom dette har de skaffet seg en tydelig bærekraftsposisjon, sier Plahn til Kampanje.

- Det hviler ingen tvil om hva de står for. Samtidig handler det om forbrukernes opplevelse av Finn. Takket være deres digitale nærvær har de en enorm tilgjengelighet til sine tjenester. Dermed scorer de høyt på at folk kjenner til merkevaren, slik at de oppleves bærekraftig hos mange, legger hun til.

Walk the talk:

Åsa Plahn mener merkevarene heller må hjelpe konsumentene med å agere bærekraftig fremover å snakke om hvor bærekraftige dem er. Foto: Øyvind Hofsrud.

Ingen bryr seg om prating

Finn.no troner altså øverst på bærekraftsrapporten, foran Änglamark og Posten Norge som tar de to siste pallplassene. Plahn forteller at disse merkevarene ikke nødvendigvis prater så mye om bærekraft selv om de oppfattes som bærekraftige.

- Må man snakke om bærekraft for å oppfattes bærekraftig?

- Nei, og helst ikke egentlig. Det blir for masete. Det handler mer om å gå andre veien, sier Plahn.

Hun mener merkevarene heller må «Walk the talk» fremfor å «talk the talk».

- Det å bare prate om bærekraft er det ingen som bryr seg om. Det preller av. Man må hjelpe konsumentene med å leve mer bærekraftig og agere bærekraftig uten at de tenker over det, sier Plahn.

- Hvordan skal folke vite at man er bærekraftig da?

- Trenger de å vite det? Det er litt som «eco»-begrepet. Kommer det til å eksistere fremover? Det spiller ut rollen sin uansett. Nå er det såpass mange lovgivninger og direktiver for å drive en virksomhet at det kommer til å bli ulovlig å ikke ha en bærekraftig modell til slutt. Det viktigste er at man er til stede for sine kunder, sier Plahn.

Her er topp ti listen over merkevarene som oppfattes som de mest bærekraftige i Norge.FInn troner øverst for tredje året på rad

Merkevare Plassering
Finn.no 1.
Änglamark 2.
Posten Norge 3.
Q-meieriene 4.
Vy 5.
Flytoget 6.
Tine 7.
Ruter 8.
Ikea 9.
Vinmonopolet 10.

Kilde: Sustainable Brand Index av SB Insight.

- Må gjøre det man kan

Plahn tror forbrukere og kunder tar det som en selvfølge at virksomheter opererer bærekraftig.

- Man har pratet så mye om bærekraft de siste årene at folk begynner å bli mette og at man mer eller mindre forventer at alt skal være bærekraftig. Det kommer etter år med bærekraftskommunikasjon, sier hun.

- Er det noen bransjer som har en lengre vei å gå enn andre?

- Det er absolutt noen bransjer som nærmest er koblet helt av. I den svenske undersøkelsen er det spillbransjen som alltid havner langt nede. De er ikke særlig bærekraftige, sier Plahn.

- Olje- og gass kommer heller aldri til å bli bærekraftig. Men litt av poenget er at disse må gjøre sin del også. De må fornye og utvikle seg. Man må gjøre det man kan, legger hun til.

Nye EU-regler

For øyeblikket planlegger EU nye regler som tilsier at virksomheter må kunne bevise at de er bærekraftige når de kommuniserer dette ut. Plahn tror det vil endre klima for kommunikasjonen.

- Vi kommer sikkert til å se mer at virksomheter som unnviker regelverket vil bli redde for å bli tatt for grønnvasking og misvisende kommunikasjon, sier Plahn.

- Ser man mye grønnvasking nå?

- Jeg vil si at det er på et «normalt» nivå. Det er noen som driver med det fordi det ikke finnes klare regler på hvordan man skal håndtere dette. Vi er inne i en periode nå hvor man ikke må slutte å forsøke å bli bærekraftige, men at når noe er feil, så prøver man å gjøre det rett, sier Plahn og fortsetter:

- Det er litt som med en akademisk rapport. Man må være nøye på at det man sier stemmer og kunne bevise utspillene sine.

Merkevarestrateg advarer mot «masete» bærekraftsprat: - Det preller av