Selger ukeblader for nesten 500 millioner – Se og Hør står for over halvparten

Men det er nok av utfordringer for Aller Medias magasindivisjon.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Aller-konsernet leverte sist uke tall som viste at medievirksomheten til det danske-eide selskapet går godt, med et overskudd i Dagbladet på 75 millioner kroner, 14 millioner mer enn året før. Men også magasindivisjonen til Aller, som ligger i Aller Media, leverer solide overskudd med et driftsresultat på 114 millioner kroner for siste regnskapsår. Aller Media har avvikende regnskapsår som avsluttes i slutten av september.

I Aller Media ligger kjente magasin- og ukebladtitler som KK, Allers og Se og Hør, men der sistnevnte er den desidert største forretningen. Omsetningen til Se og Hør på papir og digitalt endte på 270 millioner kroner og står dermed for over halvparten av omsetningen til alle magasinene og ukebladene til Aller Media, selv om omsetningen til Se og Hør også går tilbake.

- Det er et omsetningsfall på Se og Hør på 13 millioner kroner, men nedgangen har vært langt større tidligere. Såpass kan jeg si, sier konserndirektør for publishing i Aller Media, Ingrid Skogrand.

Les også: Dagbladet-eier med over 50 mill. i overskudd - men Aller Media sliter på byråsiden 

Her kan se resultatene til Aller Media, print og digitalt, siste regnskapsår. Alle tall MNOK.Resultatfall på ti millioner

Aller Media 2019/2018 2018/2017 Endring i prosent
Omsetning 476 497 - 4
Driftsresultat* 114 124 - 8

Regnskapet viser et driftsresultat før konsernkostnader og avskrivninger. Aller Media har avvikende regnskapsår.

- Klarer nesten å kompensere for papirfall

Fortsatt utgjør papirinntektene mesteparten av omsetningen til ukeblad- og magasindelen av Aller-konsernet, og selskapet henter fortsatt ut over 90 prosent av inntektene fra papiret.

- Vi skal videre på den digitale reisen og sikre digital vekst, eller så lykkes vi ikke, sier Skogrand.

Med så stor andel papirinntekter, har Aller-konsernet derfor fortsatt en «stor digital transformasjonsoppgave» foran seg og det er først og fremst Se og Hør og KK det nå skal satses på digitalt.

- Se og Hør skal vi investere i og Se og Hør skal vi ha videre vekst i, sier Ingrid Skogrand.

Publishing-direktøren sier de digitale inntektene «begynner å bli en reell kompensasjon for print-nedgangen». For et blad som Se og Hør var nedgangen i omsetning er fortsatt på fem prosent i siste regnskapsår, men Skogrand sier det går riktig vei selv om nedgangen i omsetning fra Se og Hørs papirutgaver fortsatt er større enn det bladkonsernet klarer å hente ut digitalt.

- Nedgangen på papir er en trend som ikke slutter. Men da er det desto hyggeligere at vi nesten klarer å kompensere fallet i papir, med vekst på det digitale. Det er i hvert fall et mye hyggeligere bilde i dag enn for noen år siden,også ser vi at det er en markant reduksjon i fallet på papir for Se og Hør, sier Skogrand.

Vi solgte flere Se og Hør-blader enn sammenlignet med samme periode i 2018. Det er tall vi ikke har sett på mange, mange år. Ingrid Skogrand, Aller Media.

Opplaget faller mindre enn før

Sjefredaktøren i Se og Hør, Ulf André Andersen, har vært i kjendisbladet siden 2008. Han sier det handler mye om å ha eksklusive saker og gode bilder.

- Vi har eksklusive saker som er i nyhetsbilde. Det jobber vi bevisst med. Særlig det med å ha eksklusive bilder. Det kan ingen ta fra oss eller sitere oss på, sier han.

Opplagstallene til Se og Hør blir først kjent når Mediebedriftenes Landsforening legger frem tallene i februar, men ukebladet, som selger i underkant av 100.000 eksemplarer av tirsdagsutgaven og 30.000 på fredager, gjør det bedre enn totalmarkedet kan Aller-toppene røpe. Legger en sammen tirsdag- og fredagsutgaven går Se og Hør tilbake med 3,1 prosent på opplag sett opp mot en nedgang på 5,1 prosent i ukebladmarkedet samlet sett. For to år siden var Se og Hørs tilbake på åtte prosent.

- Den digitale trafikken vår er enorm, men som for alle andre klarer vi ikke helt å kapitalisere på denne. Det er en utfordring, sier Andersen.

- Bladet henvender seg til de eldre og det digitale retter seg mot de unge.

Trafikkveksten på nett mener han har sammenheng med en «bevisst strategi som ikke kannibaliserer» på hverandre. Trafikkveksten for Se og Hør de siste 12 måneder var på 15 prosent og Se og Hør er dermed Norges tiende største nettsted på mobil. 

- Bladet henvender seg til de eldre og det digitale retter seg mot de unge. Det er strategi vi har lykkes med. Vi er heller ikke en digital first-strategi. Vi ønsker å bevare de eksklusive sakene til bladet og at det er to forskjellige målgrupper. Det som passer i bladet, passer ikke alltid digitalt, sier han.

- Så dere kjører ulike saker på nett og blad?

- Ja, jeg vil si at rundt 80 prosent av sakene er forskjellige, sier Ulf André Andersen.

Leker med digital brukerbetaling

Se og Hør er først og fremst et blad som kjøpes rett fra bladhylla og bladstativene i kiosker og dagligvarebutikker, men de siste årene har mediekonsernet satser mer og mer på abonnement. Antallet papirabonnenter av bladet er i dag 37.000 abonnenter og det er et helt nytt inntektsben for Se og Hør.

- Men hva med betaling på nett, har dere begynt å leke med tanken?

- Ja, vi leker med den tanken. Både i forhold til login og betaling på nettet. Det er vårt neste steg og vi begynner å se på login i første omgang, sier Andersen.

En stor andel direktetrafikk gir de to Aller-toppene selvtillit med tanke på å gå i gang med brukerbetaling på nett og her har samarbeidet med Dagbladet vært helt avgjørende for å bygge opp Se og Hør-merkevaren på nett, erkjenner de to. Men i dag står Se og Hør stødigere på egne bein digitalt. Opp mot 70 prosent av Se og Hørs digitale brukere kommer rett til nettsiden og ikke via Facebook og andre sosiale medier-kanaler.

- Men vi hadde ikke vært der vi er i dag, hvis vi ikke hadde samarbeidet med Dagbladet. I dag er veldig lite Se og Hør-saker og ingen bokser med Se og Hør-saker på forsiden av Dagbladet og Seoghør.no får nesten ikke distribusjon fra Dagbladet, sier Andersen.

Vi hadde ikke vært der vi er i dag, hvis vi ikke hadde samarbeidet med Dagbladet. Ulf André Andersen, Se og Hør-redaktør.

Papirkjendiser og digitalkjendiser

Kjendisdesken til Aller Media drives i Se og Hør-redaksjonen, men «eies» av Dagbladet og Se og Hør. Kjendisdesken står blant annet bak kjendis-TV-programmet «Rød Løper», som på kort tid har etablert seg som et av Norges mest sette web-TV-program med over én million visninger i uka i konkurranse med VGs nett-TV-program «Harm og Hegseth».

- TV-kjendisen er fortsatt viktig?

- Det som er utfordringen er at det er mer differensierte kjendiser om dagen. Det er forskjell på hvem som eldre og unge lesere definerer som kjendiser. Det ser vi godt på de unge som er veldig opptatt av reality, men det er ikke de eldre. Derfor er det nesten ikke reality-deltakere i bladet, sier Andersen.

- Du er enten papirkjendis eller digitalkjendis?

- Ja. Papirkjendisene følger det gamle TV-markedet og de kjendisene som rater godt på TV. Et eksempel her er Dag Erik Pedersen (programleder for «Mesternes Mester» på NRK1, red. anm.). Suksessen til Se og Hør er å ha de kjendisene som er aktuelle og ha eksklusive saker om dem også satser vi på reality-kjendisene på nett. Det er en bevisst strategi, sier Andersen.

Her kan se resultatene til Se og Hør, print og digitalt, siste regnskapsår. Alle tall MNOK.Tjener fortsatt godt med penger

Se og Hør 2019/2018 2018/2017 Endring i prosent
Omsetning 270 284 - 5
Driftsresultat* 69 72 - 5

Regnskapet viser et driftsresultat før konsernkostnader og avskrivninger. Aller Media har avvikende regnskapsår. 

Blitt markant færre i redaksjonen

Resultatet til Se og Hør endte i perioden 2018/2019 på snaue 70 millioner kroner, ned fire millioner kroner sammenlignet med tilsvarende fjorår.

- Gitt inntektsnedgangen på 13 millioner kroner så er det et bevis på at det jobbes ekstremt godt i Se og Hør, sier Ingrid Skogrand.

Det gir en resultatmargin på 25 prosent i Se og Hør før avskrivninger og andel av felleskostnader til konsern. Marginen på 25 prosent er den samme om en ser hele magasindivisjonen under ett.

- Det er en god margin og det sier noe om at forretningsmodellen vår fungerer. Vi har jobbet i mange år med å finne den beste organisasjonsmodellen. Hvor mange av ressursene skal du ha felles og hvor mye skal du ha lokalt i redaksjonene? Vi landet i motsetning til andre i dette markedet på å beholde mye ressurser lokalt i redaksjonene i KK, Se og Hør og Allers. Mye av nøkkelen her er å lage gode og dedikerte enheter, sier Skogrand.

Men selv om det fortsatt jobber journalister på de enkelte titlene, blir det stadig færre journalister også i Aller Medias redaksjoner. På bare noen år har antallet ansatte gått fra 108 i 2008 til i overkant av 30 redaksjonelle ansatte i Se og Hør.

- Digitalt så vokser vi i antall ansatte og har nesten doblet redaksjonen i forhold til når vi begynte, men vi kommer nok aldri til å ansette igjen på papir, sier Se og Hør-redaktøren.

- Når kommer tidspunktet der Se og Hør bare er på nett?

- Når vi ikke tjener penger lenger, så enkelt er det. Men det går over all forventning. Vi trykker to blader i uka og tjener penger på begge utgivelsene. Det er egentlig helt utrolig, sier Ulf André Andersen.

Selger ukeblader for nesten 500 millioner – Se og Hør står for over halvparten