Da jeg begynte med fallskjermhopping, sa Thor Jon, en kjent fallskjermhopper på Island, til meg: «Når du har åpnet fallskjermen, ikke se på gjerdet for da lander du på det. Se på stedet du VIL lande, ikke der du ikke vil lande.»

Det var gode råd, og jeg landet aldri på gjerdet (noe som ville vært veldig dumt). Dette rådet har jeg fulgt både i livet og næringslivet, og i den kulturen jeg ønsker å bygge i de selskapene jeg leder.

For hva er egentlig driveren på jobben?

Gleden ved å lykkes?

Eller frykten for å feile?

Gleden som gjør alt enklere, er samlende og inspirerende?

Eller frykten som er komplisert, isolerende og utmattende?

Man skulle tro svaret var innlysende.

Både glede og frykt kan pushe deg til å løse utfordringen eller problemet, men hvor du blir pushet som menneske eller selskap, det er er et annet spørsmål.

Jeg snakker av personlig og praktisk erfaring fra en rekke yrker og opplevelser gjennom 30 år, alt fra kommunikasjonsbransjen, til grunder-bedrifter, politikk og musikk- og underholdningsindustrien. Både som ansatt, og siden som leder for mange mennesker.

Aldri glemmer jeg den perioden da konstant ble minnet om alt som var dårlig, men aldri ble rost for det som var bra. Etter ett år klarte jeg ikke å gjøre noe som helst, all glede var borte. Tvilen og frykten hadde tatt over. Dette skjedde gradvis. Jeg visste ikke at jeg var i ferd med å drukne før jeg var blitt så redd for å feile at jeg ikke fikk puste.

Når (u)kulturen på arbeidsplassen er frykten for å feile, nøles det med å ta beslutninger. Ingen ivrer etter å hjelpe, du er redd for å få huden full og sjansene for en god problemløsing reduseres betydelig.

I en positiv og trygg kultur hvor gleden ved å lykkes er driveren, er ikke folk redde for å ta beslutninger, og de ønsker å være med på å løse oppgaven. Sannsynligheten for at problemet løses mye bedre øker betydelig.

Når fokuset alltid er på feilene, skapes en kultur som paradoksalt fører til at det er større sannsynlighet for at feil oppstår.

Folk og firmaer som drives av frykten for å feile gjør ingenting, det er den beste måten man kan unngå feil på. Som selvsagt er feil i seg selv. Selve angsten for å ikke takle oppgaven, forsterker sjansene for å ikke takle oppgaven. Eksamensangst er et kjent begrep. Den finnes på alt for mange arbeidsplasser.

Folk og firmaer som drives av gleden ved å lykkes, som elsker å takle problemer, er optimistiske og fryder seg ved å løse oppgaven. De sprer trygghet og entusiasme rundt seg, og dermed innovasjons-lyst og motivasjon.

Når du fokuserer på suksessen du ønsker deg, er det større sjanse for at du får den. Når du fokuserer på hvor du ikke vil ende opp - da er sjansen stor for å kræsje i gjerdet.

Det å bygge en kultur hvor alle er trygge på at det å feile er en del av livet, og en del av lærdommen for å oppnå suksess, er derfor kanskje den viktigste jobben en leder kan ha.

Kall det gjerne gledelseskultur.