Det norske Forbrukerrådet har gått sammen med forbrukerorganisasjoner i Danmark, Frankrike, Nederland, Spania, Hellas, Slovakia, Slovenia og Tsjekkia om å levere inn klage.

- Vi håper at gjennom mange klager mot Meta blir summen at de må endre måten de driver på. At de blir mer transparente i arbeidsmetodene sine, at de samler mindre data og driver mindre overvåking, sier Myrstad.

- Hvor mange ganger har dere tatt opp kampen med Meta nå?

-Det spørs hvordan man regner på det, men vår første klage var i 2010. Den gangen gikk det på deling av personverndata til tredjeparter. Vi har også klaget inn Whatsapp, som er eid av Meta, og så klaget vi dem inn i høst for «Si ja eller betal»-modellen de har innført og brudd på markedsføringsloven. Vi har en lang historikk, men også andre har klaget dem inn for ulike tjenester.

- Men  gjør det egentlig noe at de samler inn data på den måten de gjør nå?

- Ja. Det er problematisk på flere nivå. Det ene er at vi har regler som vi skal respektere – det er prinsipielt og juridisk problematisk. Det er det overordnede, sier Myrstad og fortsetter:

- I et demokratisk perspektiv kan det føre til valgmanipulasjon, men mer konkret for forbrukerne, så registrerer de og analyserer alles sårbarhet. Alle er sårbare for manipulasjon, noe som kan gi utslag.

Myrstad forklarer:

- Algoritmene har en tendens til å fremme innhold som er skadelig eller har negativ påvirkning på oss. Et eksempel er jenter som får økt innhold som pusher kroppspress og spiseforstyrrelser. Algoritmene holder dem på plattformen, og etter hvert blir det ekstreme innholdet intensivert. Det er mange avsløringer på akkurat dette de siste årene. Det har en opplagt negativ påvirkning på psyke og syn av verden.

Meta ønsker ikke å kommentere Forbrukerrådets nye klage, men viser til tidligere blogginnlegg der de hevder at abonnementet uten annonser samsvarer med retningslinjer gitt av EU-domstolen. De viser til at abonnementstjenesten er anerkjent av datatilsyn i Frankrike, Danmark og Tyskland.

Forbrukerrådet har altså levert sin klage til Datatilsynet. Til Kampanje bekrefter seksjonssjef for den internasjonale seksjonen i Datatilsynet, Tobias Judin, at de har mottatt klagen og at den skal oversendes til Irland.

- Siden Meta har sitt europeiske hovedkontor i Irland, er det det irske datatilsynet som behandler klager mot Meta. Derfor må vi videresende klagen til dem, og derfor kan vi heller ikke si noe om saksbehandlingstid. Saken ligger dessverre i Irlands hender, sier Judin.

- Hvor ofte har dere klagesaker om Meta på bordet?

- Vi mottar ofte tips og klagesaker mot Meta. De fleste klagesakene gjelder det spørsmål om innsyn og sletting i brukerprofiler, men vi får også mange henvendelser om Metas inngripende sporing og profilering av brukerne. Det er tydelig at dette er noe folk bryr seg som og som engasjerer.

- Risikerer Meta å få en bot for denne klagen?

- I teorien risikerer Meta bøter på opptil 4 prosent av global omsetning – et svimlende beløp. I praksis pleier imidlertid det irske datatilsynet å foreslå ganske lave bøter, som vi og de andre tilsynene typisk protesterer mot fordi de ikke vil ha noen avskrekkende effekt.

Bare i fjerde kvartal i fjor omsatte Meta for 40 milliarder dollar som i dagens kurs er i overkant av 420 milliarder norske kroner.

Selv om Meta kan få en astronomisk stor sum i bot, så tror ikke Judin at det er det Meta er mest bekymret for i en slik sak.

- Meta tjener pengene sine på våre data. Dersom saken ender med at Meta ikke får bruke dataene våre slik de vil, vil det ramme forretningsmodellen deres. Det vil ha en mye større effekt, sier han.