Denne sommerdagen skal deler av det som så fint går under navnet «Christiania PR laug» møtes til sommerlunsj på den asiatiske restauranten Nodee på Majorstua i Oslo. «Lauget» er en samling nåværende og tidligere kommunikasjonsdirektører i private bedrifter av en viss størrelse, forteller en av primus motorene Solfrid Flateby, som til daglig jobber som direktør for organisasjon og kommunikasjon for Bavaria Nordic.
- Christiania PR-laug er det litt ordentlige navnet. Det litt uoffisielle navnet har vært «Schmirnoff PR», ler Flateby.
- Det navnet stammer fra tiden da jeg jobbet hos brennevinimportøren Diageo og begrepet «Det er helt Schmirnoff» ble fremmet i et dårlig markedsføringsforslag, ler daglig leder i byrået Rud Pedersen, Kristian Hvilen.
- Vi lo så vi grein av dette, og begynte å bruke navnet på nettverket, sier Flateby.
Nå har nettverket eksistert i 7-8 år med stort sett den samme grunnstammen av medlemmer.
Det hele startet da Flateby og hennes tidligere kollega Stein Rømmerud (nå administrerende direktør for Coca-Cola) begynte å snakke om de mange nettverkene som henvendte seg til dem for å få dem som medlemmer. De to hadde holdt kontakten selv om Flateby hadde startet i ny jobb som kommunikasjonsdirektør i Reitangruppen.
- Stein spurte meg om jeg hadde fått mange tilbud fra kommunikasjonsdirektør-nettverkene. På et tidspunkt rant det inn. Det kostet mellom 25.000 og 50.000 kroner per år og vi var enige om at det kanskje ikke var så interessant for oss, sier hun.
Var usikre på nettverkene
For det skulle vise seg vanskelig å få bekreftet hvilke andre kommunikasjonsdirektører som var med i de ulike nettverkene og da syntes de at det ble dyrt, for hemmelig og lite transparent.
- Noen av nettverkene kan sikkert være nyttige å være med på, men vi var usikre på hva slags nivå folk var på, hvor mange som var med, og om det var tema som passet oss. Det som er viktig for et nettverk er blant annet hvilke bransjer som samles og hva motivasjonen er. Hvis motivasjonen for et nettverk er å tjene penger, er det ikke så interessant, sier hun.
Og når man ikke vet hvem som er med i nettverkene, ble det vanskelig å vite om de som var med, «matchet» henne.
- For flere av oss er det viktig å ha folk i nettverket som er «på samme nivå» hva gjelder både muligheter og utfordringer. Det å bruke tid i nettverk med for eksempel juniorer fra selskap som aldri er medieprofilert eller har svært få ansatte, blir mindre interessant. Jeg selv har vært mentor i flere år for å dele kompetanse, men foretrekker nettverk med folk jeg opplever som «likesinnede», sier hun til Kampanje.
Flateby og Rømmerud startet derfor sitt eget nettverk og la en slagplan for hvordan de skulle få hentet inn gode folk.
- Vi hadde to kriterier som de vi inviterer som medlemmer i gruppa, måtte oppfylle; for det første måtte de ha en stilling på samme nivå som oss; kommunikasjonsdirektør som rapporterer til toppleder i et selskap med anstendig størrelse, og for det andre må de være skikkelig gledelige folk – de må kunne levere både på fag og fest, for å si det litt tøysete. Men vi tror på å gå ut og diskutere fag over et par bajere av og til også, hehe, sier Flateby.
De to medlemmene Christine Korme og Hilde Wibe sier til Kampanje at heller ikke de var fristet til å bli med i noen av de andre nettverkene.
- Noen av nettverkene kan sikkert være nyttige å være med på, men vi har alle vært usikre på hva slags nivå folk er på, hvor mange som er med, og om det var tema som passet oss. Det som er viktig for et nettverk er blant annet hvilke bransjer som samles og hva motivasjonen er. Hvis motivasjonen for et nettverk er å tjene penger, er det ikke så interessant, sier Christine Korme.
Hilde Wibe supplerer:
- Jeg hadde kjempelyst til å være med etter å ha truffet nettverket under en kommunikasjonskonferanse i Brüssel. Synes det var topp å bli spurt. Når ulike nettverk har tatt kontakt med meg, så får jeg aldri vite navn på hvem som er med. Jeg kjenner vel heller nærmest ingen som er med i betalende nettverk. I vårt nettverk er det jo ikke tvil om motivasjonen, da alt er helt gratis, smiler Hilde Wibe.
Setter konfidensialiteten høyt
I dag er det totalt åtte «medlemmer» i Christiania PR-laug; i tillegg til Flateby og Rømmerud er det Torbjørn Steen (kommunikasjonsdirektør for Statkraft), Thomas Midteide (konserndirektør kommunikasjon i DNB), Kristian Hvilen, Christine Korme (direktør for digitalisering og fornying i Abelia), Hilde Widerøe Wibe (direktør for næringspolitikk i Abelia) og Richard Kongsteigen (kommunikasjonsdirektør for ISS)
- Vi fant noen folk som vi syntes var superdyktige og gledelige. Men de måtte forplikte seg. Alle disse travle menneskene har i disse årene valgt å ta seg tid, sier hun.
Til sommerlunsjen skulle blant annet DNBs kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide delta, men fordi banken har vært oppe i en liten mediestorm den siste tiden blant annet for arbeidsvilkårene til Vipps-medarbeidere, melder Midteide forfall helt på tampen.
Nettverket innførte noen «regler» etter hvert; hvis folk begynte i byrå, skulle de ut. Men ettersom flere har gått inn i lederstillinger og ikke lenger står i kommunikasjonsstillinger, og Hvilen faktisk har gått til byråbransjen, har nettverket de siste to årene gått over til å bli et nettverk av flinke, bra folk, forteller Flateby.
- Fra starten av var det viktig for oss å kunne diskutere byråer, ikke ha folk i nettverket som skulle selge seg inn hos andre medlemmer osv. Det ville fort blitt ugreit. Nå når vi har møttes i mange år, og flere er over i andre stillinger og fagområder, har vi allikevel valgt å fortsette. For oss betyr god kjemi, kjennskap til hverandre, gode faglige diskusjoner og utvikling over tid vist seg å bety vel så mye som stillingstittel og arbeidssted, sier Flateby.
Bare én gang har de måttet kaste ut et medlem. Men det var ikke fordi vedkommende startet å jobbe i byrå.
- Vi har jo konfidensialitet i gruppa. Det var det en som ikke overholdt, og vedkommende måtte derfor forlate gruppa, bekrefter Korme og Wibe.
