Snart skal norsk idrett hylle sine helter under idrettsgallaen. Folket kan stemme på «Årets navn». Blant de 18 kandidatene er syv av dem kvinner.  I likestillingsøyemed må det kunne sies å være innafor. Juryen har gjort en grundig jobb med å sørge for god balanse mellom kjønnene, og samtlige kandidater kan vise til imponerende resultater.

Men én ting skiller kandidatene markant: Eksponering.

Mens de aller fleste mannlige kandidatene konkurrerer i idretter som er ettertraktede medierettigheter, deltar de fleste kvinnene i idretter som har lite eller så godt som ingen medieeksponering. Håndballjentene er det hederlige unntaket.

Nylig så vi den kvinnelige skihoppeliten, deriblant norske Silje Opseth, bli gjemt bort under hoppuka i Østerrike, da de måtte konkurrere i en egen bakke fire timer unna herrenes tradisjonsrike festrenn i Innsbruck. TV-bildene blir ikke helt de samme med 1.000 på tribunen som med 21.000.

Heldigvis gjenspeiler ikke dette den generelle utviklingen som er i gang i internasjonal idrett. Kvinneidrett er nemlig i ferd med å bli big business. Det har TV-selskapene og næringslivet forstått.

En ny rapport fra analyseselskapet Nielsen viser at 84 prosent av alle såkalte «sportsfans» nå er interesserte i kvinneidretter, og at flere av de store kvinneturneringene har hatt en betydelig seervekst de siste årene. Ifølge analyseselskapet er det spesielt én ting som driver denne seerveksten: Økt eksponering.

Og med økt eksponering følger pengene.

Det er ennå langt igjen til målet, men store endringer er i gang og flere vil følge fortløpende.

Hør bare på følgende: Konkurransen mellom TV-kanalene og strømmeselskapene har økt betraktelig de siste årene, og appetitten på flere, nye og billigere rettigheter har vært stor. Medieaktørene, og spesielt strømmeaktørene, viser derfor flere kvinneidretter nå enn før. De viser også flere ligaer, turneringer og kamper i dag enn for et par år siden.

I USA ble nylig National Women's Soccer League solgt for historiske 240 millioner dollar for en fireårsperiode til CBS, ESPN, Prime Video og Scripps Sports. Avtalen er den største av sitt slag for kvinneidretter i markedet. I India ble nylig fem av de største lagene i Women’s Premier League Cricket til sammen kjøpt opp for svimlende 570 millioner dollar.

Interessen rundt kvinnenes historiske VM-hopp i skiflygning i Vikersund i fjor sier noe om potensialet for flere kvinneidretter også her i Norge. På det meste fulgte 350.000 norske TV-seere konkurransen. Det er mer enn en gjennomsnittlig norsk Eliteserien-kamp.

Årets Sponsor Insight-rapport viser at 43 prosent av norske sponsorer stiller krav til bærekraft i sponsoratene sine. 44 prosent vurderer om de skal stille krav i fremtidige sponsorat. Og når det er snakk om bærekraft i sponsorater, så har likestilling mellom kjønnene vært den viktigste verdien de to siste årene.

Da flere norske Toppserien-klubber i fjor endelig valgte å gå bort fra hvite shortser, etter ønske fra spillerne selv, kom overskrifter som «tar historisk mensen-grep». Min spådom er at årets overskrifter vil handle om pengene og maktkampene som inntar kvinneidretten. Og at flere norske sponsorer følger etter ledende norske sponsorer som Thon Hotels, Coop og LO, som inngår dedikerte samarbeid med idretten for å sørge for mer eksponering, økt kvalitet i trenerleddene og likebehandling når det kommer til premiepenger og goder for kvinnelige utøvere*. Da vil flere av oss kunne nikke anerkjennende også til neste års kvinnelige kandidater til «Årets navn» under Idrettsgallaen. 

*Coop, Thon Hotels og LO er i dag samarbeidspartnere med Like Muligheter.