Selv om rapporten tar for seg innvandrertette byer i Oslo, tror Ljøstad at resultatene fra rapporten er overførbare til hele landet. 

- For mediene har en del grupper som er utenfor, og det er mange årsaker til det. Det koster penger å lese redaktørstyrte medier, og mange har gått til alternative medier og andre steder der de får dekket sitt informasjonsbehov. Vi er heldig i Norge som har høy lesing av våre aviser, samtidig er det en utfordring med en del grupper vi ikke når, erkjenner han. 

Her tror han at det å jobbe med unge mennesker er veien å gå, og trekker frem at Fædrelandsvennnen har bydd litt mer på seg selv og vært åpne om hvordan de jobber. 

- Vi har vært heldig med at vi har hentet inn flere unge i redaksjonen som angriper det på en ny og forfriskende måte. De lager TikTok-videoer om presseetiske dilemmaer og intervjuer hverandre. Det er en måte å få vekk en del av mytene vi må erkjenne at finnes, sier han.

I tillegg har avisen lagt en plan for videregående skoler som tar for seg medborgerskap, demokrati og hva troverdig journalistikk er.

- Det er det mest spennende prosjektet i Fædrelandsvennen, der 400 elever skal få tilgang til prosjektet, forteller Ljøstad. 

Han mener det første leddet med å gi elevene tilgang er enkelt, men påpeker at utfordringen ligger i hvordan avisen skal engasjere ungdommene og få dem til å benytte seg av tilgangen.

- Vi har hatt en pilot med seks videregående klasser for å lære hvordan vi får til det. Det har vært inspirerende og givende, og vi har fått god tro på det og har prøvd å få de til å skrive debattinnlegg, noe som er helt utenkelig å skrive til en redaktørstyrt avis, forteller han.

Ljøstad forteller om en 17 år gammel gutt som skrev et innlegg om hvordan det er å vokse opp med foreldre som ikke kan norsk, og hvor mye tid han brukte på å tilretttelegge for å forklare ting til foreldrene sine. 

- Den fikk vi god respons på og vi har nå ansatt fire unge journalister som skal jobbe på prosjektet i et år. Halvparten av tiden skal de være ute på skolene og resten av tiden brukes til å skrive saker som vi tror vil engasjere de unge. 

 Han tror at intiativet kan bidra til å endre unges medievaner.

- Og jeg håper at det smitter over på foreldrene også, sier han. 

Han legger også til at de har prøvd å få inn mer mangfold internt i redaksjonen. 

- Det har tidligere vært vanskelig utenfor Oslo, men nå har det løsnet. Det er mange flinke journalister som vil jobbe andre steder enn i NRK og VG, og det formidler journalistikk på andre områder, avslutter han. 

NJ-lederen, Dag Idar Tryggestad er enig i at det lenge har vært lettere å rekruttere flerkulturelle journalister i hovedstaden,

- Det er også opplagt at når man kommer ut i landet og har mindre redaksjoner, er det færre personer med flerkulturell bakgrunn, sier han og legger til:

- Vi må jobbe i enda større grad for å være representative. Det er utallige eksempler på at vi er altfor like, mener han. 

I likhet med Ljøstad er Tryggestad også overrasket over funnene i rapporten.

- Jeg hadde også tenkt at det står dårligere til, og ser samtidig at det blinker noen varsellamper. Vi må sette inn tiltak slik at vi ikke kommer på samme nivå som vi ser i Sverige, sier han. 

Tryggestad mener at det må settes ned større innsats i skolen og snakkes mer om betydningen av medienes rolle og ytringsfrihet.

- Det har blitt satt i gang en del tiltak som også mediebransjen står bak, men det er ikke godt nok koordinert, og har ikke den effekten det bør ha, sier han og understreker samtidig at mediene har gjort mye rundt åpenhet. 

- Men utfordringen til unge er at vi ikke publiserer på en måte som når de eller der de er, vedkjenner han. 

Tryggestad roser imidlertid Fædrelandsvennen for sitt skoleprosjekt.

- Det er viktig å gi tilgang. Jeg merker at vi får mer politisk tilslutning til det, gjennom pressestøtte ordninger for gratis medietilgang til unge grupper.  Veien inn til journalistikken er mye lengre i dag. Jeg håper vi får politisk flertall for utredning til å gi økt gratis tilgang, sier han. 

NJ-lederen mener det er avgjørende for å få ned antall nyhetsunnvikere. 

- Vi må levere på relevans, tilgjengelighet og plattform. Den tunge veien inn i dag er et hinder for enkelte målgrupper. Det er altfor kronglete, og vi mister for mange unge på veien. Det er kjernen i oppdraget å engasjere alle grupper og de som av ulike årsaker faller utenfor, mener han.